English version of this page

R?dgiver i Milj?direktoratet

Vilde Camilla Mel?, r?dgiver i Milj?direktoratet oppfordrer alle studenter til ? t?rre ? s?ke! Hennes erfaring fra Milj?direktoratet viser hvordan samfunns?konomi kan anvendes i arbeidet med klimatiltak i jordbrukssektoren. 

Bildet kan inneholde: person, hake, kinn, ansiktsh?r, ?yenbryn.

Foto: Milj?direktoratet

Hva g?r jobben din ut p??

Jeg jobber med klimatiltak i jordbrukssektoren. Det inneb?rer ? lese forskning p? tiltak som kan redusere utslippene fra jordbruket, gj?re tiltaksanalyser, vurdere barrierer, mulige virkemidler og beregne effekt av virkemidler og metodeutvikling. En del av arbeidet er ? beregne utslippsreduksjonspotensialet for disse klimatiltakene hvor vi i stor grad bruker modellapparatet til det norske utslippsregnskapet.

Hva er det mest spennende med jobben din?

For meg er det mest spennende med jobben at jeg b?de f?r lese forskningen og detaljene samtidig som at jeg f?r jobbe med hvordan disse tiltakene settes til liv. Det er kombinasjonen med at jeg f?r jobbe med ? lese forskning og detaljer, kombinert med ? f? l?fte blikket for ? se helheten. Det er mye engasjement og faglig kompetanse fra ulike omr?der blant mine kollegaer, s? jeg l?rer utrolig mye nytt fra andre fagomr?der.

Hvordan f?r du bruk for utdannelsen din i jobben?

Samfunns?konomiutdanningen er veldig nyttig inn i virkemiddelvurderinger jeg gj?r i jobben min, det er en kompetanse som man som samfunns?konom lett kan tenke er en allmenn kompetanse, men hvor v?rt fag har en del nyttige verkt?y. Utover det har jeg stor nytte fra utdanningen ved at jeg er trygg p? tall og beregninger. Det ? skrive en masteroppgave i samfunns?konomi har v?rt enormt nyttig. F?r masteroppgaven var ofte forutsetningene og antagelsen en del av oppgaveteksten. Masteroppgaven var f?rste gang jeg m?tte sette forutsetningene selv, gj?re antagelser, vurdere om de er rimelig og skrive det ut. Jeg husker at det var krevende og skummelt, men jeg har veldig stor nytte av det i jobben.

Hvordan er en typisk dag p? jobben?

En typisk dag p? jobben er en god blanding av ? gj?re beregninger i exel, lese forskning, skrive rapporter og m?ter med kollegaer i Milj?direktoratet og i Landbruksdirektoratet. Mine arbeidsoppgaver best?r av st?rre prosjekter med lang tidsfrist og en del oppdrag med korte frister, s? arbeidsoppgavene er veldig varierte. 

Hvordan fikk du jobben?

I forbindelse med internshipfaget p? masterprogrammet var jeg praktikant i Milj??konomiseksjonen i Milj?direktoratet. Fordi jeg kommer fra g?rd og har jobbet mye sesong i jordbruket, ble jeg satt p? et prosjekt om klimatiltak i jordbruket. Jeg trivdes veldig godt der og det var da jeg fikk ?ynene opp for Milj?direktoratet som en relevant arbeidsplass. Da jeg skrev masteroppgaven s?kte jeg p? veldig mange ulike jobber i Milj?direktoratet, men det var f?rst da det kom et vikariat i Klimaavdelingen p? klima og jordbruk, med utlysningstekst som etterlyste kompetanse p? tall og beregninger, at jeg fikk jobben. Etter et halvt ?r, veldig tilfeldig, ble det en ledig fast stilling i min seksjon som jeg n? har. 

Hva er ditt beste tips til andre studenter som ?nsker din type jobb?

F?rst og fremst, t?rr ? s?ke. Jeg husker at jeg ikke hadde tenkt ? s?ke intership fordi jeg tenkte at jeg uansett ikke ville f? det, heldigvis ble jeg overtalt i siste liten til ? s?ke. Jeg tror det er ganske vanlig ? tenke s?nn. Men husk, det er en god blanding av kompetanse, timing og hvem andre som har s?kt for ? lande en jobb som nyutdannet. Noen ganger er det kompetanse og interesse kombinert med samfunns?konomi utdanningen som gj?r at man stikker seg ut i bunken, s? husk ? dra frem det.

Vilde vant V?g ? vite-prisen i 2024, les mer her; V?g ? vite-pris for masteroppgave om biodrivstoff og matsikkerhet

Vilde Camilla Mel?

Studieprogram: Economics master : Environmental-, Resource- and Development Economics
Fullf?rt grad: 2024
Stillingstittel: R?dgiver
Arbeidsgiver: Milj?direktoratet, Klimaavdelingen, Seksjon for Utslippsregnskap og Arealbruk

Publisert 30. okt. 2025 - Sist endret 30. okt. 2025