–?Fotografiet har alltid v?rt omdiskutert, sier medieprofessor Liv Hausken ved Universitetet i Oslo.
Dette mener hun forsvinner i diskusjonene om hvordan vi skal forholde oss til at kunstig intelligens n? kan lage bilder og illustrasjoner som ser ut som fotografier av virkelige mennesker og hendelser. I fremtiden vil det kanskje bli enda vanskeligere ? vite hva vi skal stole p?.
Flere aviser og mediehus har innf?rt n?rmest nulltoleranse overfor KI-genererte bilder. Frykten for hva en kunstig intelligens kan finne p? og hvordan den kan villede oss med bilder og illustrasjoner, har gitt fotografiet status som formidler av ?det sanne?. En status det, if?lge Hausken, egentlig aldri har gjort seg fortjent til.
–?Jeg tror bevisstheten om alle de tingene du kan gj?re med et gammelt speilreflekskamera, er veldig lav. Et fotografi er ikke automatisk verken sant eller falsk, men det er et retorisk redskap, sier Hausken.
I prosjektet Photofake har hun og forskerkollegaer blant annet studert hvilken rolle bilde og video spiller i dagens desinformasjonskrise. De setter det inn i en historie der det klassiske fotografiet ikke bare brukes til ? dokumentere faktiske forhold.
Ovenfra, nedenfra eller rett opp i nesen?
Hausken minnes diskusjoner blant pressefotografer p? 1990-tallet der temaet var hvor langt ned mot gulvet man kunne b?ye seg for ? ta bilder av Frp-politikere.
–?De skulle fotograferes opp i nesen for ? gi dem et griseaktig ansikt. Du skulle selvf?lgelig ikke g? for langt, for Frp-politikere var ogs? mennesker, men det var lov ? g? et stykke.
–?Kvinnelige politikere ble fotografert fra andre vinkler enn mannlige kollegaer. Kvinner ble gjerne fotografert litt ovenfra, s? de skulle se sm? ut – menn litt nedenfra, s? de skulle se mektige ut, sier Hausken. Og hun sp?r seg:
–?Dagens pressefotografer kan alt dette. S? hvorfor er det n? helt uproblematisk ? snakke om fotografi som om det var en n?ytral form for dokumentasjon?
Den fallende soldat – falt han egentlig?
Fotografier fra kriger og internasjonale konflikter er kanskje det mest problematiske.?
– Flere av de ikoniske bildene fra 1900-tallet har i ettertid vist seg ? v?re kontroversielle. Det er p?stander om at de er iscenesatt eller har v?rt satt sammen av flere bilder.
Et eksempel er Robert Capas ber?mte bilde ?Den fallende soldat? fra den spanske borgerkrigen. Noen mener de kan dokumentere at soldaten bare later som, andre at han slett ikke var soldat og at bildet er tatt langt fra fronten.
–?Jeg tror vi skal v?re ekstra oppmerksomme p? krigsfoto. Selv om fotografen i en viss forstand formidler det som skjer, som en skrivende journalist ville gjort, s? har de kanskje noen ganger tatt seg noen friheter for ? f? det gjort, sier Hausken.
To bilder ble ett
Et litt nyere eksempel er den prisbel?nte amerikanske krigsfotografen Brian Walski som i 2003 fikk sparken fra Los Angeles Times fordi han brukte Photoshop til ? sette to bilder sammen til ett uten ? fortelle om det. Bildet viser en britisk soldat i Irak som ber en sivil mann med et barn i armene om ? sette seg ned for ? unng? ? havne i skuddlinjen.
Bildet ble publisert i aviser over hele USA, f?r det ble oppdaget uregelmessigheter i bildet og fotografen ble konfrontert med saken.
–? Det er to fotografier tatt med veldig kort mellomrom. Hver for seg er de ikke perfekt komponert, men setter du dem sammen, blir det veldig bra.?
En journalist ville kanskje beskrevet situasjonen slik vi ser den p? det sammensatte bildet.
–?Det ville i hvert fall v?rt interessant ? vite hvorvidt fotografen mente ? formidle det han s?, men som fotoapparatet hans ikke kunne fange i en enkel bilderute, sier Hausken.
Det siste mener hun er en av grunnene til at vi b?r ha et mer nyansert syn p? dette med fotografier og formidling av virkelige hendelser.
–?Walski mistet jobben, og har s? vidt meg bekjent ikke kunnet arbeide som fotojournalist siden. Dette er en veldig kraftig reaksjon. Man kunne tenke seg en annen reaksjon, for eksempel at du skriver en forklaring som forteller at dette er et bilde av hvordan situasjonen var i dette ?yeblikket. Ikke dette sekundet, men i dette ?yeblikket.
KI p? p?skefjellet
Langt fra krig og kamphandlinger ble det likevel stort oppstyr i pressekretser da NRK i 2022 brukte et KI-generert bilde av str?mmaster til ? illustrere en notis om str?mprisene. Da de ble gjort oppmerksom p? ?tabben? byttet de det fort ut med et generelt foto av str?mmaster.?
Den gangen uttalte Hausken til Journalisten at hun syntes reaksjonen var litt hysterisk og panikkartet. Hun s? ikke det store poenget i ? erstatte et intetsigende KI-generert bilde med et like intetsigende bilde tatt av en fotograf med et kamera.??
Det gj?r hun fortsatt ikke. Ytterligere tre ?r med Photofake-prosjektet har overbevist henne om at diskusjonen m? v?re mer nyansert.
–?Funksjon er avgj?rende. Bilder, ogs? fotografier, har ulike funksjoner.
Noen ganger skal et bilde faktisk dokumentere noe. Andre ganger skal det for eksempel bare illustrere en artikkel om hva det er lurt ? ha med seg p? hytta i p?sken.
–?Hvis bildet bare skal illustrere hva du skal ha med deg p? p?skefjellet, spiller det ingen rolle om det er en tegning, et fotografi eller et bilde laget av kunstig intelligens, sier Hausken.
Energisluk og billig arbeidskraft
Selv om hun har en mer avslappet innstilling enn enkelte redakt?rer og pressefotografer, er ikke Hausken en forkjemper for KI-genererte bilder. Det finnes nok av grunner til ? v?re skeptisk.?
Blant annet g?r det med enorme mengder str?m n?r du ber en KI om ? lage et bilde.
–?Energiproblemet tror jeg bare blir st?rre og st?rre. Vi kan komme i en situasjon der vi m? ta et valg: Skal energien g? til ? lage KI-genererte bilder eller skal vi bruke den til ? varme opp hus om vinteren, sier Hausken.
Og s? er det dem vi ikke ser. D?rlig betalt arbeidskraft som jobber under elendige arbeidsforhold for ? legge til rette for at KI-modellene fungerer slik de skal.
–?Det er noen som s?rger for at u?nskede bilder lukes ut av treningsmaterialet til KI-modellene, som i detalj m? beskrive bilder av vold og overgrep for at modellen skal kunne sensurere denne typen materiale. Det m? v?re en s? stor p?kjenning at jeg nesten ikke klarer ? forholde meg til det, sier hun.
Uansett hvilke innvendinger man m?tte ha mot KI-genererte bilder, vil de ikke forsvinne. S? hvordan skal vi som mottakere vurdere bilder og fotografier som str?mmer gjennom feeden v?r?
–?Det finnes ingen enkel l?sning. Det handler om tillit til institusjoner, tillit til avsendere, og en generell skepsis – den samme kritiske innstillingen som du vil ha til en avisartikkel, sier Hausken.