Hva f?r en velst?ende dansk-norsk general til ? g? manisk l?s p? skipsloggb?ker, og n?rmest bli besatt av ? forst? havstr?mmer p? 1800-tallet???Og hvorfor har denne amat?rforskeren forblitt ukjent fram til n???
For ? svare p? dette m? vi ned i kjelleren til Rigsarkivet i K?benhavn.??
– B?kene er en kunnskapsmaskin?
Her st?r det rundt 700 hyllemeter med gamle skipsloggb?ker fra 1600-tallet og utover. Disse skal digitaliseres og brukes til ? skrive klimahistorie.??
Men forskerduoen Ellen Krefting og Gard Paulsen ved Universitetet i Oslo (UiO) har et helt annet fokus. De leter etter m?nster og dynamikker i havets lange kunnskapshistorie, og er opptatt av det de kaller ?kunnskapsformater?:
– Vi er mer opptatt av selve formatet skipsdagb?ker enn innholdet i dem, og har sett p? hvordan disse b?kene har formet kunnskapen v?r om havet, forteller Ellen Krefting som er professor i idéhistorie.?
Gjennom ?rhundrer har kapteiner og styrmenn p? skip av en viss st?rrelse v?rt p?lagt ? fylle ut skipsloggb?ker, ogs? kalt skipsdagb?ker eller skipsjournal. I loggb?kene finner vi daglige observasjoner av v?r, posisjon, hverdagsliv og dramatiske hendelser.???
– Disse loggb?kene er en kunnskapsmaskin, og har hatt veldig stor betydning for forst?elsen v?r av havet og hva slags kunnskap som blir sett p? som viktig, mener Krefting, og kollega Paulsen legger til:?
– Folk f?rte ikke skipslogg for ? forst? havet, men vi har funnet ut at andre har brukt dem til det mye tidligere enn vi f?r har trodd.??
– Oj, hva er dette??
For n?r de leter gjennom arkivhyllene i det danske riksarkivet, oppdager de plutselig en samling med b?ker fra 1860-tallet signert H. Mathiesen.?
–? Oj, hva er dette? tenkte vi, og begynte n?ste videre, forteller Krefting.??
Hans fulle navn er Haagen Waldemar Mathisen, en uekte s?nn av en rik norsk handelsmann. Han har samlet p? loggb?ker systematisert dem og laget dr?ssevis av tabeller, som minner om dagens Excel-skjema.??
– Han var general i den danske h?ren og samlet p? skipsdagb?ker fordi han var s? lidenskapelig opptatt av havstr?mmer, sier Krefting.??
Vinteren 1864 er han i krig, og observerer de tyske troppene marsjere rett over en myr som vanligvis ikke fryser. Da begynner han ? utvikle sin egen teori om havstr?mmer, overbevist om at havet spiller en rolle for klima.?
?– Mathiesen er virkelig helt nydelig. Jeg synes det er fantastisk at en general kan interesse seg for dette p? 1800-tallet, sier forsker Gard Paulsen.?
Havvitenskapen er eldre enn vi tror?
Men det viser seg at general Mathiesen ikke er den eneste amat?rforskeren som benytter seg av skipsdagb?ker p? denne tida.??
– De var en hel haug, forteller Krefting.?
Dette viser at den systematiske utforskningen av havet ikke er s? ung som tidligere antatt.??
– Havvitenskapen, eller oseanografien, regnes ofte for ? ha startet p? 1870-tallet, og vi har tenkt at kunnskapen om havet f?r den tid var alt annet enn vitenskapelig, sier Gard Paulsen.?
Men det stemmer alts? ikke. Selv om amat?rforskerne riktignok ikke utf?rte eksperimenter og vitenskapelige unders?kelser, tilegnet de seg kunnskap ved ? sitte ved skrivebordet og systematisere observasjoner gjort av vanlige folk.??Stordata p? 1800-tallet, alts?.?
– Det er derfor overraskende for oss at det vi tenker p? som et moderne fenomen, ? bruke gamle data for ? f? systematisk kunnskap om v?r og vind, var ogs? noe de holdt p? med f?r, sier Paulsen.???
Kunnskap l?ser ikke alt?
Forskerne er overrasket over hvor stabil formen p? skipsdagb?kene har v?rt over tid. Loggb?ker fra tidlig 1600-tallet ser ganske like ut som i dag.??
– Det er mange typer havkunnskap som har v?rt mulig takket v?re dette formatet, sier Krefting.??
Men selv om vi vet mye om havet takket v?re skipsloggene, s? har ikke det hindret forringelse av havet, mener forskerne.??
– Vi har visst mye om hvordan v?re aktiviteter endrer havet, ikke minst biologisk. Men kunnskap hjelper jo ikke alltid. Havets forringelse er resultat av valg og politikk, sier Krefting, og Paulsen skyter inn:?
– Forskingen v?r viser at det er ikke slik at havets problemer er l?st bare ved at man vet mer.?
Fikk ingen anerkjennelse?
Men hvordan gikk det da med v?r kj?re general Mathiesen, og hans teori om havstr?mmer???
Han f?r omsider gitt ut havstr?msteorien sin p? fransk. Dessverre for ham f?r han ingen gjennomslag for teorien, og dermed ingen oppmerksomhet. Skuffelsen er nok stor.?
Men en dag skjer det noe. Det dukker opp en sv?rt positiv anmeldelse av utgivelsen hans i Aftenposten, signert en viss Spectator. Det er bare ett problem: den som har skrevet anmeldelsen er ham selv.?
–? Han virker temmelig manisk. Vi finner ikke bare ett utkast til anmeldelsen, men mange, forteller Paulsen, og legger til:??
– Det kan h?res rart ut ? v?re s? interessert i havstr?mmer, men det er et av havets virkelig store sp?rsm?l.??
Fuktskadede skatter?
Mathiesen greidde ikke ? skrive seg inn i vitenskapshistorien, men all jobben han la ned er n? utgangspunkt for klimaforskning.??
– Jeg er virkelig overraska over hvor viktige skipsdagb?kene har v?rt. Det gjelder b?de f?r og n?. Og kanskje vi vil hente ut helt andre ting fra dem i framtida, sier Paulsen.?
Ellen Krefting synes det er fascinerende hvordan v?r forst?else av havet er knyttet til det hun beskriver som bunkevis av fuktskadede papirer med d?rlig h?ndskrift:??
–? Tenk hvor viktig dette papirarbeidet har v?rt, og at det fremdeles kan brukes til ? utvinne ny kunnskap. Det er ikke gitt at det skulle bli et s? viktig kunnskapsformat.
Om prosjektet
?Maritime moderniteter: Havets kunnskapsformater? er et prosjekt som unders?ker de lange linjene i havets kunnskapshistorie, fra 1600-tallet og til i dag.??
Prosjektet ser p? hvordan bestemte ?kunnskapsformater? historisk har muliggjort innsamling og transport av kunnskaper om havet de siste 400 ?rene. Hvordan har skipslogger, kart og modeller preget forst?elsen og bruken av havene??
Relevante studieprogrammer
?
Les ogs?:
Tenker du at Antarktis er et uber?rt paradis? Tro om igjen
F?ler du at klimaengasjement ikke nytter? En historie fra 1700-tallet kan gi h?p
