– Jeg tror veldig mange, inkludert vi som forsker p? Hamas og palestinsk islamisme, ble sjokkert over Hamas’ angrep p? Israel 7. oktober 2023. Det var en brutalitet som jeg ikke forbandt med palestinske v?pnede grupper, sier Erik Skare.
Han er postdoktor og historiker ved Universitet i Oslo og gir n? ut boka ?Road to October 7?.
I dagene etter angrepet registrerte Skare at ordskiftet raskt ble polarisert. En del politikere og forskere internasjonalt tegnet et bilde av Hamas som blindt drevet av en antisemittisk og antivestlig ideologi, med ?delegging av staten Israel som sitt eneste m?l. Emneknaggen ?HamasisISIS? (?Hamas er IS?) ble mye brukt. ?
Selv startet han en omfattende studie av politiske skrifter, tidsskrifter, memoarer og annet skriftmateriell som er publisert av de islamistiske bevegelsene i Palestina. Han samlet ogs? sosio?konomiske data fra over 4000 martyrer i de ulike bevegelsene.
M?let var ? forst?: Har omverden misforst?tt Hamas? Hvordan kunne et s? brutalt angrep skje?
?
Ikke ett Hamas, men mange ?
I dag er Hamas og Palestinsk islamsk jihad (PIJ) de to st?rste islamistiske bevegelsene i Palestina. Begge sprang ut fra Det palestinske muslimske brorskapet, en organisasjon formelt grunnlagt i Jerusalem i 1946. ?
De to bevegelsene er ulike. Hamas har v?rt opptatt av fromhet og det ? leve i tr?d med religi?se leveregler, med aktivister som har agert mot ugifte par som holder hender eller g?r us?mmelig kledd. PIJ har ment at dette i stor grad er en distraksjon fra den v?pnede kampen mot Israel. ?
Men samtidig som palestinsk islamisme ikke er én ting, er heller ikke Hamas én ting, forklarer Skare. ?
– Det er ikke ett Hamas. Det er mange. Innad i Hamas er det en rekke ulike meninger om hva Hamas er, hvem det skal v?re for, hvilke midler som er best egnet for ? oppn? m?l og hvilke kompromisser man kan akseptere. ?
Hauker og duer ?
Den viktigste skillelinjen g?r mellom ?hardlinere? og moderate, det Skare kaller hauker og duer. Tradisjonelt har haukene, alts? hardlinerne, ikke akseptert at Israel skal fortsette ? eksistere side om side med en framtidig palestinsk stat. Duene har p? sin side v?rt villige til ? akseptere en tostatsl?sning langs 1967-grensen. ?
– Duene er ikke pasifister, men de vil gjerne prioritere andre midler enn vold, for eksempel politisk reform eller sosialt arbeid. De er ogs? imot de mest brutale voldsmidlene. ?
Samtidig er det fullt mulig p? individniv? ? v?re radikal i ett sp?rsm?l og moderat i et annet, p?peker Skare. ?
Var due, ble hauk ?
Noen endrer ogs? mening over tid. Et eksempel er Mahmoud al-Zahar, en av de ?verste Hamas-lederne. Han var opprinnelig en moderat. Tidlig p? 1990-tallet ble han til og med drapstruet av Izz al-Din al-Qassam-brigaden, Hamas sin v?pnede ving, fordi han ?pnet for en fredsl?sning med Israel. ?
Men etter at Israel pr?vde ? likvidere ham i et bombeangrep, og drepte s?nnen og lemlestet datteren, har al-Zahar blitt en av de sterkeste haukene, if?lge Skare. ?
– Hvilken retning Hamas har tatt, har i stor grad v?rt avhengig av dynamikken og styrkeforholdet mellom haukene og duene. Hvis haukene har hatt makten, har det ofte betydd en eskalering av voldsniv?et. N?r duene har hatt overtaket, har det ?pnet for en v?penhvile. ?
Mener det internasjonale samfunnet tabbet seg ut ?
P? tross av mangfoldet innad i partiet, blir Hamas ofte sett p? som et politisk parti med én mening, én politisk linje og ett m?l, if?lge Skare. Hvilket syn omverden har p? Hamas, betyr noe, mener Skare.?
– Dette avgj?r jo politikken vi f?rer. Og her mener jeg at det internasjonale samfunnet har gjort en stor feil ved ? forholde seg til Hamas som homogent. ?
Den st?rste tabben er if?lge Skare den internasjonale boikotten av Hamas-regjeringen i 2006. Denne var ment ? svekke Hamas som helhet, men i realiteten svekket den duene i Hamas. ?
– De moderate politikerne hadde argumentert for at Hamas burde delta i valg og s? inng? kompromisser for ? oppn? internasjonal legitimitet. Men da dette ikke var godt nok for FN, EU, USA og Russland, og sanksjonene ble opprettholdt, ble den politiske autoriteten til de moderate totalt utradert. ?
Utover 2010-tallet ble flere og flere hauker valgt til viktige posisjoner. ?
– Boikotten styrket haukenes oppfatning av at hva de gj?r, ikke har noe ? si: At de kan delta i demokratiske valg, akseptere en tostatsl?sning og ?pne for forhandlinger med Israel, men at det internasjonale samfunnet uansett er imot dem fordi de er palestinere og muslimer. Da blir tanken til slutt at det kun er vold som kan frigj?re dem. ?
?nsket ? f? Palestina p? dagsorden ?
Han tror at angrepet 7. oktober 2023 ble gjennomf?rt fordi Hamas inns? at styringsprosjektet p? Gazastripen hadde utviklet seg til et sakte politisk selvmord. ?Arbeidsledigheten var skyh?y og levek?rene forferdelige. ?
Hamas var p? ingen m?te n?rmere ? l?fte den mange?rige blokaden, som ble satt i verk av Israel og Egypt for ? avl?se sanksjonene fra 2006. ?
Samtidig virket det som om det internasjonale samfunnet var g?tt lei av den palestinsk-israelske konflikten. ?
– Hamas-lederne tenkte nok at det m?tte komme et spektakul?rt angrep for ? f? palestinerne tilbake p? dagsorden.?
Oppfordrer til ? se nyansene ?
I dag er Gaza teppebombet og ?delagt. Skare tror at de interne diskusjonene i Hamas om hvorvidt angrepet 7. oktober var verdt det, er sterke. Det har ogs? v?rt store demonstrasjoner mot Hamas p? Gazastripen. ?
– Vi st?r nok ved et veiskille n?, og vi klarer ikke helt ? se hva resultatet vil bli. ?
Men noe Erik Skare tror vil v?re avgj?rende framover, er om det internasjonale samfunnet klarer ? unng? forenklede bilder av Hamas, og i stedet forholde seg til bevegelsen som en heterogen organisasjon. ?
– Det finnes stemmer blant palestinske islamister som kan styrkes og som man kan ha en dialog med. Her ligger det en stor mulighet for politisk p?virkning, sier han. ?
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
Islamske kvinneorganisasjoner tar oppgj?r med vestlig feminisme?
Unge muslimar krev jamstilling og demokrati – i religionens namn
Feminismen gj?r seg gjeldende i kinesisk science fiction
