Mange flere enn f?r synes at en mobil- og skjermbasert hverdag har ulemper, if?lge medieforskere ved Universitetet i Oslo (UiO). Det st?r i motsetning til optimismen som r?det da internett ble utbredt rundt ?rtusenskiftet. ?
– Vi ser ulike reaksjoner, alt fra aktivisme rettet mot mobilbruk i skolen til politiske initiativer og debatter. Folk logger seg ikke av permanent, men de bruker ulike metoder for ? ta digitale avbrekk, sier Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og leder for et stort forskningsprosjekt om bruk av digitale medier. ?
Men det er ikke lett ? endre vaner.?
– Det har alltid v?rt skepsis til medieteknologi. Det som er annerledes n?, er at vi lever i en oppmerksomhets?konomi der bedrifter tjener penger p? oppmerksomheten v?r. Dataene v?re har blitt den viktigste valutaen. Det gj?r presset mer intenst.?
Forh?pningene til internett var store
Syvertsen er aktuell med boka The Digital Backlash and the Paradoxes of Disconnection, hvor hun sammen med forskere fra flere ulike land skriver om det de kaller et digitalt tilbakeslag.
Hun p?peker at det p? 1900-tallet var TV-en og passiviseringen den f?rte med seg som fikk mest motstand.?
– Da internett kom, trodde mange at dette ville v?re veien til demokrati og dialog. Men rundt 2010, etter at smarttelefonen og sosiale media hadde kommet, kom de f?rste tegnene til at optimismen begynte ? snu litt, sier Syvertsen.
Den gangen leste hun for f?rste gang en bok om digital detox, eller digital frakopling.?
– Da kunne det handle om ? logge av i et ?r. I dag snakker vi kanskje om ? logge av i en helg.?
Rundt 2014-2015 kom appene som skulle hjelpe oss ? logge av. P? samme tid kom de mobilfrie sommerleirene. S?, rundt 2018, begynte skandalene: Sosiale media brukte folks persondata uten tillatelse. Reaksjonene var sterke.?
Sovepose til smarttelefonen?
Syvertsen og medforfatterne mener n? ? se en bred trend som inkluderer alt fra enkeltpersoners frakoplingsinitiativer til offentlige debatter om BigTech-selskaper.?
De mener at det skjer tiltak p? tre niv?er: det politiske, det individuelle og i sivilsamfunnet.
– Politikerne kan for eksempel regulere plattformer eller forby mobiltelefoner i skolen. Ogs? EU vurderer lovverk som regulerer arbeidstakernes rett til ? logge av etter arbeidstid.?
Individer gj?r egne grep, som ? slette apper eller legge bort mobilen.?
Sivilsamfunnet omfatter alt fra organisasjoner til kafeer og vennegjenger. Her skjer det mye, for eksempel:?
- meditasjonsleir med digital detox inkludert
- mobilfrie m?ter og rom
- ?logg av og les?-arrangementer p? universiteter
- utdeling av mobilsoveposer p? biblioteker?
Selv teknologiselskaper har kastet seg p? trenden, for eksempel ved ? lansere bokser der du kan legge fra deg mobiltelefonen. I 2019 k?ret en svensk handelsforening en slik boks til ??rets julegave?, noe forfatterne skriver om i boka.?
Ansvaret legges p? individet
En utfordring er imidlertid at smarttelefonen forener underholdning og distraherende funksjoner med nyttige og viktige funksjoner, som ? kj?pe bussbilletter eller ?pne d?ra hjemme, p?peker Syvertsen.
– Folk trenger mobilen, og dette blir et dilemma. Det er nemlig slik at mye av ansvaret for ? finne en balanse i bruken, legges p? individet, sier hun.?
Dette gjelder ogs? n?r en teleoperat?r lanserer en pauseboks til mobilen, poengterer hun.?
– Det er du som m? ta ansvar. Selskapene fortsetter med ? tilby tjenester som skal ?ke bruken og inntjeningen.?
S?rlig kvinnene mener de bruker for mye skjerm
Medieforskerne har intervjuet mer enn 100 ten?ringer og voksne i Norge, samt gjennomf?rt en representativ sp?rreunders?kelse.?
If?lge unders?kelsen svarer hele 65 prosent av kvinnene at de synes de er for mye p? mobil, mens det samme gjelder 50 prosent av mennene. Tallene har ?kt for begge kj?nn siden 2018, men i enda st?rre grad for kvinner.?
– Mange sier at noen burde gj?re noe, men n?r vi sp?r direkte om vi trenger offentlige reguleringer, er folk mer i tvil. De synes jo at sosiale media har mye nyttig ved seg.
Unders?kelsene tyder ogs? p? at det er mange konflikter om skjerm og mobilbruk rundt om i norske hjem.?
– Det er mye ?blaming and shaming?. Folk skylder p? hverandre og er ofte mer forn?yde med egne mobilvaner enn andres, sier Syvertsen.
Delt om mobilbruk i sengen?
Jevnt over sier flere kvinner enn menn at de legger bort telefonen. Typiske situasjoner der kvinner oftere enn menn legger bort mobilen er i samv?r med venner eller familie, eller n?r de er i naturen.?
Det har ogs? utviklet seg en del h?flighetsnormer for n?r mobilen b?r legges bort. For eksempel svarer hele 83 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene at de legger bort mobilen n?r de spiser m?ltider med andre.?
Men det er ogs? situasjoner der befolkningen er delt. For eksempel mener omtrent halvparten av oss at det er greit ? bruke mobilen i sengen, mens den andre halvparten mener at det ikke er det. Her ser ikke forskerne merkbare kj?nnsforskjeller, men de ser en annen interessant forskjell: ?
– Blant par uten barn, er det mange flere som sier at de ikke har mobil i sengen. Par med barn, har den oftere med seg. Kanskje de pr?ver ? legge bort mobilen n?r barna er til stede, og henter seg inn igjen i sengen??
Kilde:?Kristoffer Albris,?Karin Fast,?Faltin Karlsen,?Anne Kaun,?Stine Lomborg,?Trine Syvertsen (2024):?The Digital Backlash and the Paradoxes of Disconnection. Nordicom.
Relevante studieprogrammer
?
Les ogs?:
Disse personlighetstrekkene f?r n?ring fra sosiale medier
Barns digitale s?rbarhet: Sosiale rammer er mer avgj?rende enn tid brukt foran skjermen
Podkast: Skjermen tar overh?nd – hva skal foreldre gj?re?
