Han har skrevet en bok som kom ut i 2022, som ironisk nok heter ?L?sningen p? kreftg?ten?. Her skriver Breivik at ?kningen i antall krefttilfeller egentlig er en fantastisk suksesshistorie. Hva mener han med det?
– Ja, n? har jo jeg skrevet en hel bok for ? forklare nettopp det, men for ? fatte meg i korthet, s? handler dette om at kreft henger n?ye sammen med aldring. Egentlig er aldring og kreftutvikling to sider av samme sak. Og n?r det gjelder levealder, s? har det jo v?rt en fantastisk utvikling, spesielt de siste hundre ?rene.
Han setter det i sammenheng med at vi s?rlig har f?tt bedre kosthold, bedre helse, bedre helsevesen og f?rre belastninger i yrkeslivet. Det har f?rt til at det er mange flere enn tidligere som blir gamle, og dermed mange flere enn tidligere som f?r kreft.
Hoved?rsaken til at flere f?r kreft
– Mange tror jo at grunnen til at vi har s? mye kreft i samfunnet i dag, f?rst og fremst skyldes at ting har blitt s? mye verre: at det er ytre faktorer som toksiner b?de i maten og milj?et, forurensning og usunn livsstil. Men hovedgrunnen til at det blir mer kreft, er at vi lever lenger. Over halvparten av oss blir over 80 ?r. Og det ? f? kreft n?r man over 70 ?r er faktisk helt naturlig. Det at vi ikke d?r av andre sykdommer tidligere, er egentlig det fantastiske.
Jarle Breivik leder Avdeling for atferdsmedisin p? Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Tar man en titt p? hva han faktisk befatter deg med, vil man raskt oppdage at han har et bredt interessefelt. S? hvorfor valgte han i sin tid medisin og kreftforskning?
– Det er et interessant sp?rsm?l som jeg pleier ? stille til alle ferske medisinstudenter. Og da ber jeg dem g? litt mer i dybden og pr?ve ? utforske hvordan de havnet her. Og det b?r jo jeg da ogs? pr?ve ? gj?re. Jeg er ikke barn av en lege, slik veldig mange andre som begynner p? medisin er. Men jeg har jo en far som er pensjonert tannlege, og en mor som etter hvert tok utdanning innen fotterapi og jobbet s?rlig med diabetespasienter. S? jeg har jo litt arvelig belastning, jeg òg. Anatomib?kene i bokhylla hjemme fascinerte meg.
En nerdete og nysgjerrig gutt
Lille Jarle var ogs? et nerdete barn, opptatt av vitenskap og evolusjonsteori, og begynte p? medisinstudiet med en forsker-nysgjerrig mentalitet.
– Selve legerollen og det ? skulle jobbe som lege, det hadde jeg ikke s? mye forhold til. Det har jeg blitt mer opptatt av i de senere ?rene. S? n? er det nesten s?nn at jeg ser tilbake og angrer p? at jeg ble rent akademiker og ikke kliniker. Samtidig synes jeg at jeg har hatt et spennende yrkesliv.
Han mener det er litt mer tilfeldig at han ble forsker. Han var f?rst og fremst opptatt av immunologi, og hadde lest en bok som heter Kroppen i krig, rett f?r han begynte p? medisinstudiet.
– Og s? tenkte jeg at dette har jeg lyst til ? jobbe med. I den prosessen m?tte jeg Gustav Gaudernack, som var en av pionerene innen immunterapi, alts? immunologi, vaksineutvikling og kreft. Der endte jeg opp med ? jobbe mest med kreftcellene, og ikke med de immunologiske cellene. Slik kom jeg da via immunologi inn i kreftforskning. B?ten blir til som man ror, har jeg h?rt noen si. Og det er vel litt s?nn som for min del. Man vet ikke helt hvor man skal.
Breivik har ogs? sagt at vi er programmert til ? f? kreft, og det m? han forklare.
– Ja, da kommer vi tilbake igjen til det med aldring. Kroppen v?r er jo konstruert p? en litt spesiell m?te. Alle dyr har akkurat den konstruksjonen. Og s? m? jeg presisere at kroppen v?r egentlig ikke er konstruert, den er utviklet gjennom evolusjon.
Ikke alle celler har framtidsutsikter
Han forklarer at allerede f?rste uka etter befruktning s? skjer det noe helt grunnleggende, at de cellene som skal bli til kj?nnsceller, og de som skal bli til kroppsceller, skiller lag. De g?r hver sin vei, allerede noen f? dager etter befruktning.
– Og det er jo bare kj?nnscellene som har noen framtidsutsikter. De skal forh?pentligvis komme seg videre til neste generasjon. Mens kroppscellene, de skal danne kroppen, som lever, muskler, ?yne og hjerne. De er jo der for ? gj?re en jobb. Og den viktigste jobben i biologisk forstand, det er ? f?re kj?nnscellene videre til neste generasjon, alts? bringe livet videre. S? hele kroppen v?r er en midlertidig konstruksjon.
N?r vi har passert reproduksjonsalderen, vi har f?tt barn, og de er tatt godt vare p?, s? er p? en m?te kroppen v?r programmert til ? visne. Det er ikke noen biologisk grunn til at den skal fortsette. Han uttrykker det slik at besteforeldre er bra ? ha. Det viser ogs? evolusjonsforskning, at det kan v?re en fordel, men hvis du har 16 gjenlevende tippoldeforeldre, er ikke det n?dvendigvis en gunstig ting i biologisk forstand, og kanskje heller ikke i et samfunnsperspektiv.
– S? vi m? innse at vi blir f?dt og vi d?r, det er slik vi er konstruert. Og det er jo p? en m?te brutalt, men samtidig er det noe veldig naturlig og fint i det. Dette kan man ogs? forklare helt ned p? genniv?. Hvordan genene v?re er satt sammen, har utviklet seg, til ? optimalisere nettopp det med at vi skal reprodusere oss. Men det er ikke noen gener som er utviklet for at vi n?dvendigvis skal bli 100 ?r.
L?rer studentene ? jobbe i team
Breivik er ikke bare opptatt av kreft og evolusjon. Hva er han aller mest opptatt av p? jobben n??
– Kreftforskning er min faglige bakgrunn, og det jeg har min doktorgrad i. Jeg klarer aldri ? gi slipp p? det. Men jeg jobber med det p? en litt annen m?te enn f?r, verken i laben eller med pasienter, men mer teoretisk. Og i min akademiske karriere har jeg jobbet mye med utdanning. Jeg har v?rt leder for Forskerlinja i medisinstudiet, for doktorgradsprogrammet, jeg har v?rt utdanningsleder for Institutt for medisinske basalfag, og n? leder jeg noe vi kaller team-programmet p? Det medisinske fakultet. Team-programmet skal hjelpe studentene til ? f? et bedre l?ringsmilj?, der de i st?rre grad jobber sammen i sm?grupper.
– Sm?gruppeundervisning har vi veldig mye av. Det er lett ? tenke at det med ? jobbe i grupper, det kan jo alle. Men det er mange som er litt negativt innstilt til det med gruppearbeid. Det handler i stor grad om at de har d?rlige erfaringer, og ikke har l?rt hvordan man jobber sammen.
Han og de andre som jobber med dette er opptatt av at det ? 澳门葡京手机版app下载e faktisk er en ferdighet og en kompetanse man kan l?re og trene p?, som veldig mye annet. Og nylig var alle de nye medisinstudentene, og de nye studentene p? klinisk ern?ring, p? todagers seminar p? Sundvolden hotell.
– Der vi kommer sammen nettopp for ? bygge et godt l?ringsmilj?, bli trygge p? hverandre, bygge tillit, og ha en strukturert tiln?rming til det med gruppearbeid. Det ender da opp med at de skriver en avtale om hvordan disse gruppene skal jobbe sammen det neste ?ret. Og spesielt det med ? bygge tillit, slik at de er trygge p? hverandre, st?r veldig sentralt.
Han forteller at de ser effekten av det, og mener det er vel anvendte penger, selv om det h?res litt flott ut ? ta med mange studenter p? hotell.
– Vi er opptatt av ? samle inn strukturerte data, s?nn at vi kan f?lge studentene v?re gjennom studiet anonymisert, men ogs? se om dette virker, hvordan det g?r med dem, om det blir bedre l?ring, bedre l?ringsmilj?, og forh?pentligvis bedre leger til slutt.
Har litt d?rlig samvittighet
Han har et bredt interessefelt innenfor medisin og studentenes utvikling, men har han tid til noe annet, n?r han ikke er p? jobben?
– I likhet med mange akademikere har jeg nok veldig d?rlig skille mellom jobb og privatliv. Nettopp det med ? skrive bok er en s?nn ting. Det er litt hobby ogs?. Ellers har livet mitt v?rt preget av at vi er en relativt stor familie med fire barn. S? det har jo tatt det meste av tiden utenom jobb. N? er de blitt voksne alle sammen, og de klarer seg stort sett selv, men det er jo en viktig del av livet, det ogs?.
Han tenker p? seg selv som samfunnsengasjert, men har litt d?rlig samvittighet n?r han ser alle som kjemper for klima og fred. Da kan han f?le seg litt egoistisk.
-Men jeg tenker at i hvert fall det jeg presenterer i boka L?sningen p? kreftg?ten, er mitt lille bidrag, som kanskje kan f?re til en positiv samfunnsdebatt.
N?r man leser denne boka er det lett ? tenke at forfatteren er ganske filosofisk anlagt. Dette er ikke t?rr forskningsformidling. Han har et st?rre perspektiv.
– Ja, n? skal jeg v?re forsiktig med ? kalle meg filosof, for jeg har gode kollegaer som er det p? ordentlig. Men jeg er jo opptatt av de litt store eksistensielle sp?rsm?lene. Spesielt det med liv og d?d, og det er der koblingen til kreft kommer inn. Jeg pr?ver ? formidle at det vi i stor grad jobber med p? universitetet innen kreftforskning, handler om liv og d?d. Jeg ?nsker ? sette det inn i det perspektivet og f? en konstruktiv debatt. Jeg er veldig opptatt av at vi har litt for snevert perspektiv p? det at vi skal kurere kreft. Det blir stadig flere som til og med skal kurere aldring. Og den debatten tror jeg faktisk vi b?r l?fte opp.
Boka er anbefalt til kong Charles
Han mener det h?res rart ut, men vi begynner ? n?rme oss en teknologisk utvikling der det ? holde liv i menneskekroppen p? ubestemt tid kanskje blir teknologisk mulig. N?r vi kombinerer bioteknologien med AI, mener han det vil skje noe radikalt med samfunnet.
– Det er vanskelig ? forutsi, men vi b?r ikke g? i blinde. Jeg er rett og slett bekymret for at vi ikke ser hvor vi g?r.
Han