Hvordan lagrer hjernen det du erfarer s? du faktisk husker det du har l?rt dagen etter og senere??
I et eksperiment ble mus f?rst l?rt opp til at et bilde med et spesielt m?nster bet?d at de fikk en bel?nning i form av s?t drikke. S? ble to ulike grupper med mus satt foran en dataskjerm. De fikk se flere bilder med ulike m?nstre. For ? vise at de husket hvilket bilde som ga bel?nning, m?tte musene slikke p? en liten ?kran? som ga bel?nningen.?
Mens musene gjorde dette, overv?ket forskere ved Universitetet i Oslo aktiviteten til hjernecellene gjennom et spesielt mikroskop.?
– Det tok litt tid f?r musene skj?nte hvilket m?nster som ga bel?nning. Vi kunne alts? se hva som skjedde med nervecellene mens de l?rte oppgaven, sier forsker Kristian K. Lensj?. Han jobber p? Institutt for medisinske basalfag og p? Institutt for biovitenskap p? Universitetet i Oslo.
– I tillegg fulgte vi med p? hva som skjedde i hjernen til musene i timene etter fors?ket, n?r dyrene hvilte.?
I en ny studie i tidsskriftet Science Advances?beskriver Lensj? og kolleger hva som skjedde i eksperimentet.
PV-nevroner s?rget for ? spille av minnene igjen og igjen
Det er godt kjent at minner blir sterkere n?r man slapper av eller sover etter ? ha l?rt noe nytt. Men hvordan ulike typer nerveceller bidrar til denne prosessen, var uklart.
– Ved hjelp av moderne genteknologi skrudde vi av aktiviteten til noen spesielle nerveceller i hjernebarken kalt PV-nevroner n?r musene hvilte etter l?ringen, forteller forskeren.
En annen gruppe mus som var i kontrollgruppa, hadde fortsatt PV-nevronene p?skrudd. De hadde masse aktivitet i nevronene i timene etter fors?ket. Nevronene ble aktivert p? ny hundrevis av ganger, og spilte av erfaringene om igjen og om igjen.?
Spesielt de nervecellene som hadde v?rt aktive da ?riktig? bilde ble vist fram, var fortsatt aktive.
?
Dagen etter satte forskerne musene i gang med samme eksperiment hvor de viste fram bilder.?
– Musene som hadde normal hjerneaktivitet med PV-nevronene i funksjon etter det f?rste eksperimentet, husket det de hadde l?rt. De slikket p? kranen som utl?ste bel?nning. Hos den andre gruppa mus, der PV-nevronene var koblet av, var det som om musene ikke hadde l?rt noe som helst. De husket ikke ?velsen, sier Torkel Hafting. Han er professor ved Institutt for medisinske basalfag.
澳门葡京手机版app下载en er avgj?rende for ? forst? ulike hjernelidelser som rammer hukommelsen, som demens, og for ? forst? kognitive funksjoner.
L?ring involverer mange deler av hjernen
N?r man l?rer noe, kommer det gjerne signaler fra sanseorganene og disse bearbeides i mange ulike deler av hjernen. For at denne prosessen med ? lagre minner for framtiden skal f? g? sin gang, viser det seg at s?vn er viktig.
– Det vi kaller ?minnekonsolidering? skjer s?rlig under hvile og s?vn, n?r hjernen bearbeider og sorterer opplevelser, forklarer Hafting.
Det har lenge v?rt kjent at hjerneceller i hippocampus, et sentralt hjerneomr?de for hukommelse, aktiveres p? nytt og p? nytt n?r noe l?res. Men langtidslagringen skjer i nettverk av hjerneceller som er spredd utover store deler av hjernebarken.
–?Selv noe s? enkelt som ? l?re assosiasjonen mellom et bilde og bel?nning krever et n?yaktig samspill mellom ulike hjerneomr?der. Det viste seg at aktiviteten i et lite hjerneomr?de som kalles postrhinal cortex var avgj?rende for ? lagre denne typen minner. Til n? har det v?rt vanskelig ? finne ut hvordan langtidslagringen skjer s? du husker det du har l?rt i etterkant. Det har ogs? v?rt uvisst hvordan ulike typer nerveceller bidrar i prosessen. Det er her v?r nye studie kommer inn, sier han.?
Minnene m? videre til hjernebarken for ? bli lagret
For at hjernecellene skal spille av minnet p? nytt, er det avgj?rende at de riktige cellene aktiveres i riktig rekkef?lge. P? samme m?te som et orkester er avhengig av en dirigent som passer p? takten og balansen mellom instrumentene i en symfoni, er det PV- cellene som dirigerer aktiviteten som skal til for ? lagre minnene i hjernen.?
– Selv om alle de andre hjernecellene var aktive, s? var rytmen ?delagt n?r vi koblet ut PV-cellene, og da fikk man ikke lagret minnene i hjernebarken, sier Hafting.
Disse nevronene utgj?r mindre enn 5 prosent av cellene i hjernebarken, og holder til i en liten del av dette omr?det som kalles postrhinal cortex.
Med dette er forskerne ved Universitetet i Oslo og kolleger ved Harvard Medical School kommet et langt skritt videre i ? finne ut hvordan vi etter at vi har l?rt noe, f?r lagret minnene slik at vi husker dem senere.?
Les mer:
Local inhibitory circuits mediate cortical reactivations and memory consolidation
?