Nettsider med emneord ?astronomi?
"Fysikken og fenomenene som er langt borte fra det vi opplever i v?r daglige tilv?relse, er det som fascinerer meg mest med astronomi", sier Edvarda Harnes, som fullf?rte mastergraden v?ren 2023.
.jpg?alt=listing)
– Det mest fascinerende med astronomi er at vi mennesker, som ikke bor p? noe spesielt sted i universet, har funnet ut hvordan vi kan l?re om dets enorme st?rrelse og utvikling.
– Det som fascinerer meg mest med astronomi er hele sammensetningen, fordi det gir en dypere forst?else av verden v?r, forteller Mats Ola Sand.
– Hva kan v?re mer spennende enn ? avdekke virkelighetens natur ved ? studere universets innhold? Det finnes ikke noe annet vitenskapsfelt som forsker p? noe s? grunnleggende som selve universet, sier Nils-Ole Stutzer entusiastisk.
– Nattehimmelen er s? mye vakrere n?r du begynner ? forst? fysikken bak lyset som n?r oss fra fjerne objekter, sier Jessie Warraich.
– Hva kan v?re mer spennende enn ? avdekke virkelighetens natur ved ? studere universets innhold? Det finnes ikke noe annet vitenskapsfelt som forsker p? noe s? grunnleggende som selve universet, sier Nils-Ole Stutzer entusiastisk.
– Det mest fascinerende med astronomi er at vi mennesker, som ikke bor p? noe spesielt sted i universet, har funnet ut hvordan vi kan l?re om dets enorme st?rrelse og utvikling.
– Det som fascinerer meg mest med astronomi er hele sammensetningen, fordi det gir en dypere forst?else av verden v?r, forteller Mats Ola Sand.
– Nattehimmelen er s? mye vakrere n?r du begynner ? forst? fysikken bak lyset som n?r oss fra fjerne objekter, sier Jessie Warraich.
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-m?ner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar p? solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enest?ende muligheter til ? trenge inn i ?rom-materien?. Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan v?re avgj?rende for forst?elsen av det n?re verdensrom.
Sola har gjort livet v?rt lysare i millionar av ?r. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for ? skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus p? Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
Hallingdal for 650 millioner ?r siden. En gigantisk meteoritt sl?r plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake st?r et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende s?r i et livl?st landskap.
Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ? hevde dette. I klimadebatten er det overraskende f? som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer b?de i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning p? klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
I foreg?ende nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt v?r artikkel ?Kritisk sollys p? klimadebatten?. Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg p? materiale som aldri har v?rt skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller p? noen faglige oppklaringer.
En rekke kjente, men ogs? ukjente molekyler er de siste ?rene funnet i verdensrommet. 澳门葡京手机版app下载en p? universets kjemi kan ogs? bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn p? Jorden.
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller sp?rsm?l ved tesen om at klimaforandringene p? Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
Matematikere ved Universitetet i Oslo har n? laget en matematisk modell for tidevannsstr?mmer som kobles med elektroniske sj?kart. Dette kan ?ke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
Professor Trygve Helgaker ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, fikk fredag 1. september tildelt universitetets forskningspris. Overrekkelsen skjedde tradisjonen tro p? universitetets ?rsfest. Professor Kari Vogt fikk formidlingsprisen og prisen for godt l?ringsmilj? ble tildelt Gründerskolen.