–?Ethvert regime trenger en form for integritet. De trenger oppslutning?fra befolkningen, og hvis de?ikke kan f? det gjennom valg m? de?f? det p? en annen m?te. I Russland har de funnet ut at de kan f? det gjennom ? representere de gode verdier.??
Det sier P?l Kolst?, professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo.??
Kolst??forsker p? hvordan president Vladimir Putin legitimerer sin makt, og i podkasten Universitetsplassen diskuterer han den?autorit?re?utviklingen i Russland sammen med Lene Wetteland fra menneskerettighetsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité.?
–?Veldig mye av innstrammingene som har skjedd i Russland den siste tiden kulminerte?rundt parlamentsvalget?i september, forteller Wetteland.??
–?Kandidater f?r ikke stille, observat?rer f?r ikke observere, media f?r ikke dekke og folk flest f?r ikke informasjonen de trenger. I tillegg kommer valgfusk p? selve dagen, arrestasjoner og aktivister som blir lagt til listen over utenlandske agenter.?
Lytt til podkasten:
Autorit?r vending etter 2012?
I 2011 og 2012 var det store demonstrasjoner mot regimet i Russland. Da Putin tok over?som?president?igjen etter?Dimitri?Medvedjev?i 2012,?ble?det starten p? en periode med?hard?undertrykkelse av meningsmotstandere – men ogs? for?et?forsvar av ?tradisjonelle russiske verdier?.?
–?Det er en klar sammenheng mellom?innstrammingen og?retorikken om?verdier, sier P?l Kolst?.?
–?De som ?nsker seg et vestlig demokrati?ble?representanter for gale verdier, mens regimet representerte?det tradisjonelle, gode og trygge.?
I perioden 2013–2017?f?rte denne ideologiske vendingen til?endringer i?flere lover. Kolst? trekker frem fire lovomr?der som ble s?rlig p?virket:?
-
Lov om ? ikke s?re troendes f?lelser?
-
Lov mot propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forbindelser?
-
Avkriminalisering av visse former?for vold i n?re relasjoner?
-
Innstramminger i tilgang til selvbestemt abort?
Loven?som forbyr propanda?om homofili overfor?barn har v?rt brukt?m?lrettet for ? undertrykke?lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).?
–?Det er et klart flertall i befolkningen som stiller seg bak dette, p?peker Kolst?.?
–?Russland?pr?ver ? fremstille seg som et demokratisk samfunn, men i deres forst?else handler det om ? sette flertallets rettigheter i f?rste rekke.??
Vilk?rlige straffer og usikkerhet??
Gjennom arbeidet i Den norske?Helsingforskomité?ser Lene Wetteland konsekvensene av nye lover og?konservativ?retorikk.?
–?Det p?virker mulighet for?ekteskap, adopsjon, tilgang p? helsetjenester og hvordan man lever i?sin egen familie, sier hun.?
–?Men konsekvensene av propagandalovgivningen?er?ogs??at unge som er usikre p? seg selv og kroppen sin, ikke f?r?den hjelpen de trenger. Aktivister som pr?ver?? gi r?d eller hjelp, straffes.?
Wetteland p?peker at noe av det vanskeligste med lovgivningen er at den er sv?rt vag.??
–?N?r det handler om ? s?re de troendes f?lelser,?er det vanskelig ? f?re bevis?i en rettsal.?Ofte er ikke hensikten ? d?mme?folk etter lovene, men heller vise folk flest at?dette er noe vi kan ford?mme. Flere LHBT-personer har blitt direkte angrepet, men vet at de som?st?r bak ikke blir straffet, sier hun.?
Den ortodokse kirken g?r lenger enn Putin?
De fleste russere er ortodokse kristne, selv om det varierer?hvor mye de praktiserer religionen sin. Den ortodokse kirken st?tter opp om Putins innstramminger.?
–?Kirken har?riktignok?villet g? mye lenger enn staten i ? legge seg opp i folks privatliv,?forteller Kolst?.?
Den ortodokse kirken vil forby selvbestemt abort, og?mener sex f?r ekteskapet og skilsmisse er synd.?Men dette er rettigheter russere ikke ?nsker gi slipp p?.?
Kolst? og kollegaene?hans?unders?ker blant annet hvem folket ser til i moralske sp?rsm?l. V?pnede styrker og presidenten?har?lenge har v?rt?de?viktigste,?deretter kommer kirken,?mens media og statlige institusjoner scorer lavt.??
–?Under kommunismen ble kirken nesten utryddet. N? har de gjenvunnet en sterk posisjon, og har i praktisk politikk tette b?nd til statsmakten.?Men de ?nsker seg?enda?mer, sier han.?
Vil samle folket om tradisjonelle verdier?
En lov som stempler aktivister med b?nd til land utenfor Russland?som utenlandske?agenter?rammer sivilsamfunnet i Russland hardt.??
Wetteland?ser dette?i sammenheng med diskursen om verdier.??
–?Den?er ment ? f? folk til ? tenke p? hvordan det var ? bo i Sovjetunionen,?som var det beste samfunnet i verden.??
? fokusere p? tradisjon og verdier handler ogs? om ? distansere seg fra Vestens individualisme.??
–?Det er oss mot de andre.?M?let er at?folk?holder?seg litt konforme og ikke har?s? store forventninger til?? f? innfridd?individuelle rettigheter, sier Wetteland.??
Med 144 millioner innbyggere er det vanskelig ? generalisere om ?det russiske folket?, if?lge P?l Kolst?. N?r det gjelder oppslutningen om presidenten, g?r det et klart skille mellom de som bor i byene og de som bor p? bygda.??
–?Putin?henvender?seg til de som bor p? landsbygda, de eldre og de med lavere utdannelse. For de?som demonstrerte mot ham?var jo de med h?yere utdannelse, de som bor i byer og de unge. ??
H?r P?l Kolst? og Lene Wetteland diskutere innholdet i Putins politikk, spillerommet for menneskerettsaktivister og hva de tror om Russlands fremtid.??
Programleder er Mari?Lillesl?tten.?
Les mer p? nettsiden til forskningsprosjektet?Verdibasert regimelegitimering i Russland
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.?
H?r flere episoder
-
Hvor kommer grammatikken fra??For ? finne svaret m? spr?kforskere l?re seg flere av verdens 7000?spr?k.?Lingvist ?shild N?ss og forfatter Erika Fatland?kan flere enn de fleste –?h?r dem?i episode 28.?
-
Hva fungerer i en valgkamp? Medieforsker Rune Karlsen og valgkampveteran Sigbj?rn Aanes deler sine analyser i episode 67.