KULH4300 – Kulturhistorisk n?rlesning

Kort om emnet

Emnet er viet n?rlesning av et avgrenset tekstkorpus innenfor europeisk kulturhistorie. Materialgrunnlaget vil variere mellom hver gang emnet tilbys og kan v?re hentet fra en bestemt diskurstype eller sjanger, eller knyttet til et avgrenset tema, kulturelt fenomen eller historisk periode.

Tekstene skal utforskes gjennom n?rlesning, ut fra ett eller flere perspektiver innen kulturhistorisk fagtradisjon, for eksempel mentalitets-, begreps-, eller kunnskapshistorisk.

Tema h?st 2020: Naturhistorie og topografi i Norge p? 1700- og 1800-tallet. Kunnskapshistoriske perspektiver.
I dette n?rlesningsemnet skal vi se n?rmere p? og bli kjent med flere av 1700- og 1800-tallets mange tekster som p? ulike m?ter handler om det vi kan kalle naturhistorie og topografi. De kanskje mest kjente eksemplene p? denne typen tekster i Norge, er Erik Pontoppidans ?Det f?rste Fors?g paa Norges naturlige Historie, forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, V?xter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt S?dvaner og Levemaade? fra 1752, og Hans Str?ms ?Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet S?ndm?r, beliggende i Bergens Stift i Norge?, utgitt i 1762. I disse b?kene finner vi kunnskap om b?de sj?ormer, byggeskikk, v?r og vind, driftige b?nder, bergarter, sagn, historie, firef?ttede dyr, fisker med skall, blomster, b?r, husdyr og klesdrakter – for ? nevne noe.

Str?m og Pontoppidan inspirerer ogs? mange andre. I andre halvdel av 1700-tallet vokser det i Norge frem en stadig st?rre interesse for ulike typer kunnskap om landet og om enkeltsteder, en interesse som holder seg ogs? langt innover p? 1800-tallet. Et synlig resultat av denne interessen er nettopp det store antallet naturhistoriske og topografiske beskrivelser som produseres og publiseres i denne perioden, hvor mange forskjellige typer kunnskap inng?r. Men hvilken type kunnskap er dette? Hva s? de etter, disse naturhistorikerne og topografene? Og hvordan kan vi forst? de kunnskapsprosjektene tekstene var del av? 

M?let med dette n?rlesningsemnet er ? p? den ene siden tilegne seg redskaper som gj?r det mulig ? lese og forst? tekster som med f?rste ?yekast kan virke fremmede og uforst?elige – eller overraskende gjenkjennelige! P? den andre siden er det ogs? et m?l ? gjennom n?rlesning f? innsikt i den kunnskapen om natur, mennesker, historie – og en hel del andre ting – som sirkulerte p? denne tiden. Og ikke minst er det et m?l ? pr?ve ? finne ut av hvordan man studerer kunnskap historisk. For hva kan et kunnskapshistorisk perspektiv egentlig hjelpe oss ? se?

Hva l?rer du?

Studentene f?r inng?ende kunnskap om tekstkorpuset som utforskes. Gjennom eget arbeid f?r de erfaring med hvordan teoretiske perspektiver kan anvendes og en viss innsikt i hvordan ulike teorier anvendt p? samme materiale kan produsere ulike resultater.

Etter ? ha gjennomf?rt emnet behersker studentene tekstanalytisk forskningsh?ndverk. Gjennom egen praksis har de l?rt seg ?:

  • stille relevante, historisk og teoretisk motiverte sp?rsm?l til tekstene
  • fortolke enkelttekster
  • beskrive og systematisere trekk ved et st?rre korpus.
  • presentere fagstoff b?de skriftlig og muntlig

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?kna