Stedsnavn - til lede og glede

Margit Harsson

P? Ringerike bor ei kvinne som heter Torunn Aschim. Etternavnet sitt fikk Torunn for 25 ?r siden da hun giftet seg med Torleiv. Torleiv Aschim fikk sitt etternavn ved f?dselen, for faren hans het Jakob Aschim. Jakob ble ogs? f?dt med sitt etternavn, men faren hans igjen kalte seg Aschim fordi han bodde p? g?rden Askjum i Brandbu. Etternavnet Aschim, eller rettere slektsnavnet fordi det n? g?r i arv fra generasjon til generasjon, har derfor opphav i et g?rdsnavn.

Som slektsnavn er Aschim knapt 100 ?r gammelt. I 1923 fikk vi i Norge v?r f?rste lov om personnavn. Loven bestemte at alle barn fra f?dselen skulle ha et slektsnavn, dvs. etternavn som gikk i arv fra far til barn. F?r 1923 var det ikke s? vanlig ? bruke slektsnavn. S?rlig var dette tilfellet p? landsbygda, der etternavnet ofte fungerte som adresse og fortalte hvor du bodde og ikke hvem du var s?nn eller datter til. Hvis for eksempel Ola Vik flyttet til g?rden Berg, ja, s? kalte Ola seg etter flytting for Ola Berg.

I Norge er g?rdsnavn sv?rt vanlige som slektsnavn, og det er mange slektsnavn som er oppst?tt p? samme m?te som navnet Aschim.

Vik eller Wiig?

I eksemplet ovenfor skrives slektsnavnet Aschim og g?rdsnavnet Askjum. Hvordan en familie ?nsker ? skrive sitt slektsnavn, er langt p? vei en privatsak. Noen regler fins det, men de gjelder helst valg av slektsnavn og ikke skrivem?te. Dette har f?rt til at g?rdsnavn som blir slektsnavn, skrives p? forskjellige m?ter. I telefonkatalogen vil du finne at g?rdsnavnet Vik som slektsnavn ogs? er skrevet Vig, Viig, Viik, Vick, Wick, Wig, Wieg, Wiek, Wiig, Wiik eller Wik. Det er mange g?rder i Norge som heter Vik, og det ville bli ganske upraktisk om det p? postkontor, vegskilt og kart sto Wiig, Vig eller Wiig, alt etter hva den enkelte familie med slektsnavnet m?tte ?nske.

Dette er en av grunnene til at vi fikk Lov om stadnamn i 1990. Den gir regler for hvordan stedsnavn i offentlig bruk skal skrives (se faktaramme p? side 18). Lov om stadnamn har ogs? et annet siktem?l. I forarbeidet til loven understrekes det at gamle stedsnavn gir oss kunnskap om tidligere tiders liv, arbeid, spr?k og tenkem?te. S?rlig g?rdsnavn er b?rere av gammel tradisjon og derfor en s? viktig del av lokalmilj?et at det er ?nskelig med offentlig vern (Ot.prp. nr. 66 198889).

Et godt eksempel p? slik tenke-m?te fra v?r tid er det som skjedde ved planlegging av storflyplass p? Gardermoen. I den anledning ble det opprettet et kulturminneprosjekt, og det har blant annet resultert i systematisk innsamling av stedsnavn i kommunene Nannestad og Ullensaker.

Ei navnehistorie

Det kan synes underlig at vi trenger en egen lov til ? regulere skrivem?ten av stedsnavn. Men g?r vi bakover i tid, blir dette mer forst?elig.

Slektsnavnet Aschim er som nevnt knapt 100 ?r gammelt, men som g?rdsnavn er det mye eldre. Navnets opphavlige form er Askheimr, sammensatt av orda ask (trenavnet) og heimr, og betyr `staden (heimen) der det vokser ask'. I Norge kjenner vi ca. 1000 gamle g?rder som har navn sammensatt med ordet -heim. Mange av disse heim-g?rdene ble rydda i de f?rste hundre?ra etter Kristi f?dsel. G?rden Askjum i Brandbu er sannsynlig rydda i denne perioden og kan v?re bortimot 2000 ?r gammel.

Ethvert navn forteller noe om sin samtid. Navn er komprimert tekst, og en navnegransker fors?ker ? dekode og forklare denne teksten. Det betyr ikke bare ? finne ut hvilke ord et navn er sammensatt av, men ogs? ? forklare den videre sammenhengen mellom navnet og g?rden. Da Askheimr oppsto som g?rdsnavn i Brandbu, var det som resultat av den tidas ?navnemote?. Det var som nevnt mange norske g?rder som i samme periode fikk navn p? -heim. Og da det p? eller ved g?rden vokste ask, oppsto navnet nesten av seg selv. Det m?tte bli Askheimr.

Navnet Askheimr i Brandbu ble s? tatt i bruk lenge f?r vi hadde et skriftspr?k. I mange hundre ?r levde det bare i muntlig tale. N?r vi f?rste gang m?ter navnet i skriftlig form, er det bortimot 1000 ?r gammelt. I ca. 1250 er navnet skrevet Askeim (i den eldste sagaen om Olav den hellige). I senere kilder blir navnet skrevet Askim (1529), Askom (1578), Aschem (1604) og Aschim (1667 og 1723).

I eldre kilder er g?rdsnavnet Askheimr skrevet p? ulike m?ter. Dette gjelder de fleste gamle g?rdsnavn med belegg i eldre kilder som jordeb?ker, manntall og matrikler. Navnas skriftformer gjennom tidene kan derfor fortelle oss en del om norsk skrifthistorie.

Litt skrifthistorie

Fra 1200- og 1300-tallet har vi en del stedsnavn i sagaene. Det var ingen fast rettskriving p? den tida, men det var forholdsvis godt samsvar mellom skrift og tale. Det betyr at navneformer i sagaene kan reflektere samtidas uttale. Navneforma Askeim fra ca. 1250 forteller oss at h i heim er falt bort i uttalen, s? noe har navnet endra seg i l?pet av de hundre?ra det har v?rt i muntlig bruk. Men fremdeles er sammenhengen med en mer opphavlig form Askheimr lett ? se.

Med reformasjonen fikk vi dansk rettskriving som b?de da og i hundre?ra etter var inkonsekvent og uten faste skriveregler. Det var ?moderne? med overfl?dige bokstaver, og vanlige ord kunne skrives p? ulike m?ter. Et godt eksempel er ordet vik, som fikk former som vig, wig, vigh osv. Dette preger ogs? navneformene. Samme stedsnavn ble skrevet p? flere m?ter, slik som vist ovenfor: Askom, Aschem og Aschim. Vi kan ikke stole p? disse navneformene n?r det gjelder uttalen av navnet.

Etter 1814 vokste interessen for det som var ?ekte norsk?. Stedsnavna var jo i h?y grad norske, og det ble etter hvert et ?nske om ? fornorske skriftformene som ofte var i strid b?de med lokal uttale og opphavlig form. Spr?kforskere kunne karakterisere navneformer som ?feilaktige og holdningsl?se? (Oluf Rygh). Dette f?rte til at Stortinget i 1878 oppnevnte en kommisjon som skulle foresl? nye skriftformer for g?rdsnavna i matrikkelen som da var under revisjon. Arbeidet til denne kommisjonen ble et viktig skritt p? vegen mot fornorsking av stedsnavna, ei fornorsking som etter manges mening enn? ikke er helt fullf?rt.

Fra Askheimr til ... ?

G?rdsnavnet i Brandbu skrives i dag Askjum, og lokal uttale er

/"aom/ (er lik framlyden i skjule og ski). Ordet -heim forekommer som nevnt i ca.1000 gamle g?rdsnavn, og uttalen varierer i dag mellom -om, -?m, -em, -?m og

-eim. Hvis vi her skulle akseptere at skriftform er lik uttaleform, ville vi ikke ta hensyn til prinsippet om nasjonal enhet for et vanlig ord som -heim. Ordet -heim er i gamle stedsnavn ofte skrevet -um (S?r-um Skaugum Modum). Dette forklarer skriftforma Askjum. Men unntak fins det, som kommunenavnet Askim i ?stfold, lokalt uttalt /"a?m/. Disse eksemplene skulle vise at det kan v?re ganske vanskelig ? normere stedsnavn.

Hvorfor er det s? vanskelig?

P? slutten av 1800-tallet fikk vi i Norge allmenn lese- og skrivekunnskap. Hver enkelt person kunne b?de skrive og lese et navn, og fra da av kan vi g? ut fra at skriftformer p?virker uttalen av stedsnavna. Ved mange navn blir det derfor en konflikt mellom genuin uttale som bygger p? muntlig tradisjon og uttale som bygger p? skriftformer.

Vi fikk ogs? etter hvert to skriftspr?k, og det vokste fram ulike syn p? hva som var ?fint? og ?stygt? b?de i tale og skrift. Denne spr?ksituasjonen preger fortsatt en del diskusjoner om navneformer.

For publikum er det ofte ikke noe klart skille mellom slektsnavn (etternavn) og stedsnavn. En vanlig konfliktsituasjon er at en familie ?nsker sitt slektsnavn p? offentlige kart, veiskilt osv. De vil i stedet for Vik, Fjell og Krok ha Vig, Fjeld og Krogh, det vil si danske skriftformer fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Slike skriftformer har ofte h?y status.

Som fagmilj? mottar vi ofte sp?rsm?l om stedsnavn, og ikke sjelden gjelder sp?rsm?lene misn?ye med skrivem?te. Da kan det forekomme kraftuttrykk som ?fanatisk nynorsktilhenger? og ?forskere finner ut ting fra steinalderen?. Dette viser at folk har sterke f?lelser knyttet til skrivem?ten av navn. Det viser ogs? hvor viktig det er ? skape forst?else og aksept for at norske g?rdsnavn kan ha v?rt navn p? samme g?rd helt fra romertid, og dermed er kulturminner som fremdeles er i bruk og fungerer p? samme m?te som de gjorde for 2000 ?r siden.