Fertilitetsproblemer og ufrivillig barnl?shet kan v?re t?ft ? oppleve for de som vil ha barn. Det er ogs? et samfunnsproblem. Assistert befruktning som IVF-behandling gj?r at mange lykkes med ? bli gravide til slutt.
For par som ikke har fertilitetsproblemer, er sannsynligheten for ? bli gravid omtrent én av fire eller én av fem per syklus. Videre viser tall fra FHI at omtrent én av ?tte svangerskap ender i spontanabort. Risikoen er st?rre jo tidligere i svangerskapet det er.
Hvorfor er det slik, og hva kan g? galt under de f?rste stadiene av en graviditet?
Forskere ved Senter for embryologi (CRESCO) fors?ker ? finne svar. De vil vite hvorfor mange embryoer g?r tapt.?I en ny studie gjort p? mus har de sett p? hvordan genene fra mor og far kopieres i det tidlige embryoet.
– Studien er ett skritt p? veien mot ? forst? mer av hvordan det tidlige embryoet utvikler seg. Med mer kunnskap kan vi kanskje klare ? forbedre fruktbarheten i fremtiden, sier Mads Lerdrup, forsker ved CRESCO og f?rsteamanuensis ved Universitetet i K?benhavn.
Spontanabort skyldes ofte kromosomfeil
Risikoen for at noe g?r galt, er st?rst i l?pet av de f?rste timene eller dagene etter befruktningen.?
– Mange embryoer g?r tapt veldig tidlig i graviditeten. De slutter rett og slett ? vokse og blir aldri implantert i livmoren. Det samme kan skje med embryoer som er befruktet i laboratoriet via IVF-behandling, forteller Lerdrup.?
Han forklarer at en av grunnene til at dette skjer, er at DNAet i embryoet blir skadet. Et embryo kan da ende opp med ? ha for f? eller for mange kromosomer.
– Det er veldig vanlig at embryoer har kromosomskader og derfor g?r tapt. Men vi vet egentlig ikke hva de underliggende ?rsakene til dette er. Det er dette vi h?per ? finne ut mer om, sier han.?
En risikofylt prosess i det tidlige embryoet?
I de f?rste stadiene etter befruktningen utvikler embryoet seg fra én celle til flere celler. Dette skjer gjennom en prosess kalt celledeling. Hver gang en celle deler seg, m? DNAet, som inneholder de genetiske kodene i cellen, kopieres.?
Dette skjer hele tiden i menneskekroppen, gjennom hele livet.?
– Denne prosessen er vanligvis imponerende effektiv og feilfri. Vi har mange milliarder celler i kroppen v?r, som alle har utviklet seg fra den ene f?rste cellen. S? det er ganske utrolig hvor robust denne prosessen vanligvis er, sier han.
Under de f?rste celledelingene i det tidlige embryoet er det derimot ikke like enkelt.?
– Eggcellen og s?dcellen er sv?rt spesialiserte celler der DNAet er pakket tett sammen i et veldig trangt rom. S? DNAet m? pakkes ut og gj?res tilgjengelig. Hele genomet gjennomg?r mange endringer i den f?rste cellen i embryoet, forklarer Lerdrup.?
Forskerne tror at dette skaper mye ?stress? i embryoet.?
– Du kan se for deg at det skjer mange stressende situasjoner p? én gang i det tidlige embryoet. Vi vet at den f?rste celledelingen er et veldig spesielt ?yeblikk i livssyklusen v?r, forteller han.?
DNAet fra mor og far kopieres p? forskjellige m?ter
I den nye studien s? forskerne p? hvordan DNAet kopieres i tidlige embryoer.?
– Vi oppdaget at DNAet fra mor og DNAet fra far kopieres p? forskjellige m?ter under de f?rste celledelingene, sier Jason Alexander Halliwell, f?rsteamanuensis ved Universitetet i K?benhavn.?
Halliwell ledet studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications. I studien s? forskerne p? embryoer fra mus. De brukte avanserte metoder innen sekvensering for ? kunne analysere m?nstrene for hvordan DNAet fra eggcellen og DNAet fra s?dcellen kopieres.?Dette foreg?r p? noks? lik m?te i embryoer fra mennesker som i embryoer fra mus.
I noen regioner ble DNAet fra mor kopiert mye senere enn DNAet fra far, mens det i andre regioner var DNAet fra mor som ble kopiert f?rst. ?
– Studien v?r er blant de f?rste som viser hvilken del av DNAet som kopieres f?rst og hvilken del som kopieres sist, sier Lerdrup.
– Det er fascinerende at kopieringen av DNAet fra mor og far foreg?r i forskjellige ?hastigheter?, p?peker han.?
Foto: Reproduksjonsmedisinsk avdeling, Rikshospitalet.
H?per flere IVF-fors?k vil lykkes i fremtiden
Forskerne tror at mer kunnskap om hva som skaper stress i det tidlige embryoet kan f? betydning for hvordan vi behandler fertilitetsproblemer i fremtiden.?
– Innsikten i hvordan DNAet fra mor og far kopieres kan v?re et skritt p? veien mot ? forst? de underliggende ?rsakene til kromosomfeil og tap av embryoer, sier Halliwell.?
Han peker p? hvor utrolig det er at alt menneskeliv starter fra bare én enkelt celle.?
– Det vi virkelig forsker p?, er prosessen for hvordan et embryo utvikler seg fra én celle til milliarder av celler som vi har i menneskekroppen. Vi vil forst? de grunnleggende prosessene som kreves for ? gj?re det og hvorfor det ofte g?r galt p? de tidligste stadiene, sier han, og fortsetter:?
– Mer kunnskap om dette gj?r at vi kanskje kan forbedre suksessratene ved IVF-behandlinger og forebygge utviklingsfeil i fremtiden.?
Teknologiske fremskritt har gjort studien mulig
Leder ved CRESCO, Arne Klungland, peker p? de teknologiske fremskrittene som har gjort studien mulig.
– Dette arbeidet viser hvilke teknologiske fremskritt som er gjort for molekyl?re analyser. Ikke bare p? enkeltcelleniv?, men ogs? ved at vi n? i én enkelt celle kan analysere dynamiske prosesser p? DNA fra far og DNA fra mor, sier professoren, og fortsetter:
– Slike metoder kan f? stor betydning for ? kunne unders?ke og forst? hvilke genetiske faktorer som er ?rsaken til at embryo ikke utvikler seg normalt.
Et s?stersenter for CRESCO i K?benhavn
Denne v?ren etableres Center for Fertility and Inheritance (CFI), et dansk senter for fremragende forskning, i K?benhavn. Senteret skal ledes av professor Eva Hoffmann.
– B?de CRESCO og CFI deler en visjon om ? forbedre fruktbarheten hos b?de mennesker og dyr. Forskere i disse to sentrene skal 澳门葡京手机版app下载e om ? fors?ke ? besvare store og ul?ste sp?rsm?l innen feltet. Da trenger vi mange kloke hoder som arbeider sammen og toppmoderne teknologi, sier Lerdrup, og fortsetter:?
– Sentrene er en fantastisk mulighet til ? styrke de allerede gode fagmilj?ene i Oslo og K?benhavn.
Embryo
Embryo er en betegnelse p? et foster i tidlig stadium av svangerskapet.?
DNA
DNA er arvestoffet som finnes i alle celler og inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Disse arves fra én generasjon til den neste. Alt DNA m? kopiere seg selv n?r nye celler dannes ved celledeling. De nye cellene har helt likt DNA.?
Gener
Gener best?r av DNA og er plassert p? kromosomer i celler. Hvert gen har sin avgrensede plass i DNA-et, og plassen kalles et lokus.
Kromosomer
Kromosomer er lange tr?der i cellene som best?r av DNA og proteiner, og inneholder alle genene.?
Genom
Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle, alts? hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene til sammen.
Kilde: Store medisinske leksikon og Store norske leksikon?
Referanse
Halliwell, J. A., Martin-Gonzalez, J., Hashim, A., Dahl, J. A., Hoffmann, E. R., & Lerdrup, M. (2024). Sex-specific DNA-replication in the early mammalian embryo. Nature Communications, 15(1), 6323. Du finner artikkelen her.