HIS2321MV ¨C Norges forhold til Israel 1945-1965

Kort om emnet

Hvordan kunne et land som verken hindret deportasjonene av norske j?der under andre verdenskrig eller hjalp overlevende j?der tilbake fra konsentrasjonsleirene, bli en av Israels mest lojale st?ttespillere etter 1948???

Allerede f?r staten Israel ble opprettet, var Utenriksdepartementet skeptisk. Likevel endte Gerhardsen-regjeringen opp med ? gi full st?tte. Denne st?tten ble styrket gjennom de neste to ti?rene, ikke minst gjennom partisekret?r Haakon Lie som utviklet n?re politiske, men ogs? personlige b?nd til israelske ledere. Ogs? i FN spilte nordmannen Trygve Lie, som FNs f?rste generalsekret?r, en rolle i prosessen som ledet til j?denes egen stat.?

En flyulykke p? Hurumlandet i 1949 der mange j?diske barn omkom, fikk mange nordmenn til ? st?tte den j?diske staten Israel. Dette f?rte til en interesse for Israel i Norge. De fordrevne palestinerne ble derimot ikke en viktig sak.?

Emnet unders?ker flere paradokser som utspilte seg fra 1945 og utover i 1950- og 1960-?rene. Et av dem var at Norge, som var en n?r alliert av USA, kritiserte USAs atompolitikk, men solgte selv i all hemmelighet tungtvann til Israel i 1959 - et dristig trekk for et lite land som samtidig var bundet av NATO-lojalitet.??

Verken Sverige eller Danmark knyttet like n?re b?nd til Israel som Norge i denne perioden. I lys av dagens mer balanserte norske Midt?sten-politikk framst?r den uforbeholdne st?tten som fremmed.??

M?let med emnet er ? gi innsikt i de politiske, diplomatiske og ideologiske kreftene som formet Norges tidlige Midt?sten-politikk og hvilke motstemmer som fantes, samt hvordan palestinernes sak ble skj?vet i bakgrunnen.?

Hva l?rer du?

Etter ? ha fullf?rt emnet skal studentene kunne:

• redegj?re for hovedtrekk i norsk utenrikspolitikk i Midt?sten fra ca. 1945 - ca. 1965?
• reflektere over dilemmaer i norsk utenrikspolitikk?
• forklare hvordan det n?re forholdet mellom Norge og Israel fra 1948 og fremover utspilte seg??
• fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te?
• lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig?
• ha kjennskap til hvordan man kan bruke spr?kmodeller (KI) kritisk som sparringspartner?

Opptak til emnet

For ? ta emnet kreves det?generell studiekompetanse (GSK).?

Du s?ker opptak i?EVUWeb. S?knadsfrist er 09.12.2025

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte s?kere enn det er plasser, vil de som s?ker f?rst blir prioritert f?rst.

Studieavgift:?

Fra studie?ret 2023/2024 m? studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/E?S og Sveits betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

• 2.5 studiepoeng overlapp med HIS2321M.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering.

Obligatorisk aktivitet

Obligatorisk innlevering vurderes til godkjent/ikke godkjent. Den m? v?re godkjent for ? kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgspr?ve (multiple choice).

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala?best?tt/ikke best?tt. Les mer om?karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Hvordan bruke KI som student
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.