Nettsider med emneord ?Systematisk botanikk?

Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linn¨¦ likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker p? om soppen tilh?rte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter p? Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.

Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank p? T?yen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.

Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om ?ret. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens f?rste drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.

Blomsterelskarane kan gle seg. Ved ny?rsleitet kjem den f?rste nasjonale floraen p? ti ?r ut. Sidan den siste utg?va kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har f?rt til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.

Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer p? tundraen langs Lena-elven i Sibir.

I ?tte m?neder trosset Charlotte Sletten Bjor? slanger, gev?rmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for ? samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.

Temperatur?kningen p? Svalbard kan f?re til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved ? studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene p? Svalbard er det mulig ? sp? hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.

Frem til i dag har botanikerne trodd at det bare fantes 2000 blomsterarter i Arktis. N? viser det seg at tallet kanskje er s? h?yt som to millioner.

Mildt og fuktig h?stklima f?rer til mer mose i skogbunnen. Det kan skade tilveksten av nye grantr?r og f?re til betydelige ?konomiske tap for skogbruket.

Somrene 1907 og 1908 streifet Hanna Resvoll-Holmsen rundt p? Svalbard alene med telt, botanis¨¦rkasse og utstyr for fargefotografering. Senere ble pionerbotanikeren ansatt ved Universitetet i Oslo og en markant milj?vernforkjemper. N? har ¡±gr?nnstr?mpen¡± f?tt sin biografi.

Nedbeitingen av Finnmarksvidda har f?rt til en ?kologisk katastrofe. De hardest rammete omr?dene er allerede ?rken. Bare nedlegging av reindriften i femti til hundre ?r kan redde landets st?rste villmark.

En rekke av v?re fremste fagfolk har medvirket til dette gedigne verket om norsk botanisk historie. Det vil utvilsomt bli et nyttig oppslagsverk b?de for leg og l?rd.

Korsblomsten har et s? uvanlig slektstre at ingen vitenskapelige tidsskrifter vil ha det p? trykk. Det medf?rer at forskningen st?r p? stedet hvil, og at mange forskere andre steder i verden gir opp n?r de f?r de samme uventede resultatene.

Botanikere vil samle inn fr? fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest ? finne, ble samlet inn i fjor. N? gjenst?r de 120 vanskeligste artene.

Den nye inndelingen i 117 naturtyper gj?r det lettere ? beskrive naturmangfoldet i Norge. N?r forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.

DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har ogs? avdekket et langt st?rre soppmangfold under bakken. N? m? alle soppb?kene skrives om.