Apollon: - Ser dagens kineser p? europeerne som imperialistiske overgripere?
Halvor Eifring, professor i kinesisk spr?k ved Institutt for ?steuropeiske og orientalske studier:- Jeg tror ikke dette er en vanlig oppfatning i dag. Men myndighetene er flinke til ? spille p? kinesiske f?lelser av ? v?re offer - n?r det passer dem. Kineserne, som har v?rt vant til ? se p? Midtens rike som verdens mest siviliserte samfunn, blir lett s?ret hvis verden ikke viser dem nok respekt. Jeg var ankom selv Kina dagen etter at NATO slapp den fatale bomben over Kinas ambassade i Beograd tidligere i ?r. I to uker handlet ikke kinesiske nyhetssendinger om annet enn dette. Ikke engang en begivenhet som at Boris Jeltsin avsatte statsminister Primakov i Kinas store naboland, fikk mer enn noen sekunders omtale.
Baisha Liu, universitetslektor i kinesisk ved Institutt for ?steuropeiske og orientalske studier:- Her ville jeg gjerne uttalt meg som kineser, men det er vanskelig, for min egen bakgrunn er spesiell: Jeg kommer opprinnelig fra Taiwan og hadde min oppvekst i USA f?r jeg som voksen kom til Europa. I Taiwan var det jo en grensel?s USA-beundring, som falt sammen med en generelt h?y vurdering av Vesten. Men jeg f?lger med i noen viktige aviser og magasiner fra Folkerepublikkenog har absolutt ikke inntrykk av at kinesere av i dag f?ler seg undertrykket av Europa.
Harald B?ckman, koordinator for "Nettverk for Stillehavsasia-studier", bokaktuell med Kunsten ? krige (se artikkel og bokanmeldekse ):- Hvis vi sammenlikner kinesernes f?lelser overfor Europa med hva nordmenn f?ler for Danmark - p? bakgrunn av den s?kalte 400-?rsnatten - er de antieuropeiske f?lelsene langt sterkere i Kina enn nordmennenes nag til Danmark. Det er naturlig, men det har v?rt en diskusjon i Kina om man ikke skal gj?re seg ferdige med det mentale oppgj?ret med Europa. Kanskje, blir det sagt, skulle man finne en annen forklaring p? sine problemer enn den vestlige imperialismen. Under opptakten til den s?kalte "tilbakef?ringen" av den britiske kronkolonien Hong Kong i 1997- som var et bevegende ?yeblikk for de fleste kinesere - ble det for eksempel produsert en sv?rt p?kostet ny film om Opiumskrigen (1839-42), som ga en mer edruelig framstilling av det faktiske, historiske forl?pet enn tidligere versjoner jeg har sett.. Likevel hersker det for tiden hersker en meget nasjonalistisk retorikk i Kina, som fikk rikelig n?ring under Beograd-bombingen i ?r.
Apollon: - Framst?r Europa som annerledes enn USA i Kina?
Eifring: - Ja, utvilsomt. I nyhetssendingene om Beograd-ambassaden het det hele tiden at ugjerningen var beg?tt av "NATO under ledelse av USA". Dette med USA som hovedskyldig, er sv?rt viktig i kinesisk propaganda. Det har med utenrikspolitikk ? gj?re: Kineserne ?nsker ikke et ener?dende USA og vil gjerne ha Europa som en motvekt. Men det har ogs? en psykologisk side: USA har lenge v?rt mye mer direkte enn Europa i sin kritikk av Kina, blant annet gjennom det mange kinesere oppfatter som et evig mas om menneskerettigheter av vestlig st?pning. Slikt s?rer.
Liu: - Ja, og her tror jeg respekten for Europa er ?kt parallelt med motviljen mot USA de siste ti ?rene. Det USA-st?ttede Taiwan, samt Korea- og Vietnamkrigene, er begivenheter fra den n?re historien som ligger lenger fremme i bevisstheten enn eldre europeisk kolonialisme, og her er det USA som er skurken. Lenge var USA likevel det landet alle kinesere dr?mte om ? reise til en vakker dag. Jeg tror ikke den dr?mmen er s? s?t lenger, etter at mange kinesere faktisk har f?tt et mer realistisk bilde av hvordan livet kan arte seg i USA. Europa har hatt rykte p? seg for ? ha langt bedre velferdsordninger, men ogs? i et land som Norge, er mange kinesere blitt skuffet: De kom hit med h?y utdanning, men endte opp med jobber som ikke hadde noe med utdanningen ? gj?re, eller som i alle fall har lav prestisje. Slikt setter sitt preg p? oppfatningen av b?de USA og Europa.
B?ckman: - Som Eifring er inne p?, er det Kinas store utenrikspolitiske strategi ? motarbeide en "unipolar" verden. Man vil alts? ha flere poler enn USA. Tidligere snakket kineserne om "Vesten", n? skilles det stadig tydeligere mellom Europa og USA. Tvisynet overfor USA er ellers ikke bare psykologisk og utenrikspolitisk betinget. P? den ene siden ser man ned p? Amerika, som man mener mangler historie og kultur. P? den andre siden behersker USA verdens aller fremste teknologi, og dette vekker kinesernes beundring.
Apollon: - Er Europa viktig for kineserne?
Eifring: - Nettopp som motvekt til USA er Europa helt sentral. Innf?ringen av euroen ble for eksempel oppfattet som sv?rt viktig i Kina. Men det paradoksale er alts? at det forhatte USA for ambisi?se kinesere framst?r som selve mulighetenes land. Europa er bare en eventuell mellomstasjon p? veien for mange av dem som vil ut og fram.
Liu: - Europa oppfattes - igjen i motsetning til USA - som rikt p? historie, kultur, dannelse - og natur. Kinesere som f?lger med, er sv?rt opptatt av europeisk mote, design og vinkultur.. I et blad jeg fikk forleden, lokkes kineserne til Norden omtrent slik: Du har opplevd Vest-Europas raffinement, S?r-Europas varme og ?st-Europas skj?nnhet (her tenkes det p? vakre byer som Praha og slikt). Men bildet er ikke komplett f?r du har v?rt i det naturskj?nne Norden!
B?ckman: - Jeg er enig i at kineserne viser en ganske sl?ende beundring for europeisk kultur, og jeg opplevde noe pussig da jeg var i Beijing tidligere i h?st. Da feiret Kina overtakelsen av den gamle portugisiske kolonien Macao med en kjempekonsert. Den ble avrundet med tre arier fra vestlige operaer. Disse ble sunget av tre mannlige kinesiske operasangere helt etter m?nster fra "de tre store" - Careras, Domingo og Pavarotti. Jeg er usikker p? hvordan vi skal forst? dette: Ville man vise at kinesere kan gj?re det like godt som europeere eller var det en gest for ? vise kulturell ?penhet?