Mens vi venter p? dommen fra Nord over om hvorvidt helseminister Ingvild Kjerkhols masteroppgave er fusk og fanteri eller ei, stiller vi det grunnleggende sp?rsm?let: Hva er egentlig en masteroppgave? Hva er den til for? Og er egentlig kildef?ring s? viktig?
Selv om vi i SAKLIG! ser tekster overalt og n?rmest i hver en nyhet – som i Sindres Finnes aksjelister, statsbudsjettet eller Sentralbanksjefens nervepirrende pressekonferanser – er det ikke like ofte at en hel tekstsjanger f?r klikkjournalistene til ? stimle sammen i kampen for neste nyhetsbrudd: nemlig masteroppgaven.
Debatten i kj?lvannet av at forskningsminister Borch gikk p? dagen etter ? ha blitt avsl?rt i ? ha plagiert store deler av masteroppgaven sin, har vist et sprik i synet p? sjangeren – b?de i hva som er korrekt kildef?ring, men ogs? i hva masteroppgaven skal gj?re. Er masteroppgaven et svennestykke, der m?let f?rst og fremst er ? kvalifisere seg til arbeidslivet? Eller er det ogs? ? regne som forskning, som et mesterstykke, der m?let er ? bidra til kunnskapsutvikling p? eget felt?
– Masteroppgaven er begge deler, og de grunnleggende kravene b?r v?re de samme p? tvers av fag og utdanningstyper, mener ?ivind Bratberg, f?rstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
– Dels er dette krav til ? analysere og syntetisere kunnskap, b?de fra egne og andres unders?kelser. Men av masteroppgaven kreves det ogs? autentisitet. Den m? tilf?re ny kunnskap.
Mastersyke eller masterpsyke?
En sjanger er en sosial handling, erkl?rte den amerikanske retorikeren Carolyn Miller i en ber?mt artikkel fra 1984 (retorikforlaget.se) – ikke et m?nster av regler og skjematiske sja