Operaen er rik p? store kj?rlighetsdramaer mellom modige helter og vakre heltinner, og for mange operasangere er det naturlig ? g? inn i de tradisjonelle kj?nnsrollene. Men for skeive sangere kan de samme rammene oppleves som kunstige og lite inkluderende.
– Klassisk opera har rigide forventninger til hvordan en ?mann? eller ?kvinne? skal se ut, oppf?re seg og h?res ut. Disse konvensjonene er dypt forankret i b?de undervisning, rolleutvalg og publikums forventninger, sier stipendiat Daniel Fong ved Universitet i Oslo, som har forsket p? hvordan det er ? v?re skeiv i operaen.
Han har selv kjent disse forventningene p? kroppen. F?r han ble forsker, var han operasanger; en homofil baryton som ofte fikk beskjed om ? v?re ?mer maskulin? p? scenen.
– Jeg var for feminin, for mye ?gay?. Det fikk jeg h?re b?de p? operascener i Asia og Europa, sier Fong.
Hvordan er det ? v?re skeiv operasanger i Norge?
Da han kom til Norge, begynte han ? lure p? om andre skeive sangere opplevde det samme – ogs? i det som er kjent for ? v?re et av verdens mest LHBT+-inkluderende land? Det ble starten for doktorgradsavhandlingen.
澳门葡京手机版app下载en bygger p? intervjuer og observasjoner av skeive operasangere i Norge – transpersoner, ikke-bin?re, lesbiske, homofile og andre som identifiserer seg utenfor heteronormative kategorier. Utvalget er en blanding av profesjonelle og studenter, og flere tilh?rer et kollektiv av skeive sangere.
M?let har v?rt ? forst? hvordan kj?nn, seksualitet og identitet kommer til uttrykk i et av mest tradisjonsbundne kunstfeltene vi har.
– Til tross for at Norge har et progressivt rykte, s? vises studien at spenninger knyttet til kj?nn og seksualitet fortsatt eksisterer i Norge, sier Fong.
Hva kan operafeltet l?re?
Mye av arven fra opera speiler kj?nnsnormene fra 1800-tallet, ?rhundret som kalles operaens gullalder. Arketypene er ikke komplekse, men bygger p? ensidige karaktertrekk.?
Kvinnene er enten lidenskapelige og romantiske, som Violetta i ?La traviata?, eller de er forf?reriske og rebelske, slik Carmen i Georges Bizets opera er. Menn kan b?de v?re voldelige og autorit?re, eller s? er de heroiske og romantiske prinseskikkelser, slik som Rodolfo i ?La bohème?. Seksualitet er enten himmel eller helvete.
At disse arketypiske heltene og heltinnene fortsatt preger b?de utdanningen og forestillingene, er et viktig funn i Fongs studie. Men han ser et potensiale for endring: operaen kan v?re en arena for nye historier, nye kropper og nye uttrykk – dersom institusjonene v?ger ? slippe dem til.
– Det handler ikke om ? forandre alt p? én gang, og det er heller ikke m?let at vi skal fjerne alt som har med tradisjonelle, historiskes roller i opera ? gj?re. Men innenfor dette systemet finnes det rom for endring, og flere har allerede begynt ? ta dette rommet i bruk, sier Fong.
Han peker p? tre omr?der for endring:
Publikum m? for det f?rste v?re villige til ? utfordre egne forestillinger og vaner, og ta imot mer mangfoldige produksjoner.
Regiss?rer og kunstneriske ledere b?r utforske flere m?ter ? inkludere ulike kropper, stemmer og kj?nnsuttrykk.
For det tredje mener han at utdanningsinstitusjoner m? ta inn over seg utfordringene til skeive studenter, og utvikle retningslinjer som st?tter dem i praksis.
Frihet, s?rbarhet og h?ysensitive data
Fong, som er fra Singapore, p?peker at Norge er et av f? land i verden hvor han ville f? st?tte til en slik forskning. Flere av sangerne i studien understreker ogs? at de kjenner seg privilegerte: De har juridiske rettigheter, de trenger ikke frykte for at de blir kastet i fengsel, , og de kan v?re ?pne p? en m?te som ikke er mulig andre steder i verden.
Men privilegier betyr ikke frav?r av problemer. Milj?et er lite, og gruppen er lett gjenkjennelig.
– Dette er h?ysensitive data. Noen av informantene er redde for at identiteten deres skal koste dem jobber, roller eller opptak ved utdanningsinstitusjoner.
De snakker om daglige mikrohendelser som gradvis t?rer p? selvf?lelsen: feilkj?nning, korrigering av kroppsspr?k, forventninger om ?riktige? maskuline eller feminine uttrykk.
Studien avdekker ogs? at det skeive operamilj?et i Norge er s?rbart for politiske og sosiale str?mninger. Etter skytingen i Oslo i juli 2022 fortalte flere at de var redde for ? st? p? scenen eller bevege seg ute i forbindelse med skeive forestillinger.
– Sangerne lever med samme ?konomiske usikkerhet som de fleste frilansere. P? toppen kommer frykten for hvordan publikum, institusjoner og arbeidsmilj? vil ta imot dem, og hvordan politisk engasjement i skeive saker kan p?virke omd?mmet og jobbmuligheter, sier Fong.
Kreative motstrategier og nye historier p? scenen
Samtidig viser forskningen hans et sterkt fellesskap innad i gruppen. Sangerne Daniel har fulgt, lager sine egne prosjekter, nettverk og trygghetsstrategier.
– De viser et ?community of care? i praksis, forteller han.
– Etter forestillinger g?r de hjem sammen. De st?tter hverandre faglig og emosjonelt. Det finnes mye solidaritet og h?p i disse milj?ene.
I forestillingene sine bruker de kj?nnsuttrykk som en kunstnerisk ressurs: kostymer, rekvisitter, rollefortolkning og kroppsspr?k blir verkt?y for ? utforske kj?nn og identitet p? scenen.
De tar klassiske roller og vrir dem mot mer flytende kj?nnsuttrykk. En kvinnelig sanger fremf?rte en mannlig karakter i herrekl?r, men uten ? spille ?maskulin?, og lot publikum selv tolke kroppen og uttrykket.
– Slike ?yeblikk viser hvor frigj?rende opera kan v?re. N?r sangerne ikke presses inn i stereotype rammer, men f?r lov til ? uttrykke det som faller naturlig, oppst?r noe nytt. De bidrar med perspektiver og historier som operaen faktisk trenger.
– Gj?r operaen relevant for flere
Operahus sliter i dag med ? n? nye publikumsgrupper.
– Kanskje en av l?sningene er nettopp ? gj?re operaen mer relevant for flere, sier han.
– N?r skeive sangere f?r utfolde seg friere, kan det ?pne d?rene for publikum som ikke kjenner seg igjen i de klassiske verkene.
For sangerne i studien handler dette ikke bare om representasjon, men om muligheten til ? v?re hele mennesker – b?de kunstnerisk og personlig. Og for Fong handler studien p? et dypere plan ikke bare om rettighetene og muligheter til skeive operasangere.
– M?let mitt er kunne formidle en sensitivitet og toleranse overfor det ? v?re annerledes. Ogs? mange heterofile menn og kvinner kan ha problemer med ? finne seg til rette i disse stereotypiske rollene.
