Gro Lien Garbo
De siste ti?rene har stadig flere fra den tradisjonelle arbeiderklassen sluttet ? benytte stemmeretten sin. Har Norge blitt et klassedelt samfunn, der bare de mest privilegerte g?r til valgurnene?
Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden.
Velkommen hit, statsviter og klasse- og valgforsker ved Universitetet i Oslo, Peter G. Langs?ther.
Peter Egge Langs?ther
Takk for det.
Gro Lien Garbo
Og velkommen ogs?, Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder for stortingsvalgunders?kelsen samme sted.
Johannes Bergh
Takk skal du ha.
Gro Lien Garbo
Mandag 8. september er det stortingsvalg. Hva blir det mest spennende for dere to ? f?lge med p? fram til det?
Peter Egge Langs?ther
Jeg tenker kanskje, gitt den internasjonale situasjonen og hvor ustabilt ting er for tiden, s? er det jo kanskje spennende ? se om det skjer noe utenriks som vil f? implikasjoner for det norske valget og norske velgere. N? er jo utenrikspolitikk og forsvarspolitikk blitt mye viktigere for velgerne enn det har v?rt de siste ti ?rene.
Johannes Bergh
Jeg er helt enig i det. Man kan ikke liksom understreke nok hvor uvanlig det er at utenrikspolitikk betyr s?pass mye som en del m?linger n? viser at det gj?r.
Vi m? tilbake til den kalde krigen for ? finne en situasjon hvor utenriks- sikkerhetspolitikk var like viktig.
S? er det ogs? fullt mulig, og det er liksom en spennende ting frem mot valget, at det kan godt hende at til syvende og sist s? er det de n?re ting som egentlig betyr noe for velgerne. Selv om mange n? sier at sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk betyr mye, s? n?r alt kommer til alt, kanskje er det skatt, helse, eldreomsorg, de vanlige politiske sakene som betyr noe. Men det vil jo tiden vise.
Gro Lien Garbo
Og for at lytterne skal forst? hvem som snakker, s? er det Johannes Berg som snakker nordlending, og Peter Egge Langs?ther som snakket f?rst og snakker ?stlending, s?nn som meg. Vi skal komme inn p? hovedtemaet som egentlig handler om ulikhet og hvem som stemmer og ikke stemmer, men f?rst begge to, hvorfor er det viktig ? bruke stemmeretten sin, Peter?
Peter Egge Langs?ther
Det er jo, hva skal man si, hele demokratiet hviler jo p? det, da, at folk deltar og f?r sagt det de mener om politikk, og s? er det jo alle beslutninger som fattes av politikerne, makta kommer jo i siste instans ut av hvor mange seter man har i Stortinget, og det kommer jo an p? hvor mange stemmer man f?r, s? det gjelder jo ? f? sagt meninga si.
Johannes Bergh
Det vakre med demokratiet er jo at makten fordeles helt jevnt utover p? valgdagen, n?r vi kan stemme. Da har liksom statsministeren og alle vi som sitter her og alle andre akkurat like mye makt. Og det er jo p? en m?te kjernen i demokratiet. Og hvis man ikke benytter den makten, s? har man ingen innflytelse.
Samtidig er det jo veldig sjelden at bare én stemme avgj?r valget, s? man skal ikke overdrive heller. Og hvis noen st?r over et valg eller bare stemmer av og til, s? er ikke det n?dvendigvis en katastrofe for demokratiet. Men det vi skal snakke om i dag, er vel mer s?nn systematiske skjevheter som kan v?re problematiske, s?rlig hvis de vedvarer over tid, da.
Gro Lien Garbo
Ja, for det er etter hvert noen som rett og slett blir sittende hjemme, visse grupper, over lengre tid, og du, Peter Egge Langs?ther, du har forsket p? sosial klasse og hvordan det p?virker politisk atferd, og kom nylig med en studie som viser at folk fra det vi alts? vanligvis kaller arbeiderklassen, i ?kende grad fraholder seg fra ? stemme.
Hva er de viktigste funnene?
Peter Egge Langs?ther
Vi har sett p? det tilbake til sekstitallet, og litt overraskende for meg var det ikke forskjeller den gangen mellom klassene i stemmegivning, eller alts? om man deltok i valg eller ikke. Mens det har gradvis over tid ?kt, s? i dag har vi en ganske betydelig forskjell mellom det man kan kalle arbeiderklassen og middelklassen, hvor arbeiderklassen deltar mye mindre enn tidligere. Det er for s? vidt litt overraskende p? noen vis.
Gro Lien Garbo
Kan du tallfeste det?
Peter Egge Langs?ther
Ja, s? det var vel en forskjell p? et prosentpoeng eller to p? sekstitallet, og i dag tror jeg vi, hvis jeg ikke husker feil, er oppe i en del rundt ti prosentpoeng.
Gro Lien Garbo
Og oversatt til vanlig dagligtale, hva er prosentpoeng?
Peter Egge Langs?ther
Ja, n? sier jeg bare noen tall, men hvis 60 prosent av arbeiderne deltar og 70 prosent av middelklassen deltar, s? er det en ti prosentpoeng forskjell.
S? det er en ganske betydelig forskjell.
Gro Lien Garbo
Hvem er arbeiderklassen, eller hvem var de tilbake til p? sekstitallet, og hvem er arbeiderklassen i dag?
Peter Egge Langs?ther
Ja, det m?les p? litt ulike vis fra ganske ulike forskningstradisjoner, men det ender p? en m?te opp med litt samme gjengen folk, da, mer eller mindre uansett. Og det er jo folk som har en lav ?konomisk og kulturelt kapital, eller folk som har en type arbeidskontrakt hvor de p? en m?te, skal vi si, de har liksom lite spesialisert kompetanse som er ganske lett ? overv?ke. Det er liksom m?ten man ofte tenker p? det som.
Gro Lien Garbo
Som for eksempel?
Peter Egge Langs?ther
Ja, alts?, det kan v?re en renholdsarbeider, for eksempel, som til dels lett kan erstattes, eller du trenger ikke ? utdanne noen i fem ?r for ? holde p? med det, og du kan lett overv?ke p? en m?te hvor mye arbeid som blir gjort, ikke sant, s? da f?r du en viss type arbeidskontrakt, og det er p? en m?te definisjonen av en arbeiderklasse i dag, da.
Johannes Bergh
Det er interessante trender som Peter peker p?. Hvis man g?r tilbake til 1950- og 60-tallet, s? var politisk mobilisering n?rt knytta til sosial klasse. Arbeiderpartiet og arbeiderklassen hadde et politisk prosjekt som handlet om ? styrke arbeidernes rettigheter og bygge landet etter krigen.
Det ? tilh?re arbeiderklassen og det ? v?re politisk mobilisert var to ting som hang veldig n?rt sammen.Hvis man her i Oslo for eksempel dro til arbeiderklassebydeler, s? var det typisk s?nn at b?de valgdeltakelsen og for s? vidt ogs? oppslutningen om Arbeiderpartiet var s?rlig h?y i de bydelene. Og s?, som jo Peter ogs? viser, s? har det endra seg over tid, s? hvis man drar til de samme bydelene i dag
Gro Lien Garbo
Hvilke bydeler er det for eksempel?
Camilla Stoltenberg
La oss si Groruddalen, for eksempel, i Oslo, og representasjonen av folk i arbeiderklassen, s? kan jo oppslutningen om venstresiden v?re ganske h?y, men valgdeltakelsen har g?tt kraftig ned. S? det er den typen skjevheter, da, som Peter har dokumentert.
Peter Egge Langs?ther
Ja, det er et godt sp?rsm?l. Det tror jeg ikke vi kan si helt sikkert, men det er jo noen forklaringer ut i litteraturen som… ?n er jo knytta til s?nn sosial integrasjon, som det kalles, som er et litt teknisk begrep, men som egentlig bare handler om at man p? en m?te er en del av et samfunn, p? en m?te, at man f?ler seg… F?ler at man tilh?rer en sosial gruppe, at man f?ler seg kanskje med i en fagforening, ikke sant, alt dette her som jo arbeiderklassen var p? 60-tallet.Du hadde en arbeidersportsklubb og et Arbeiderblad, og liksom det var p? en m?te et sosialt milj?, da.
S? én hypotese er jo at det har forsvunnet litt over tid, og det har blitt mer individualisering som har bidratt til at arbeiderklassen ikke lenger mobiliseres p? den m?ten. En annen hypotese, som kanskje er min favoritthypotese, er jo at partiene har forandra seg p? en m?te som gj?r at man i mindre grad representerer arbeiderklassen p? ulike vis, og gj?r det p? den m?ten mindre interessant for arbeiderklassen ? stemme enn tidligere.
Johannes Bergh
Ja, og i tillegg til det s? har jo selvsagt ogs? samfunnet ellers endra seg p? mange m?ter, og mens politikken kanskje p? 1950- og 60-tallet handlet veldig mye om liksom ?konomiske sp?rsm?l og p? en m?te fordeling av ressurser i samfunnet, kan man si, s? har politikken i dag mange nye saker, s?nn som innvandring.
Klima og milj?, kanskje likestilling mellom minoritetsgrupper og majoritet osv., den typen sp?rsm?l.
Mens arbeiderklassen hadde en helt entydig politisk plassering p? 1960-tallet, er det mer splittelse i dag, s?rlig om den typen sp?rsm?l, som jo gj?r at mange som tilh?rer arbeiderklassen, ogs? stemmer p? Frp, for eksempel, og det samme ser man i andre europeiske land, og ikke minst i USA, hvor arbeiderklassen st?tter opp om det man kan kalle h?yrepopulistiske partier.
Gro Lien Garbo
Men da stemmer de jo fortsatt, s? her er det jo snakk om at man stemmer i mye mindre grad enn f?r. S? enten man stemmer FrP eller Arbeiderpartiet, s? stemmer man jo, s? hva er ?rsaken til at s? mange har sluttet ? stemme?
Camilla Stoltenberg
Ja, jeg tenker nok ogs? at denne politiske splittelsen, eller det at man ikke lenger har ett parti ? g? til, kan bidra til ? dempe valgdeltakelsen. For som Peter var inne p?, p? 1950- og 60-tallet hadde man organisasjoner og man hadde et helt sosialt liv knytta til det ? v?re en del av arbeiderklassen. S?nn er det ikke lenger, og s?nn kommer det vel heller ikke til ? bli. S? samfunnet har endra seg.
Alts?, de sosiale forskjellene i valgdeltakelsen har ?kt, ogs? fordi vi har en ?kende innvandrerbefolkning i Norge, de tilh?rer jo delvis arbeiderklassen, eller er overrepresentert i arbeiderklassen, og der er ogs? deltakelsen veldig lav, og har til dels blitt lavere, alts? over tid.
Gro Lien Garbo
Ja, for var ikke den ogs?, Peter, h?yere? I begynnelsen, da vi fikk innvandrere til Norge, s? var det flere av den befolkningen som stemte enn hva de gj?r i dag.
Peter Egge Langs?ther
Jo, det stemmer. Det er en slags parallell utvikling mellom klasse og innvandring.
Begge gruppene har hatt en reduksjon i deltakelsen og en slags ?kende polarisering eller ?kende avstand eller ?kende sosial ulikhet i deltakelse.Og til dels av de samme grunnene.
Noe av det er knytta til nettopp i hvilken grad partiene mobiliserer og appellerer til disse gruppene, og om det finnes ett parti som tydelig anses ? v?re partiet for den gruppa. Det gj?r det mye lettere ? stemme hvis du vet at dette er partiet for folk som meg, sammenligna med som Johannes var inne p?, hvis det er flere partier som representerer ulike aspekter ved det du mener om politikk, som kanskje gj?r at du blir mer i tvil, og det er vanskelig ? ergre deg da.
Gro Lien Garbo
Men samtidig s? er vel innvandrerbefolkningen veldig mange ting, fra skarpskodde jurister til kanskje foreldregenerasjonen som kom og mer var arbeiderklasse?
Peter Egge Langs?ther
Ja, det stemmer. S? det er jo ikke en perfekt overlapp mellom arbeiderklasse og innvandrerungdom.Men det er jo en koordinasjon, da. Det er jo en viss overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere i arbeiderklassen.
Johannes Bergh
Ja, innvandrerbefolkningen er jo selvsagt en veldig heterogen gruppe. Og det gjelder jo b?de de som selv har innvandret til Norge, og de som er f?dt i Norge, da. Alts? etterkommere av innvandrere. Men det som kanskje s?rlig er bekymringsfullt der, er jo at etterkommerne, alts? de som er f?dt i Norge, ogs? har veldig lav deltakelse.
Og det er kanskje stridig litt mot det man kunne forvente, det er jo en gruppe som gj?r det veldig bra p? mange omr?der i samfunnet tar gjerne h?yere utdanning, lykkes ?konomisk p? en m?te for jobb og s? videre, og kommer kanskje for s? vidt ut av arbeiderklassen. Det er noe man kaller et slags integreringsparadoks, at den gruppen kanskje lykkes veldig godt i den ?konomiske sf?ren, men ikke s? godt n?r det gjelder politikk, og kanskje heller andre m?l p? mer s?nn sosial integrering, da.
Gro Lien Garbo
Men hva handler dette om? Handler det om tillit, tilh?righet? Hva kan ?rsakene v?re?
Johannes Bergh
Hvis jeg skal fors?ke meg, s? vil jeg jo for s? vidt ikke overdrive problemet heller.
Vi skal jo huske at valgdeltakelsen i Norge generelt sett er h?yere enn i de fleste land.
Gro Lien Garbo
Ja, hvor h?y er den?
Johannes Bergh
Ved stortingsvalg s? har den ligget mellom 75 og 80 prosent, og variert lite grann.
Det er riktignok h?yere i Danmark, og Sverige er v?re naboland, men hvis man sammenligner med de fleste land, s? er den h?y her. Men s? er det da utfordringene at det er blitt st?rre sosiale skjevheter. Og s? finnes det noen unders?kelser som sp?r velgerne om ?rsaker til at de ikke stemte. Og de fleste ?rsakene handler jo om at man ikke var s? interessert, eller kanskje man egentlig er ganske forn?yd med status quo. S? det er ikke s?nn veldig liksom et rop om revolusjon, akkurat.
Veldig mange som bare ikke gidder. Og s? er det noen som uttrykker mistillit og tenker at partiene representerer ikke s?nne som meg, eller at man ikke har tillit til politikken. Og det er jo mer bekymringsfullt, men det er nok ogs? en minoritet. S? det er ikke hovedgrunnen til at folk ikke stemmer. Hvis du skal forklare hvorfor folk ikke stemmer, s? er det nok mer en s?nn politisk interesse og engasjement, mye viktigere forklaringer, da.
Peter Egge Langs?ther
Det er litt interessant, n?r vi ser p? de dataene over tid, s? ser vi at det er p? akkurat disse parameterne at arbeiderklassen har forandra seg over tid. At de syns politikken virker mindre relevant for dem, de har mindre tillit til politikerne, mindre forn?yd med demokratiet som system sammenligna med middelklassen over tid.
Jeg er enig med Johannes i at folk f?r velge om de er interessert eller ikke, og om de vil stemme. Men hva gj?r at det er noen sosiale grupper som opplever at de ikke syns politikk er interessant, og at de ikke f?ler at systemet fungerer for dem? Og hvorfor har akkurat det endra seg over tid? S? det er noe med den endringa der over tid, eller det at den er gruppespesifikk, som jeg tror er riktig.
Gro Lien Garbo
Ja, og du stiller sp?rsm?lene, men kan du spekulere litt i svarene p? sp?rsm?lene du stiller?
Peter Egge Langs?ther
Ja, alts?, det er jo litt som vi har v?rt inne p?, da, at partiene har forandra seg, det tror jeg er viktig, s?nn at b?de det som Johannes har v?rt inne p? med at politikken var kanskje endimensjonal, handla om ?konomi, og n? handler det om flere ting, s? det blir litt splitta, men ogs? at det finnes ikke lenger noe… Hva skal vi si, Arbeiderpartiet var jo en gang helt tydelig et parti for arbeiderklassen, og etter hvert som arbeiderklassen ble mindre, s? m?tte de av strategiske ?rsaker