I 1812 ble Istanbul og Det osmanske riket rammet av en pestepidemi som frem til 1817 tok livet av rundt en tredel av innbyggerne. Likevel er det p?fallende lite informasjon om de minst 300 000 d?de i datidens kilder.
Tusenvis av d?dsfall hver dag var ikke nok til ? l?fte epidemien ut av skyggen til Napoleon og hans p?g?ende felttog inn i Russland.
Napoleon dominerte som Trump
– Det var vanskelig ? komme til orde. Napoleon dominerte den tidens kommunikasjon og medier p? samme m?te som Donald Trump gj?r i dag, sier?Einar Wigen, professor i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo. ?
Den svenske ambassad?ren til Istanbul skriver for eksempel i sin rapport at det ikke har skjedd noen ting siden forrige brev. Selv om folk d?r som fluer rundt ham.
– Hvis man var svensk ambassad?r, s? var man opptatt av alliansen mot Napoleon. Selv om det var et stort pestutbrudd, var det helt legitimt at dette st?r i skyggen av andre ting, sier Wigen.
Ingen synlige tiltak
Det som kanskje er mer overraskende, er mangelen p? tiltak fra myndighetenes side for ? begrense omfanget av epidemien.?
– De gjorde ingenting. Det var s? vidt vi vet ingen statlige tiltak, forteller Wigen.
Dette kan skyldes datidens manglende og delvis motstridende kunnskap om pest, men Wigen tror ogs? det kan skyldes interne maktforhold i Det osmanske riket.
– Det er vanskelig ? p?legge folkehelsetiltak for folk som knapt vet hva de skal spise i morgen, sier Wigen.
Her kan man se en parallell til koronapandemien i 2020. Det er ikke rart om motstanden mot nedstengningen var st?rre blant folk som ikke kunne skifte til hjemmekontor over natta.
– N?r man lever fra h?nd til munn synes smittevern som et luksusgode man ikke har r?d til, eventuelt et un?dvendig statlig inngrep, sier Wigen.
De mektige janitsjarene
Men det var ogs? andre viktige faktorer som kan ha gjort det vanskelig for de osmanske myndighetene ? sette i verk tiltak. Wigen peker f?rst og fremst p? janitsjarene.?
Dette var soldater i en eliteh?r som da den ble etablert p? 1300-tallet, ikke hadde lojalitet mot andre enn sultanen. Men etter hvert begynte disse posisjonene ? g? i arv, og i 1812 var janitsjarene s? mektige at de kunne avsette sultanen hvis de ikke var forn?yd med ham.
– Janitsjarene ville sannsynligvis motsatt seg innf?ringen av strenge regler for hvor man kunne forflytte seg. De var en maktfaktor som hindret den type inngripen, sier Wigen.
Snur om p? en del av historien
Det skulle ikke vare lenge. I 1826 ble alle janitsjarene drept og erstattet av en h?r av vernepliktige. Det osmanske riket var midt i en brytningstid som pekte frem mot en modernisering som gjerne tidfestes til 1839 og den s?kalte Tanzimat-erkl?ringen.?
Wigen ser imidlertid tegn til modernisering allerede i etterkant av epidemien i 1812.
– Deklarasjonen i 1839 er veldig viktig, men det skjer mye f?r den kommer. Etter pestutbruddet begynner man ? skrive langt mer om pest. Plutselig nevnes politikk og styring i avhandlinger om medisin, sier Wigen.
Etter likvideringen av janitsjarene, opprettet myndighetene en skole for milit?rleger, og de begynte ? telle befolkningen mer utf?rlig enn de hadde gjort p? lenge.
– De skj?nner at de m? gj?re noe for ? beholde de menneskelige ressursene de har. Ellers kommer de blant annet til ? tape krigene de stadig er innblandet i, sier Wigen.
Dette skiftet foregikk omtrent fra 1812 og utover i 1820- og 1830-?rene, men f?r Wigen og kollegaene hans gravde seg ned i kildene, var mye av dette oversett av historikere. Wigen mener denne kunnskapen setter hele moderniseringsprosjektet i Det osmanske riket i et annet lys.
– Det er fristende ? si at dette pestutbruddet sparket det hele i gang, men jeg tror ikke det er helt riktig. Men jeg tror likevel det er nok her til ? snu om p? en del av det som er skrevet om osmansk historie tidligere, sier han.
Pesten kom med greske sj?menn?
Det osmanske riket var ikke ukjent med pestepidemier. De dukket gjerne opp i hver generasjon i ?rhundrene f?r 1812. Likevel er det ikke godt dokumentert.
– Det osmanske arkivet er utrolig rikt, men det er lite dokumentasjon som har med pest ? gj?re. Det er nesten som om staten ikke ser sykdom som et styringsobjekt, noe de kan gj?re noe med, sier Wigen.
Men dette endrer seg med epidemien fra 1812 til 1817.
Og kildene som finnes er i hvert fall enige om én ting. Det var greske sj?folk som i 1812 brakte pesten til Istanbul.
– To kilder hevder det var greske sj?menn, og forel?pig har vi ingen kilder som p?st?r noe annet. Greske skip var sentrale i den tidens handelsnettverk, s? det er veldig plausibelt, sier Wigen.
澳门葡京手机版app下载en hans kaster et helt nytt lys p? en brytningstid i osmansk historie. ?
– Utbruddet i 1812 viser at Det osmanske riket gjorde fryktelig lite for ? begrense smitte. Samtidig f?rte epidemien til at staten begynte ? se p? pest som noe en kan gj?re noe med. Smittevernstiltakene var en inngang til ? modernisere Det osmanske riket. ??
Om prosjektet
澳门葡京手机版app下载en er en del av et stort EU-prosjekt om pest og pandemi som heter?Reconstructing the environmental, biological, and societal drivers of plague outbreaks in Eurasia between 1300 and 1900 CE (Synergy-Plague).?Prosjektet varer frem til 2030.?
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
Hvordan kunne Hamas sitt brutale angrep p? Israel skje?
Hurtigmote fra Kina n?r nye land p? uventede m?ter
