English version of this page

P? sporet av ny behandling n?r antibiotika ikke virker

I framtiden kan ti millioner mennesker d? hvert ?r av infeksjoner for?rsaket av bakterier som st?r imot antibiotika. Nye funn avdekker en mulig fiende som kan brukes mot resistente E. coli-bakterier.

Bildet viser en mann som st?r foran et kuistverk med en ryggs?yle.

Professor Jukka Corander p? Avdeling for biostatistikk h?per funnet munner ut i persontilpasset medisin med tilpasset antibiotika som kan brukes som ?missiler? mot de kjipeste E.coli-bakteriene. (Foto: ?ystein Horgmo, UiO)

Av Cecilie Bakken H?stmark, Institutt for medisinske basalfag
Publisert 22. apr. 2025

Antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot folkehelsen. N?r antibiotika ikke virker, kan vi risikere ? miste behandling for mange typer infeksjoner. Folk kan d?, der de tidligere ville ha blitt reddet.?

Et eksempel er bakterien E. coli, som er den vanligste ?rsaken til urinveisinfeksjon, og som kan bevege seg videre inn i blodbanen i kroppen din.?

Hva skjer om urinveisinfeksjon ikke kan behandles?

Noen varianter av E. coli-bakterien st?r imot de fleste typer antibiotika.?
– Da har vi et sv?rt begrenset utvalg av antibiotika igjen ? bruke. Derfor ?nsker vi sjelden ? m?tte ty til disse siste-skanse antibiotika, siden bakterien kan bli mer og mer resistent mot det siste vi har ? bruke. Bruker vi antibiotikaen for ofte, kan vi etter en stund ende med ikke ? ha noen fungerende behandling. Da kan en urinveisinfeksjon som hos noen blir en mild infeksjon, utvikle seg til en alvorlig trussel hos de som har d?rligere immunforsvar, som eldre og de som har kreft, forklarer professor ?rjan Samuelsen fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Bildet viser en mann i hvit labfrakk som holder opp en sk?l med gul v?ske i
Professor ?rjan Samuelsen fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) holder opp en sk?l med E-coli-bakterier. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT)

Samuelsen har sammen med professorene Jukka Corander fra Institutt for medisinske basalfag p? UiO og P?l J. Johnsen fra UiT jobbet med ? finne nye m?ter ? angripe de resistente bakteriene p?. N? har de tre og forskerteamet deres gjort et lovende funn.

Fant DNA-deler i E. coli som lager giftstoffer

En av de vanligste metodene bakterier bruker for ? kunne st? imot antibiotika, er ? motta resistensgener fra andre bakterier. Disse ligger ofte p? ringer av arvestoffet DNA som er uavhengige av vertscellens kromosomer. Derfor kan de raskt hoppe mellom celler. Disse ringene kalles plasmider.

I en ny studie publisert i Nature Communications dykket forskerteamet lengre ned i detaljene hos det totale arvestoffet til E. coli-bakteriene enn forskere har gjort f?r dem.?

Med hjelp av siste generasjon sekvenseringsteknologi, studerte de komplette kromosomer sammen med plasmider i 2000 pr?ver fra norske pasienter som hadde f?tt en infeksjon.?

– Plasmider utvikler seg raskt, og kan spre seg mellom forskjellige bakteriestammer. Vi brukte nye analysemetoder vi selv hadde utviklet til akkurat dette form?let, siden variasjon i DNA fra plasmider som regel oppf?rer seg annerledes enn variasjonen vi ser mellom kromosomer. Vi fikk studert hvordan plasmidene forflyttet seg, og hva som hindret dem. Det var her vi gjorde lovende funn. Vi fant E. coli-plasmider med gener som produserer giftstoffer som tar over og utkonkurrerer andre beslektede bakterier, forteller Corander p? Avdeling for biostatistikk ved UiO.?

Testet giftstoffet p? antibiotikaresistente E. coli

Av tolv forskjellige giftstoffer de fant i plasmidene, var det s?rlig én variant som s? ut til ? kunne ha betydelig effekt.?
– Vi dyrket flere typer av multiresistente E. coli i sk?ler i laboratoriet, og tilsatte giftstoff produsert av stammene med en bestemt type av plasmid. Da fant vi at giftstoffet danket ut de antibiotikaresistente bakteriene, forteller Johnsen.

Dette kan bane veien for nye m?ter ? behandle infeksjoner p?, med persontilpasset medisin som en slags ?missiler?.?

Bildet viser en mann i labfrakk som sitter i et laboratorium
Professor P?l J. Johnsen fra UiT?dyrket flere typer av multiresistente E. coli i sk?ler i laboratoriet, og tilsatte giftstoff. (Foto: Jan Fredrik Frantzen, UiT)

Funnene kan minske bruken av antibiotika som dreper for mye

Et m?l verden over er ? kunne minske bruken av s?kalt bredsprektret antibiotika. Bredspektret antibiotika virker p? mange ulike bakterier, og brukes n?r det ikke er klart hvilken variant du er blitt syk av. Utfordringen med slik antibiotika er at den ofte dreper litt for mye. Den tar ikke bare de kjipe bakteriene, men fjerner ogs? mange nyttige bakterier.?

– Blant annet dreper bredspektret antibiotika som oftest denne E. coli-bakterien med giftstoffer, som ville v?rt naturens v?pen. Vi m? jo behandle infeksjoner, men bruker vi isteden persontilpasset medisin som ?missiler? med tilpasset antibiotika, kan de nyttige bakteriene f? bli igjen. Tanken er at vi kan f? bakteriestammer som er mindre farlige for mennesker, til ? utkonkurrere de farligere variantene. Da kan vi bremse spredningen av infeksjoner som er vanskelige ? behandle, forklarer Corander.

Corander, Johnsen og Samuelsen h?per at denne strategien ogs? kan fungere mot bakterien Klebsiella pneumoniae. De ?nsker ? teste giftstoffene mer framover.?

Klebsiella kan gi deg b?de lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjon og infeksjoner i blodbanene og leveren. Visse antibiotikaresistente varianter av Klebsiella har av WHO blitt klassifisert som en alvorlig trussel mot folkehelsen. P? intensivavdelinger p? sykehus rundt i verden sliter helsepersonellet stadig mer med denne bakterien.

Legene m? vite hvilken variant av E. coli pasienten har, for ? sette inn presise medisiner

For ? komme dit at persontilpasset medisin kan settes inn mot de kjipeste E. coli-bakteriene, m? forskerne utvikle ulike presisjonsmedisiner mot variantene som finnes.?
– S? m? diagnostikken ved E. coli-infeksjoner bedres, slik at legene vet hvilken medisin de m? gi, sier Samuelsen.

Studien, som er gjort i 澳门葡京手机版app下载 med blant annet Wellcome Sanger Institute, UiT, UNN og et titalls sykehus rundt om i Norge, har resultert i en ny, detaljert oversikt over variasjon i det totale arvestoffet til E. coli. Forskerne kan for eksempel se hvordan enkelte genetiske varianter av bakteriene har utviklet seg gjennom de siste 300 ?rene. Dette unike DNA-datamaterialet kommer til ? v?re en viktig kilde framover for forskere i bakteriegenetikk og mikrobiologi internasjonalt, understreker Corander.?

Studien er finansiert med midler fra Trond Mohn forskningsstiftelse.

E. coli

  • E. coli-bakterier finnes normalt i tarmen
  • De er den vanligste ?rsaken til urinveisinfeksjon globalt
  • Den kan havne i blodbanene i kroppen din
  • Infeksjonen kan bli alt fra mild til alvorlig
  • S?rlig for de med nedsatt immunforsvar, som eldre og kreftsyke, kan det bli alvorlig?

Les mer:

Plasmid-driven strategies for clone success in Escherichia coli
?

Publisert 22. apr. 2025 10:54 - Sist endret 7. nov. 2025 11:06