HIS2138 – Den verdslige middelalderkulturen: blant krigere, hoffolk og byborgere
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet skal legges ned. HIS2138 og HIS2139 – Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt) er sl?tt sammen til et 20 poengsemne - HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt). Det vil bli anledning til ? ta dette emnet ogs? h?sten 2008 som en overgangsordning for studenter som trenger emnet i planen sin. Studentene i HIS2138 f?r anledning til ? levere en egen kvalifiseringsoppgave og f?lge undervisningen i HIS2130 – Middelalderkulturen (nedlagt).
Kirke, hoff, byborgerskap og lokal krigeradel skapte i h?ymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner som til sammen utgjorde den middelalderkulturen som er v?rt emne. Domkirken, kongsg?rden og r?dhuset var i st?rre byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig p?virket hverandre og til sammen preget forst?elser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Dette emnet (HIS 2138) vil ta opp de verdslige kulturtradisjonene knyttet til lokal krigeradel, hoff og byborgerskap. Den kirkelige kulturen vil bli tatt opp i et eget emne ”Mellom kloster og katedral” (HIS 2139).
Emnet er geografisk avgrenset til Vest-Europa. Vi vil bes?ke middelalderlevninger i Oslo (Middelalderbyen og Akershus slott). Emnet har komparative sideblikk til ikke-europeiske kulturer.
Vi skal f?lge utviklinga fra f?rstatlige krigersamfunn i tidlig middelalder til statssamfunn i h?y- og seinmiddelalder. Disse politiske endringene gjenspeiles i mentalitetsendringer. Krigermentaliteten tilh?rte mennesker som m?tte beskytte seg i et samfunn uten stat, og preges av spenning mellom ?rens aggressive ”ikke tr?kk p? meg”, og ?nsket om ? leve i fred. Statssamfunnet skapte rammebetingelser for mennesker som i st?rre grad ”distingverte” seg gjennom fredelige, kulturelle ferdigheter, i dette emnet vil skiftkunnskap og h?visk kj?rlighet bli brukt som eksempler. Korstogene var kirkens fors?k p? ? styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten.
I hvilken grad og p? hvilken m?te har de middelalderlige kulturtradisjonene skapt forutsetninger for holdninger, verdier og forst?elser i dagens vestlige kultur? I Italia hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne r?ttene til et moderne demokrati? Hoffene ble sentra for en skriftbasert statsadministrasjon. Tenker og resonnerer skriftkyndige p? en annen og mer ”moderne” m?te enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en h?visk kultur, den nye forst?elsen av kj?rlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram preget vestlige holdninger i de f?lgende ?rhundrene.
Eliten i middelaldersamfunnet hadde internalisert flere kulturtradisjoner, og kunne aktivisere dem alt atter hvem han eller hun snakket med eller hvor de var. Dette er sosiale mekanismer som finnes ogs? i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?
Det anbefales ? ta dette emnet samtidig med emnet HIS2139 – Den religi?se middelalderkulturen: mellom kloster og katedral (nedlagt), da de to kompletterer hverandre, og samme type kultur- og mentalitetshistoriske problemstillinger tas opp.
Hva l?rer du?
Det viktigste er ? oppn? innsikt i mangfoldet av middelalderske kulturtradisjo