I 2021 gikk den norske rettssosiologen Thomas Mathisen bort. Han var en bauta innen norsk og internasjonal rettssosiologi, og hans tallrike publikasjoner blir fortsatt lest og diskutert ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i dag.
Mathisens omfattende bidrag inkluderer banebrytende forskning og teorier om sikkerhet, overv?kning, flyktninger, politi og fengsler. Professor, kriminolog og leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Helene O.I. Gundhus, forteller om et fagseminar som ble avholdt etter Mathiesens bortgang.
I kj?lvannet av seminaret kom idéen om et spesialnummer dedikert til hans minne. Spesialnummeret ble utgitt i Justice, Power and Resistance h?sten 2023, og redakt?rene var Gundhus og Peter Scharff Smith. I tillegg til forskningsartikler inneholder tidsskriftnummeret ogs? minneord som reflekterer over Mathiesen som forsker og venn.
Et utrolig fint menneske
Gundhus hadde et n?rt faglig forhold til Mathiesen. Han var veilederen hennes da hun skrev doktorgrad p? begynnelsen av 2000-tallet. Hun forteller at Mathisen hadde mange gode kvaliteter som ikke alltid kom til syne for de som bare kjente han som forsker.
– Han var kanskje mer konkluderende i det offentlige rommet, nysgjerrigheten hans kom ikke like godt fram, forteller Gundhus.
Thomas Mathiesen (1933–2021)
- Studerte sosiologi ved University of Wisconcin (1953–1955)
- Forsvarte doktograden The Defences of the Weak ved Universitetet i Oslo i 1965
- ?resprofessor ved Lund Universitet i 2003
- Skrev mange b?ker og artikler om bredt utvalg temaer
- Fikk flere priser i sin levetid
- B?kene hans har blitt oversatt til bl.a. svensk, dansk, tysk, engelsk, italiensk, spansk, serbisk og kinesis
Gundhus mener en av Mathiesens sterkeste kvaliteter som veileder var hvor ?pen, nysgjerrig og utforskende han var. I tillegg beskriver hun ham som en god debattant, og en som elsket ? diskutere. Han var ofte p? instituttet og d?ren var ?pen for alle. Kollega og rettssosiolog Peter Scharff Smith beskriver ogs? Mathiesen som en vennlig og engasjert person.
– Mitt inntrykk er at han var et utrolig fint menneske. Jeg er enig i at han var en veldig interessert, positiv og im?tekommende person. Faglig var han sv?rt lite ensporet, forteller Scharff Smith.
Aktivist og pioner
Et av Mathiesens mest kjente bidrag til rettssosiologien var boken Kan fengsel forsvares? fra 1972. Den evaluerer og utfordrer fengselet som institusjon, og konkluderer med at fengslene p? lang sikt b?r avvikles. Det kritiske blikket hans er kanskje noe av det som har gjort Mathiesen s? anerkjent, og noe som har v?rt med p? ? definere rettssosiologien som fagfelt. Scharff Smith roser Mathiesens evne til ? forske sosiologisk p? rettslige sp?rsm?l:?
– Han s? alltid p? fengselet som en del av samfunnet, ikke som et isolert fenomen, forteller Scharff Smith.
– Selv om det var mye aktivisme og radikale ideer p? instituttet s? m?tte Mathiesen betydelig motstand, ikke minst fra kolleger og akademikere, forteller Gundhus.
Til tross for denne motstanden, fortsatte Mathiesen arbeidet sitt og var sentral i stiftelsen av Norsk forening for kriminalreform (KROM), som samler fanger, fengselsansatte og forskere rundt et felles m?l om en mer verdig kriminalpolitikk. Foreningen jobber fortsatt for reform i fengselsvesenet og fungerer som et taler?r for n?v?rende og tidligere fanger.
Sammen med Ingrid Lundeberg har Scharff Smith bidratt med en artikkel hvor de unders?ker forholdet mellom borger og stat i nordiske land. I tr?d med Mathiesens forskning, dr?fter de hvordan dette forholdet kommer til syne i fengselet. P? sp?rsm?l om hvorvidt Mathiesen er like relevant i dag, er Scharff Smith sikker i sin sak:
–? Absolutt. Helt klart.
Framtidens forskning
I Gundhus’ bidrag til spesialnummeret bygger hun videre p? Mathiesens forskning p? prediksjon av risiko og kriminalpolitikk. Hun ser en klar linje fra Mathiesens egen forskning, til egen pr?veforelesning til doktorgraden og slik hun tenker som forsker i dag:
–? Det viser egentlig fra min side at jeg har v?rt veldig inspirert av ham i mange ?r, fordi noen av de tankene jeg har i denne artikkelen er ogs? tanker som jeg hadde i min selvvalgte pr?veforelesning til doktorgraden.
N?r Gundhus ser p? fremtidig forskning ved instituttet, ser hun at Mathiesens temaer fortsatt er h?yaktuelle. Hun peker p? kriminalitetskontroll av ungdom, spesielt i forhold til politisk s?kelys p? kriminelle nettverk, som viktige forskningsomr?der. Scharff Smith legger til at?Mathiesens store samfunnsmessige engasjement og interesse for praksis, ikke minst for ? reformere retten og dens institusjoner, er s?rdeles inspirerende den dag i dag – og i morgen.
Se ogs?
Artikler i spesialnummeret
- Academic, activist and empirical scholar: the legacy of Thomas Mathiesen, Helene O.I. Gundhus og Peter Scharff Smith
- Selective navigation: risk prediction cultures in criminal justice practices, Helene O.I. Gundhus
- Solidarity, marginalised groups, and COVID-19 lockdowns: censoriousness and penal exceptionalism in Norwegian and Danish prisons during the pandemic, Ingrid Rindal Lundeberg og Peter Scharff Smith
- Police abolition and transformative justice in the footsteps of Thomas Mathiesen’s penal abolition, Ida Nafstad
- Transitional justice and terrorism: socio-legal reflections on the problem of trials, perpetrator responsibility and accountability, Kristin Bergtora Sandvik
- Thomas Mathiesen in our view, Kristian Anden?s og Knut Papendorf
- Resisting the spiral of silence: reflections on Thomas Mathiesen’s contributions to surveillance studies, social silencing and abolitionism, Victoria Canning
- Thomas Mathiesen as a public intellectual, Katja Franko
- Reaching the unreachable through action research? Thomas Mathiesen and the Nordic socio-legal tradition, Annette Olesen og Ole Hammerslev