Mange av oss ser nok p? Antarktis som en fjern og mystisk avkrok. ?
Verdens kaldeste og mest forbl?ste omr?de var det siste kontinentet som ble oppdaget, og er i dag utpekt som et naturreservat viet fred og vitenskap. ?
– Men Antarktis er ikke et apolitisk menneskelig paradis med uber?rt natur, et slags naturvitenskapens kontinent bare viet til forskning. Det er feil, mener Peder Roberts, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.? ?
Han har forsket p? polaromr?det i mange ?r, og er spesielt opptatt av forholdet mellom politikk, milj? og naturvitenskap. ?
– Mennesker har alltid tatt med seg sine egne interesser til Antarktis, sier han.?
Kappl?p om Antarktis
I 1911 plantet Roald Amundsen det norske flagget p? S?rpolen, der ingen f?r hadde satt sine f?tter. Med det satte han punktum for et nervepirrende kappl?p mot briten Robert Falcon Scott, og ble hyllet som en helt. ??
50 ?r senere tr?dte Antarktistraktaten i kraft. Det er en avtale som forsikrer at fremtidige kappl?p mellom land hovedsakelig skal drives gjennom naturvitenskap.?
I lang tid har kontinentet v?rt viet forskning. ?
– All forskning i Antarktis er resultat av en politisk beslutning, for det er gjennom forskning stater f?r innflytelse i Antarktistraktaten, sier professor Peder Roberts.?
Mer politikk i milj?forskning enn man tror
Derfor mener idéhistorikeren at det er p? tide av vi endrer synet v?rt p? Antarktis: fra et beskyttet vitenskapelig kontinent til et sted hvor storpolitikk, milj? og naturvitenskap m?tes og p?virker framtida v?r. ?
– Det betyr ikke at forskningen er mindre verdifull eller troverdig, men at vi m? erkjenne hvordan naturvitenskap er et instrument for ? drive politikk i Antarktis, og ikke et alternativ til politikk. ?
Roberts synes Antarktis er et veldig godt eksempel p? hvordan naturvitenskap og politikk smelter sammen. ?
– Det er ikke noe som heter rene milj?sp?rsm?l. Alle sp?rsm?l om ? bevare naturen er ogs? politiske. For det er vi mennesker som setter verdien p? natur og milj?, og vi bestemmer n?r og hvorfor omr?der b?r vernes og hvordan. ?
– Men milj?- og klimapolitikk er jo et eget og kjent felt. Tror du ikke at folk er bevisste p? denne koblingen??
– Jo, p? at milj? og politikk er koblet sammen, men milj?politikk er ogs? alltid en form for ?konomisk politikk eller kulturpolitikk, understreker han. ?
Antarktisavtale speiler den kalde krigen
S? til de som har et bilde av Antarktis som noe fjernt og eksotisk, et sted langt fra de politiske og ?konomiske strukturene som har skapt resten av verden, er Roberts klokkeklar:?
– Her skjer det mer politikk enn man tror. Antarktis speiler verden i langt h?yere grad enn man kanskje kunne forvente. Bare se p? avtalene som forvalter Antarktis. ?
Ingen land eier Antarktis, men mange har gjort krav p? landomr?der p? kontinentet, deriblant Norge. Resultatet ble etter hvert Antarktistraktaten, en internasjonal avtale som tr?dte i kraft under den kalde krigen.?
– Avtalen er ofte sett p? som et geopolitisk unntak. Den forbyr all milit?r aktivitet p? kontinentet, legger alle suverenitetskrav p? is og gj?r forskning til m?ten stater kan f? en plass ved bordet n?r beslutninger skal tas om Antarktis, forteller Roberts.?
Slik mener han Antarktis speiler den kalde krigens politikk, p? n?yaktig den samme m?ten som romkappl?pet. ?
– Partene l?ste eierskapsdebatten ved ? legge den til side. Dette var en l?sning som passet i tiden. B?de for stater som Norge, som kunne befri seg fra dyre forpliktelser, og for supermaktene som fikk lov til ? vise sin naturvitenskapelige kapasitet, sier Roberts.?
I dag har 54 stater signert traktaten.?
Milj?vern sent p? dagsordenen
F?rst senere kom ressursutvinning og milj?vern p? dagsordenen.?
I 1991 inngikk partene i traktaten en milj?avtale som sikrer at Antarktis skal v?re et naturreservat for fred og forskning. Milj?protokollen forbyr en rekke aktiviteter, som for eksempel ? utvinne mineraler, innf?re fremmede arter og etterlate seg noe form for avfall. ?
– Milj?avtalen kan se ut som et milj?sp?rsm?l, og det var viktig for mange, men ? legge forbud p? mineralutvinning frem til tidligst 2048 l?ste ogs? et problem om ?konomisk rettferdighet, mener Roberts. ?
Land som stod utenfor Antarktistraktaten fryktet at de skulle bli utelatt fra fremtidig gevinst, slik rike land og kolonimakter tidligere hadde dominert naturressursutvinning i andre deler av verden. ?
– ? si at ingen f?r tilgang til antarktiske mineralressurser var b?de en m?te ? vise respekt for milj?vern p?, og samtidig unng? klager om urettferdig ressursfordeling, sier han. ?
Et antarktisk paradoks
Isen i Antarktis smelter. Hvis ustabile isbremmer kollapser, vil det globale havniv?et stige flere meter og utgj?re en trussel for millioner av mennesker lenger nord. ?
Roberts mener klimakrisen gj?r det enda mer tydelig at Antarktis er sentral i verdenspolitikken. ?
– Antarktis har g?tt fra ? v?re det mest beskyttede kontinentet p? jorden, til det mest truede – og truende, mener idéhistorikeren. ?
Dette har Roberts forsket p? sammen med filosofiprofessor Alejandra Mancilla ved UiO. De kaller det det antarktiske paradoks.?
For partene i Antarktistraktaten forplikter seg til ? bevare milj?et p? kontinentet, men hva med klimautslippet hjemme??
– ? verne det antarktiske milj?et er umulig uten ? endre p? menneskelige aktiviteter utenfor Antarktis, sier han.?
Vitenskap som valuta
Det er alts? bare de landene som driver betydelig forskning i Antarktis som f?r v?re med og bestemme over kontinentet. ?
– ? utf?re mye forskning, selv god forskning, b?r ikke v?re den avgj?rende faktoren for ? f? innflytelse. Da kan stater investere i mye milj?forskning, samtidig som de p? hjemmebane fortsetter oljeleting og bidrar til klimaendringer.??
Idéhistorikeren har sett p? et alternativ til det systemet som er i dag. ?
– Tenk hvis de statene som er mest ber?rt av klimaforandringene i Antarktis, som Bangladesh, Maldivene eller Kiribati, hadde f?tt beslutningsmakt. Hva hadde skjedd da? undrer han. ??
Det har vi ikke svaret p?.???
– Antarktis er ikke irrelevant
Roberts m?l er at vi skal forst? at Antarktis ikke kan avgrenses til et laboratorium som er ubetydelig i global sammenheng. ?
– Historien har gang p? gang vist at makt over milj? alltid er koblet til makt over mennesker. Det er grunnleggende feil ? se p? milj? nesten som en politisk luksusvare som kan legges til side n?r det ?nskes, sier han.?
F?les fremdeles Antarktis langt unna? ?
– Hvis huset ditt blir oversv?mt i fremtiden, s? vil det mest sannsynlig skyldes Antarktis. Antarktis er ikke fjernt og irrelevant for livene v?re, det er n?rt og truende. Kontinentet har en direkte innflytelse p? oss, noe vi ikke har r?d til ? ignorere.
Kilde: Roberts, Peder (2020): "Does the science criterion rest on thin ice?"?(UiS Brage).
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
Filosof: – Klimaendringene krever at dyr og natur gis juridisk beskyttelse
– Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr
Slik kan haldningskampanjar p?verke tankane v?re
