Nettsider med emneord ?Nordisk kulturvitenskap?

Da dr.philos. ?rnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigs?rene, hendte det at informantene ikke f?lte seg helt vel. Glemselens sl?r hadde lagt seg over r?de faner, gamle kampsanger, folkem?ter og Sovjet-tro agitasjon. Og s? kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.

Som arkeolog graver Brit Solli fram historier om et annet folkeslag i en annen verden, ikke historien om v?re forfedre. Hun er redd for at den statlige holdningen til arkeologi kan f?re til ?kende frykt for det som er fremmed.

Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til ? v?re like aktuell i dag som for 50 eller 100 ?r siden. Uenighet oppst?r p? flere plan, og s?rlig i m?tet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var p? 1800-tallet eller f?r.

Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norr?ne guder, men noen okser f?r navn etter moren.

Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de f?rreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer p? attenhundretallet.

Den samiske fortellertradisjonen er en ut?mmelig kilde for ? f? innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var f?r norske misjon?rer begynte ? formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.

Dei fleste norske etternamna er gardsnamn. Namneforskarar lurer no p? kor sterkt etternamnet knyter oss til garden, og om identiteten blir svekka viss gardsnamnet f?r ei moderne spr?kdrakt.