Hvorfor velge dette programmet?

Hvorfor velge rettsvitenskap?

Er du opptatt av rett og galt, rettferdighet og rettigheter? Er du samfunnsengasjert og opptatt av hva som skjer i verden rundt deg? Da kan rettsvitenskap v?re noe for deg.

Studiet vil gi deg en innsikt i rettsreglenes betydning for hvordan samfunnet er organisert, og gi deg verkt?yene til ? l?se juridiske problemstillinger gjennom tolkning og analyse.

Juristutdannelsen er et profesjonsstudium. Samtidig er studiet en akademisk utdannelse. Det stiller krav til og opp?ver din evne til en akademisk tiln?rming; du skal v?re kritisk, objektiv og selvstendig n?r du behandler juridiske problemstillinger.

Juristutdannelsen gir deg mulighet til ? spesialisere deg innenfor forskjellige rettsomr?der og til ? kombinere jus med andre fag.

Studiemilj?

Det juridiske fakultet har en rekke studentforeninger som tilbyr et vidt spekter av faglige og sosiale arrangementer. Er du interessert i alt fra korsang til finans, finnes det en forening for deg. I l?pet av ?ret arrangeres det skitur til Gol, hytteturer, utenlandsturer, faglige seminarer og forelesninger, revy, prosedyrekonkurranse, festivaler, debattsport, bedriftsbes?k, sportslige aktiviteter og mye mer.

Det juridiske fakultet kan ogs? skilte med egen festival. Studentene st?r ogs? bak to tidsskrifter som utgis flere ganger hvert semester.

Les mer om livet rundt studiene

Det juridiske fakultet p? Facebook

Utveksling

Du kan reise p? utveksling etter at du har fullf?rt 3. studie?r. Det juridiske fakultet har en rekke utvekslingsavtaler med universiteter i Europa, Australia, USA.

Les mer om utveksling

Videre jobb og utdanning

Studiet kvalifiserer deg til juridiske profesjoner som advokat, dommer og politijurist.

Jurister forbindes ofte med disse rollene, men jurister finnes overalt i samfunnet og opptrer i mange forskjellige situasjoner og roller; i organisasjoner, i offentlig forvaltning, i mediene og ikke sjeldent i lederposisjoner i offentlig og privat virksomhet.

Les mer om videre jobb og utdanning

Hva l?rer du?

L?ringsm?l og l?ringsutbytte

Studiet er og en akademisk utdannelse. Det stiller krav til og opp?ver din evne til en akademisk tiln?rming; du skal v?re kritisk, objektiv og selvstendig n?r du behandler juridiske problemstillinger.Juristutdannelsen gir deg mulighet til ? spesialisere deg innenfor forskjellige rettsomr?der og til ? kombinere jus med andre fag. Du bestemmer alts? i noen grad selv hva du l?rer, slik at dine ferdigheter og din kompetanse kan tilpasses dine egne yrkesambisjoner og akademiske preferanser.

Ved gjennomf?rt studium skal du ha f?lgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten skal ha:

• Avansert kunnskap om juridisk metode, herunder internasjonale aspekter? 

• Inng?ende kunnskap om retten p? de fagomr?der som omfattes av studiet? 

• God kunnskap om sammenhengen mellom internasjonal og nasjonal rett? 

• God kunnskap om de verdiene som ligger til grunn for retten? 

• God kunnskap om vekselvirkningen mellom rett og samfunn? 

• God kunnskap om retten i et historisk perspektiv? 

• God kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet? 

• Spesialisert kunnskap innen fagomr?der som dekkes av masteroppgaven? 

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne anvende juridisk metode til ? analysere, dr?fte og ta standpunkt til rettslige problemstillinger p? en kritisk, selvstendig og etisk m?te. Dette inneb?rer ? kunne:  

• Identifisere rettslige problemstillinger i et saksforhold? 
• Dr?fte og l?se konkrete rettssp?rsm?l, b?de selvstendig og i 澳门葡京手机版app下载 med andre, ogs? p? ukjente rettsomr?der? 
• Argumentere skriftlig og muntlig for et rettslig standpunkt p? en tydelig og presis m?te? 
• Utrede rettsreglene innen ulike rettsomr?der? 
• Bidra til ? utforme lovforslag, avtaler, vedtekter og andre juridiske dokumenter? 
• Vurdere kvaliteten p? rettslige resonnementer og juridiske dokumenter
• Foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene? 
• Skrive akademiske tekster av ulik lengde med god bruk av vitenskapelig metode og i tr?d med forskningsetiske normer? 

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne bruke de juridiske kunnskapene og ferdighetene p? selvstendig vis til ?:

• L?se nye problemer og bidra til nytenking i en rettslig sammenheng? 

• Forst? og vurdere sammenhenger mellom jussen og samfunnet, herunder rettens plass i styring av en b?rekraftig samfunnsutvikling, teknologiens betydning for retten og jussens betydning for mangfold, likestilling og inkludering? 

• Reflektere over jussens forhold til andre fag? 

• Identifisere etiske og yrkesetiske problemstillinger relatert til jussen og h?ndtere disse p? en forsvarlig m?te? 

• Samarbeide med jurister og tverrfaglig med andre profesjoner om rettslige problemstillinger? 

• Formidle juridiske resonnementer til jurister, andre profesjoner og allmennheten? 

• Fremme rett og rettferdighet? 

Juss og etikk

Jurister skal alltid legge til grunn h?ye etiske standarder og de skal kjenne og f?lge normene for faglig og akademisk redelighet. Gode jurister skal ha s? vel menneskelige som faglige ferdigheter. Gjennom studiet vil du f? kunnskap om forholdet mellom jussen og samfunnet, om reglers virkning og utvikling. Utdannelsen gir deg store muligheter til ? p?virke andre menneskers tilv?relse og til ? delta i utforming av samfunnet. Med dette f?lger et stort ansvar.

Kandidatl?ftet fra 1736 trykkes p? vitnem?let og er en rettesnor for alle jurister:

"Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retf?rdighed, mindre raade nogen til uforn?den Tr?tte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idr?t."

M?lgruppe for programmet

Jurister deltar i l?sningen av mange viktige samfunnsoppgaver. M?let for studieprogrammet er at de ferdige kandidatene skal ha solid grunnlag for ? ut?ve mange yrker. Jurister trengs i de tradisjonelle juridiske profesjoner innenfor justissektoren som dommmere, advokater, i p?talemyndigheten og i offentlig forvaltning. Jurister arbeider ogs? i n?ringslivet, i h?yere utdanning og forskning,  i offentlige og private organisasjoner, i inn- og utland.  M?lgruppen for studieprogrammet er derfor personer som ?nsker ? g? inn i disse rollene. Juridisk kompetanse er etterspurt ogs? i en rekke andre yrker.

S?knadsfrist og opptak

Det er opptak til dette studiet ¨¦n gang i ?ret.

• S?knadsfrist: 15. april (1. mars for noen s?kergrupper).

Studieprogrammet har oppstart b?de h?st (august) og v?r (januar). Det finnes to forskjellige s?knadskoder; ¨¦n for oppstart h?st og ¨¦n for oppstart v?r.

Du s?ker gjennom Samordna opptak

Studiekode

Studieplasser

Opptakskrav

Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.

S?kere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 ?r eller eldre, kan s?ke om opptak p? grunnlag av realkompetanse.

Rangering av s?kere

Kvalifiserte s?kere rangeres etter poeng.

Kvalifiserte s?kere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede s?kere ved hjelp av en skj?nnsmessig vurdering, jf. ¡ì 7-12 i forskrift om opptak til h?gare utdanning.

Poenggrenser i 2024

• Kvote for f?rstegangsvitnem?l: 56,4 (h?st) og 55,1 (v?r)
• Ordin?r kvote: 64,5 (h?st) og 63,3 (v?r)

Poenggrensen er den laveste poengsummen som ga tilbud i forrige opptak til studiet. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i neste opptak.

Godkjenning av tidligere utdanning

Oppbygging og gjennomf?ring

Master i rettsvitenskap best?r av:

• Obligatoriske emner (190 studiepoeng)
• Ex.phil (10 studiepoeng) og Ex.fac (10 studiepoeng)
• Valgfritt juridisk emne, bachelorniv? (10 studiepoeng)
• Perspektivemne (semi-obligatorisk) (10 studiepoeng)
• Valgfrie juridiske emner, masterniv? (40 eller 10 studiepoeng, avhengig av omfang p? masteroppgave)
• Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng).

Oppbygging av studiet

V?ren 2024 blir det endringer p? 4. studie?r (7.semester). Under ser du studiel?pstabell f?r og etter endring.

Les mer om endring p? 4. studie?r

Se studiel?p

10. semester

JUR5030 ¨C Masteroppgave

9. semester

Valgemner og valgemneprofiler / Utveksling

Valgemner og valgemneprofiler / Utveksling

Valgemner og valgemneprofiler / Utveksling

8. semester

JUS4111 ¨C Metode og etikk

Valgemner og valgemneprofiler / Utveksling

Perspektivemne; enten JUS4121 ¨C Retts?konomi 1 , JUS4122 ¨C Rettssosiologi 1 eller JUS4123 ¨C Rettsfilosofi

7. semester

JUS4212 ¨C Sivilprosess (10 sp)

JUS4213 ¨C Strafferett og straffeprosess (20 sp)

6. semester

JUS3213 ¨C Formuerett II (20 sp)

Valgemne p? bachelorniv?: Valgemner og valgemneprofiler

5. semester

JUS3112 ¨C Formuerett I (22 sp)

JUS3220 ¨C Rettshistorie (8 sp)

4. semester

JUS2211 ¨C Forvaltningsrett og E?S-rett

3. semester

JUS2111 ¨C Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter

JFEXFAC04 ¨C Examen facultatum, rettsvitenskapelig variant

2. semester

JUS1211 ¨C Privatrett II

1. semester

EXPHIL03 ¨C Examen philosophicum

JUS1111 ¨C Privatrett I

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

Merk: Rekkef?lgen p? emner i 4. og 5. studie?r er en anbefalt rekkef?lge, studenter som ?nsker ? endre denne kan gj?re det. 

Slik gjennomf?rer du

De f?rste tre ?rene best?r hovedsakelig av obligatoriske emner som skal gjennomf?res i den rekkef?lgen du ser i tabellen over. Unntaket er i tredje studie?r, hvor du skal ta et valgfritt juridisk emne p? bachelorniv?. I fjerde studie?r er det fortsatt noen obligatoriske emner, men her er det ogs? innslag av valgfrie emner.

F?rste semester av femte studie?r er en ren valgdel, hvor du enten tar valgemner eller reiser p? utveksling. Det er mulighet for ? velge bestemte faglige fordypninger for eksempel ved ? velge valgemner innen ¨¦n profil.  Et alternativ for faglig fordypning er ? ta et av fakultetets LL.M. programmer. En LL.M. kan godskrives som 5. studie?r jf. fakultetets forh?ndsvedtak.

I tillegg skal du skrive masteroppgave p? 30 studiepoeng innenfor et valgfritt juridisk tema. Du kan alternativt velge ? skrive en masteroppgave p? 60 studiepoengs omfang, som vil dekke hele 5. studie?r.

Tradisjonelt deles emnene i offentlig- og privatrettslige fag. Privatrettslige fag gjelder rettsforholdet mellom private (personer/firmaer), og offentligrettslige fag gjelder rettsforholdet mellom det offentlige og private. I f?rste og tredje studie?r m?ter du hovedsakelig privatrettslige fag, i andre og fjerde studie?r offentligrettslige fag.

Oppstart h?st eller v?r: du gjennomf?rer p? samme m?te, uavhengig av oppstartssemester.

Perspektivemne (semi-obligatorisk)

I studiets 8. semester (fjerde studie?r) skal du velge et av f?lgende perspektivemner:

• JUS4121 ¨C Retts?konomi 1
• JUS4122 ¨C Rettssosiologi 1
• JUS4123 ¨C Rettsfilosofi

Valgfrie emner 

I l?pet av tredje, fjerde og femte studie?r skal du ta juridiske valgemner, du kan velge blant alle valgemner som tilbys ved fakultetet. 

Valgemnene er organisert i valgemneprofiler og hvert emne er 10 stp - som valgemne kan du ogs? velge JUS5010 ¨C Juridisk praksis, eller JUS5020 ¨C Praksis i Europa

Obligatorisk engelsk emne: Det er obligatorisk med et engelsk valgemne (bachelor- eller masterniv?) hvis du ikke reiser p? utveksling eller har praksis i Europa. Utvekslingen/praksisoppholdet trenger ikke tas i et engelskspr?klig land.

Godkjent deltakelse i rettshjelpstiltakene JUSSBUSS og JURK gir fritak for engelsk valgemne.

Du kan ogs? oppfylle engelskkravet ved ? skrive masteroppgaven din p? engelsk eller gjennomf?re en prosedyrekonkurranse, som er p? engelsk, som del av JUS5042 ¨C Moot Court

Engelskkravet gjelder ikke for de som skriver masteroppgave p? 60 studiepoeng (JUR5060).

PSY4315 Rettspsykologi og RETKOM2107 - Retorikk i rettssalen / RETKOM4107 - Retorikk i rettssalen er godkjent som juridiske valgemner og kan inng? i graden.     

Masteroppgave

I l?pet av femte studie?r skal du skrive en oppgave p? 30 studiepoeng, over et selvvalgt tema. Det er ogs? mulig ? skrive en oppgave p? 60 studiepoeng, som da utgj?r hele femte studie?r.

• JUR5030 ¨C Masteroppgave
• JUR5060 ¨C Masteroppgave

Godkjenning av utdanning

Les om hvilke eksterne utdanninger som kan godkjennes i graden master i rettsvitenskap

Studert juss f?r? Se Oppbygging av masterstudiet i rettsvitenskap for overgangsstudenter.

Vitnem?l og grad

Studiet leder fram til graden: Master i rettsvitenskap

Vitnem?let blir utstedt n?r du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Les mer om vitnem?l.

Emne- og semestersider

Klikk deg inn p? hvert emne (se i tabellen ovenfor) for ? finne blant annet:

• Timeplan
• Tid og sted for eksamen
• Pensum og l?ringskrav

Studiekvalitet

Studieprogrammer og emner blir jevnlig evaluert for ? sikre og utvikle studiekvaliteten.

N?r du n?rmer deg slutten av studiene 

Informasjon til deg som n?rmer deg avslutting av rettsstudiet 

Diplomseremoni

N?r du har gjennomf?rt jusstudiet inviterer vi deg og dine medstudenter til en diplomseremoni.

 

 

 

Undervisning og eksamen

Undervisnings- og l?ringsformer

Fakultetet tilbyr undervisning i form av forelesninger og ulike typer sm?gruppeundervisning, innlevering av kurs- og fakultetsoppgaver, gjennomf?ring av prosedyre?velser og veiledning. Fakultetsoppgaver er ?vingsoppgaver som du f?r tilbakemeldinger p?, les mer om fakultetsoppgaveordningen her. 

Selvstudier er sammen med diskusjon og 澳门葡京手机版app下载 i grupper viktige arbeidsformer for ? f? solid kunnskap i fagene, og ? utvikle de ferdigheter graden forutsetter, samt den generelle kompetanse du trenger for ? realisere det du har l?rt i studiet. Se ogs? avsnittet om obligatorisk undervisning.

Undervisningstilbudet er det samme enten man har studiestart h?st eller v?r, p? de fire f?rste studie?rene. Valgemner p? bachelor- og masterniv? tilbys imidlertid kun en gang i ?ret, enten p? v?r- eller h?stsemesteret. 

Undervisningsopptak 

Du m? s?ke plass p? all undervisning med unntak av forelesninger. Les mer om undervisningsopptak ved fakultetet her.

Obligatorisk undervisning

• Retningslinjer for obligatorisk aktivitet

P? de aller fleste emner p? 1.-4. studie?r vil du m?te obligatoriske arbeidskrav i undervisningen. Emnebeskrivelsene til emnene dette gjelder, gir deg mer informasjon om hva arbeidskravet inneb?rer. Se ogs? Oppbygning og gjennomf?ring

Adgang til undervisning

Alle forelesninger er ?pne for allmenheten. For kursundervisning gjelder f?lgende:

• Kun studenter med studierett til Masterstudiet i rettsvitenskap har adgang til ? s?ke opptak og delta p? kursundervisning, samt levere kursoppgaver.
• Studenter kan kun f? opptak til undervisning ¨¦n gang. Kurset regnes for fulgt selv om studenten ikke m?ter opp. Fristen for ? trekke seg fra undervisning er f?r kursstart, eller senest 1.september i h?stsemesteret /1. februar i v?rsemesteret dersom kursundervisningen starter etter denne datoen. Se egne regler for obligatoriske arbeidskrav.
• Studenter som dokumenterer ved legeerkl?ring at de har v?rt forhindret fra ? s?ke opptak til kursundervisningen i s?knadsperioden p? grunn av sykdom, kan s?ke om opptak til kurs etter frist.
• Studenter som er forhindret fra ? delta p? grunn av sykdom, levering/henting av barn i barnehage, skal selv foreta kursbytte i Studentweb i n?rmere angitt tidsrom. Dersom du allikevel ikke fikk byttet til et ?nsket kurs, kan du ta kontakt med Infosenteret etter semesterregistreringsfrist.
• Tillatelse til kursbytte kan gis n?r andre tungtveiende grunner tilsier det. L?nnet arbeid utenom studiet gir ikke adgang til kursbytte.
• Undervisningen planlegges med tanke p? ordin?rt studiel?p. Velger du ? s?ke opptak til kurs p? b?de 1. og 2. semester innad i et studie?r, risikerer du ? f? opptak til kurs som kolliderer. Slik kollisjon gir ikke adgang til kursbytte.
• Har du v?rt forhindret fra ? delta p? undervisning p? grunn av sykdom, kan du s?ke om ? f? f?lge undervisningen p? nytt. Du m? legge ved legeattest.

For obligatoriske arbeidskrav: Godkjente obligatoriske arbeidskrav foreldes ikke p? de fleste emner (se informasjon p? de enkelte emnesidene). Kurs som ikke er godkjent m? gjentas. Kurs som er godkjent kan gjentas etter s?knad hvis du stryker til eksamen. Tidligere godkjenning av arbeidskravet bortfaller n?r s?knaden innvilges. Ved best?tt eksamen kan kurset og arbeidskravet ikke gjentas.

Eksamens- og vurderingsformer

Alle eksamener i obligatoriske emner p? 1.-4. studie?r avholdes hvert semester.

Hva eksamen omfatter
Eksamen kan presentere problemstillinger fra:

• Det aktuelle emnets l?ringsm?l.
• Obligatoriske og anbefalte forkunnskapskrav, der det g?r fram at emnet har slike.

Eksamensform
Emnene i masterstudiet i rettsvitenskap kan ha ulike eksamensformer. Emnebeskrivelsen gj?r rede for det enkelte emnes eksamensform.

For eksamensformer ved UiO se ¡ì 5.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.

Det opprettes et oppgaveutvalg for hvert studie?r (1.-4. studie?r) p? masterstudiet i rettsvitenskap, hvert oppgaveutvalg ledes av en faglig eksamensleder. Les mer om dette her.

Hjelpemidler 

P? jusstudiet bruker de fleste norske emner det digitale rettskildeverkt?yet Lovdata Pro som del av undervisning og som hjelpemiddel under eksamen. Les mer om hvordan du bruker Lovdata Pro her. 

Utsatt pr?ve
Det arrangeres kun utsatt pr?ve for emner som g?r kun en gang i ?ret. For emner som tilbys b?de h?st og v?r blir du vist til neste ordin?re eksamen, dersom du har gyldig frav?r under eksamen. 

Begrensninger i adgangen til gjentak av eksamen

For Master i rettsvitenskap gjelder tre regelsett som begrenser adgangen til ? gjenta eksamen. Tregangersregelen er generell for alle studenter ved UiO, mens emnesperren og kvoteordningen gjelder kun for jusstudenter. Emnesperren tr?dte i kraft h?stsemesteret 2019.

Tregangersregelen
Man kan framstille seg til en bestemt eksamen inntil tre ganger, jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ¡ì 5.6
N?r eksamen er best?tt er gjentak underlagt regler for gjentak av best?tt eksamen. Gjentak av best?tt eksamen er underlagt kvoteordning. Merk at man ved ? ta gjentak av en eksamen, ogs? vil benytte et eksamensfors?k. Adgangen til ? ta gjentak av et gitt emne fordrer dermed at man fortsatt har eksamensfors?k til gode i emnet. 

Emnesperre

Emnesperren regulerer n?r du kan gjenta en eksamen. Den fungerer slik at du kun kan gjenta ett emne innenfor en angitt tidsperiode f?r et viderekommet emne sperrer for gjentak. For de fleste emner er emnesperren lagt opp slik at du har anledning til ? gjenta i inntil ett ?r, f?r du blir sperret i StudentWeb.

• JUS1111 kan kun gjentas frem til man har best?tt emnet JUS2111.  Studenten har da anledning til ? gjenta emnet samme semester som JUS1211 eller f?rste gang JUS2111 avlegges.
• JUS1211 kan kun gjentas frem til man har best?tt emnet JUS2211.  Studenten har da anledning til ? gjenta emnet samme semester som JUS2111 avlegges eller f?rste gang JUS2211 avlegges.
• JUS2111 og JFEXFAC04 kan kun gjentas frem til man har best?tt emnene JUS3111 eller JUS3112 og JUS3220.  Studenten har da anledning til ? gjenta emnet samme semester som JUS2211 avlegges eller f?rste gang JUS3111 eller JUS3112 og JUS3220 avlegges.
• JUS2211 kan kun gjentas frem til man har best?tt emnet JUS3212 eller JUS3213. Studenten har da anledning til ? gjenta emnet samme semester som JUS3111 eller JUS3112 og JUS3220 avlegges, eller f?rste gang JUS3212 og JUS3220 eller JUS3213 avlegges.
• JUS3111/JUS3112, JUS3212/JUS3213 og JUS3220 frem til man har best?tt emnet JUR5030 eller JUR5060. Studenten har da anledning til ? gjenta emnet samme ?r som 4. studie?r avlegges, eventuelt valgemner eller n?r masteroppgaven avlegges.

Det er ingen emnesperre p? 4. eller 5. studie?rs emner.

Da emnesperren ble vedtatt var den skissert til ? sperre fra det tidspunktet du meldte deg til emnet som ligger tre semestre frem fra gjentaksemnet. Det er mulig ? gjenta et emne, dersom du utsetter ? avlegge emnet som ligger tre semestre frem. Dette vil du ikke f? til selv i Studentweb, men du kan henvende deg til Infosentret for ? bli manuelt oppmeldt.    

Kvoteordning

Kvoteordningen regulerer hvor mange ganger du totalt kan gjenta eksamener i l?pet av studiet: I l?pet av masterstudiet i rettsvitenskap har du totalt fire muligheter til gjentak av best?tte eksamener. Kvoten gjelder alle emner som inng?r i graden med unntak av ex.phil og ex.fac

Ved gjentak av en best?tt eksamen teller ogs? ikke best?tt, ikke m?tt til eksamen og trekk under eksamen i kvoten. Siden kvoten kun gjelder for gjentak av allerede best?tte eksamener, bruker du ikke et gjentaksfors?k ved ? ta eksamen p? nytt i et emne som du tidligere ikke har best?tt.

Tregangersregelen, som er nevnt over, gjelder fortsatt for den enkelte eksamen.

Se Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ¡ì 5.6 (7).  

Kvoteregler for studenter med innpassede emner eller med overgang fra tidligere studiel?p:

• For studenter med innpassede studie?r fra andre juridiske utdanningsinstitusjoner reduseres kvoten med ett fors?k for hvert hele studie?r som er innpasset. Merk ogs? at det telles som et gjentak, og med det ett eksamensfors?k i kvoten dersom du avlegger ett studie?rsemne som allerede er innpasset. 
• Studenter som har JUS3211 Formuerett II og som ?nsker ? gjenta emnet, m? avlegge b?de JUS3212 Formuerett II og JUS3220 Rettshistorie, ingen av disse emnene kan kombineres med JUS3211.
• Studenter som har JUS4211 Prosess og strafferett og som ?nsker ? gjenta emnet, m? avlegge b?de JUS4212 Sivilprosess og JUS4213 Strafferett og straffeprosess, ingen av disse emnene kan kombineres med JUS4211. Gjentak av de to nye emnene for de som har gammel JUS4211 vil telle som ett gjentaksfors?k.   
• En avdelingseksamen teller som to av fire gjentak, en eksamen i 2011-ordningen teller som ett av fire gjentak:
• ?nsker du ? gjenta ett emne avlagt i gammel ordning i ny ordning, b?r du merke deg at dette gjelder som gjentak i tre-gangersregelen og kvoteordningen jf. UiO-forskriften ¡ì 5.6 (5)

Studieopphold i utlandet

Du kan ta studier i utlandet etter ? ha fullf?rt tredje studie?r. Vi har avtaler med popul?re og anerkjente l?resteder som American University of Washington, Humboldt-Universit?t zu Berlin og University of Edinburgh.

Det er ogs? mulig ? s?ke om ? f? godkjent studier ved utenlandske utdanningsinstitusjoner fakultetet ikke har avtaler med.

Hvorfor studieopphold i utlandet?

• I jusstudiet er det obligatorisk med enten et semester i utlandet eller at du tar et valgemne p? engelsk.
• Mulighet til ? utvide din faglige kunnskap, bli kjent med en annen retts- og undervisningskultur, tilegne deg et nytt spr?k og se faget fra et nytt perspektiv.
• Mange store og velrennomerte firmaer vektlegger at du som jobbs?ker har utenlandserfaring.

Mer om utveksling i jusstudiet - hvordan s?ke, reisebrev, frister m.m.

Les ogs? om praksisopphold i Europa

Aktuelle avtaler

• Alle universiteter Det juridiske fakultet har avtale med
• Andre aktuelle avtaler (UiO-avtaler)

Jobb og videre studier

Jobb

Studiet kvalifiserer deg til juridiske profesjoner som advokat, dommer og politijurist. Men disse karriereveiene utgj?r bare en liten del av mulighetene du har. Vi finner jurister overalt i arbeidslivet: i organisasjoner, i offentlig forvaltning, i mediene og ikke sjeldent i lederstillinger i offentlig og privat virksomhet.

For ? praktisere som advokat kreves at du oppfyller kravene for ? f? advokatbevilling .

Videre studier

Studieprogrammet er et avsluttende studium, men kvalifiserer deg for videre forskerutdanning. Les mer om forskerutdanning ved Det juridiske fakultet.

kontakt

For studenter p? programmet og potensielle s?kere

• Alle sp?rsm?l om rettstudiet

Infosenteret

E-post: info@jus.uio.no

Telefon: 22 85 95 00

Opptak og registrering

• opptak og studiekompetanse
• semesteravgift
• internasjonale studenter

Knutepunktet
¨C sentralt studentinformasjonssenter