Hvorfor har innvandrere ofte lavere l?nn enn majoritetsbefolkninga? Et felles m?nster g?r igjen p? tvers av de ni landene i studien som Are Skeie Hermansen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, sammen med forskerkollegaer nylig publiserte i Nature – et av verdens mest anerkjente tidsskrifter for forskning.
Hovedfunnet er at l?nnsforskjellene ikke skyldes d?rligere l?nn i samme stilling, men at innvandrere i st?rre grad m? ta til takke med jobber i d?rligere betalte bransjer, yrker og bedrifter. ?
– St?rrelsen p? l?nnsgapet varierer fra land til land, men den underliggende mekanismen er den samme, sier Hermansen.
– Forskjellen i tilgang, alts? at folk blir ansatt p? ulike arbeidsplasser i ulike stillinger med ulikt l?nnsniv?, forklarer mesteparten av gapet.?
Forskjellene i samme jobb kun tre prosent
Forskerne har brukt detaljerte arbeidsgiverdata fra Spania, Canada, Tyskland, Frankrike, USA, Danmark, Sverige og Norge. P? tvers av disse landene tjener innvandrere i snitt 18 prosent mindre enn majoritetsbefolkninga, etter justering for blant annet utdanningsniv? og lokale arbeidsmarkedsforhold, mens forskjellene p? jobbniv? er under 5 prosent.?
– For etterkommere av innvandrere er de justerte inntektsforskjellene p? 6 prosent, mens forskjellene relativt til majoritetskollegaer med samme yrke og samme arbeidsgiver er sv?rt sm? – i snitt om lag 1 prosent, sier Hermansen.?
Norge f?yer seg inn i samme m?nster: innvandrere tjener i snitt om lag 20 prosent mindre enn likt kvalifiserte i majoritetsbefolkninga, mens forskjellene i samme jobb er kun 3 prosent. For norskf?dte etterkommere av innvandrere er dette l?nnsgapet p? 9 prosent mens forskjellene p? jobbniv? er p? 1 prosent.?
– Ulik l?nn for likt arbeid forklarer mindre én femtedel av de samlede l?nnsforskjellene i begge innvandrergenerasjoner.
Ny kunnskap om mekanismene bak l?nnsforskjeller
Dette er f?rste gang forskere sammenlikner l?nnsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkning p? jobbniv?. Studien viser at sortering inn i forskjellige jobber har st?rre betydning enn ulik l?nn, og dette gjelder for alle h?yinntektslandene i studien – p? tross av variasjoner i demografi og arbeidsmarkedsinstitusjoner.
– En ny og viktig konklusjon i studien er at l?nnsforskjellene mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen er sm? n?r de har samme jobb i samme virksomhet. Det gir lite st?tte til at direkte l?nnsdiskriminering – alts? ulik l?nn for likt arbeid – er en sentral forklaring p? l?nnsgapet, sier Hermansen.
Dette kan framst? som et paradoks, gitt den godt dokumenterte diskrimineringa mange innvandrere m?ter i ansettelsesprosesser.?
– En sannsynlig forklaring er at det generelt er lettere ? forskjellsbehandle i hvem som f?r innpass i ei stilling enn i hvordan l?nn fastsettes. L?nnsfastsettelsen skjer ofte etter faste satser, gjennom regulerte prosesser eller i sammenhenger med st?rre grad av ?penhet og innsyn.
Fokus p? barrierer som hindrer tilgang til godt betalte jobber
Studien gir ikke detaljert informasjon om de spesifikke ?rsakene til jobbsortering, men et overblikk over de viktigste prosessene.?
– Hvis m?let er ? redusere l?nnsgapet, m? vi fokusere p? barrierene som hindrer innvandrere ? f? jobbene som betaler godt, sier Hermansen.
– Det kan v?re manglende ferdigheter og kvalifikasjoner, utdanning og spr?k, men ogs? mangel p? informasjon og nettverk, jobbs?keratferd og arbeidsgiverdiskriminering.
Studien viser imidlertid ogs? at en ikke ubetydelig del av inntektsforskjellene oppst?r i sorteringa inn i ulike jobber innad hos samme arbeidsgivere, og ikke kun i ulik tilgang til ulike bransjer, yrker og arbeidsplasser.?
– Dette tyder p? at det avgj?rende ? forst? mekanismene som forklarer hvordan og hvorfor ulik jobbplassering ved ansettelse er en sentral kilde til l?nnsforskjeller. ?
Integrering virker over tid
Samtidig viser studien alts? at l?nnsgapet – b?de samlet sett og p? jobbniv? – blir markant mindre for etterkommere av innvandrere, som selv blant annet har bedre spr?kferdigheter og utdanning fra landet de selv har vokst opp i.?
Funnene peker imidlertid ogs? p? at l?nnsforskjellene er generelt mindre for innvandrere fra Europa, Nord-Amerika, og andre vestlige land, sammenlikna med de som kommer fra Asia, S?r-Amerika, Midt?sten og Afrika.?
Are Skeie Hermansen p?peker hvor viktig god spr?koppl?ring er, i tillegg til godkjenning av utdanning fra utlandet, samt jobbs?kerkurs og ikke minst tiltak mot diskriminering i ulike stadier av ansettelsesprosessen.
– Funnene v?re viser at integreringsprosessene virker over tid. Hovedkonklusjonen v?r er derfor at politikk som kan bedre innvandreres muligheter, s?rlig med tanke p? spr?k, utdanning og nettverk, er viktig ? prioritere, sier han.
Forskeren har tidligere p?vist at kvinner fortsatt f?r d?rligere l?nn for samme arbeid, sammenlikna med menn. Dette er alts? i mindre grad tilfellet for innvandrere, og i enda mindre grad for deres etterkommere. Dette er godt nytt for innvandrerbefolkningens muligheter i arbeidsmarkedet.
– Selv om tiltak for ? sikre lik l?nn for likt arbeid er viktig, viser v?r forskning at politikk som p? ulikt vis bygger ned barrierene i tilgang til gode jobber vil ha st?rre gevinst for ? redusere l?nnsforskjellene mellom innvandrere og majoriteten.
