– Rundt 60 prosent av angrepene mot sykehus, klinikker og annen helseinfrastruktur ble gjennomf?rt med presisjonsv?pen. Av det kan vi konkludere at angrepene var m?lrettede og ikke tilfeldige, sier Scott Gates, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Tar ikke hensyn til Genèvekonvensjonen eller menneskerettigheter
Scott Gates understreker at krig er forferdelig og har v?rt det til alle tider. Det han n? er spesielt urolig for, er at Genèvekonvensjonen ikke ser ut til ? gjelde lenger. Helt element?re rettigheter som behandling av s?rede, syke og krigsfanger, samt beskyttelse av sivile i krig, settes til side.
– Siden andre verdenskrig har de fleste stater forholdt seg til Genèvekonvensjonen fra 1948. De siste ?rene har vi imidlertid sett at b?de Russland, Syria og Israel har kj?rt et ubarmhjertig l?p. De er alle tre land som har ratifisert konvensjonen, og likevel bedriver de krigsforbrytelser i stor skala. Det m? det settes en stopper for, sier Scott Gates.
Gates er medforfatter av en ikke enda publisert studie som oppsummerer omfanget av angrep p? helseinfrastruktur i Ukraina siden den russiske invasjonen 24. februar 2022. Sammen med Melanie Sauter fra Universitetet i Mannheim, har Gates tatt for seg tall og fakta fra to st?rre offentlige datasett: Insecurity Insight og Violent Incident Information, gjort tilgjengelig av Nyhetsbyr?et (VIINA).
Systematisk i grisgrendte str?k n?r fronten
– Vi fant at de mest systematiske angrepene p? helseinfrastruktur skjer og har skjedd i omr?der n?r fronten for kampene, i en 20 kilometers sone. De skjer ikke ved selve fronten, sier Gates, som forteller at dette dreier seg om mer rurale str?k, der 73 prosent av de m?lrettede angrepene foreg?r. ?
Til tross for at sykehus og klinikker har blitt angrepet i stor skala ogs? i urbane str?k i byer som Kiev og Kharkov, er det vanskeligere for forskerne ? konkludere med at disse angrepene er m?lrettet.
– Men at et av sykehusene i Kiev har blitt rammet over femti ganger, er jo uansett en indikasjon, sier Gates, som likevel tar forbehold her. Dette fordi det i urbane str?k er mer vanlig at flere bygg enn planlagt blir rammet.
– Om angrepene fra russerne er intendert eller ikke er vanskeligere ? bevise i tettbygde str?k, presiserer Gates.?
Gjentatte angrep
For at forskerne skulle kunne konkludere om at angrepene var m?lrettede mot helseinstitusjoner, var en av forutsetningene at angrepene m?tte v?re gjentakende.
– At 65 prosent av helseinstitusjonene ble angrepet flere ganger var ogs? en faktor som fortalte oss at det dreide seg om m?lrettethet, sier Gates. Han viser ogs? til videobevis av droner som viser m?lrettede angrep p? ukrainske ambulanser, men forteller at russerne har konsentrert seg om ? treffe sykehus og st?rre klinikker fordi det gir st?rre uttelling.
Bidrar til psykisk terrorisering
– I tillegg til ? svekke Ukrainas helseinfrastruktur betydelig, virker de m?lrettede angrepene ogs? som en psykisk terrorisering av helsepersonell og pasienter. Helepersonell blir redde for ? jobbe og skadde f?ler seg ikke trygge, selv om de er bragt til sykehus.
Gates og Sauter fant at angrepene p? sykehus og helseinfrastruktur skjedde etter at russerne tapte territorium – og ikke for eksempel etter ukrainske angrep p? Russland eller etter store tap p? russisk side.
– Det betyr at tap av russiske menneskeliv ser ut til ? v?re noe russiske myndigheter kalkulerer med. Det er kun tap av territorium som gj?r at de g?r til angrep p? eller straffer Ukraina ved ? ?delegge sykehus og klinikker, sier Scott Gates.
Gates og Sauter har skaffet seg oversikt over omfanget av russiske angrep p? helseinstitusjoner fra krigens utbrudd og fram til avsluttet studien senh?stes 2024. De fant en stor grad av overlapp mellom de to datasettene. Dette gj?r, if?lge Gates, funnene i stor grad entydige.
Dataene inneholder, if?lge Gates, 1821 rapporter om angrep mot helseinstitusjoner. 1179 av disse var gjentatte angrep.?