English version of this page

Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av opioider

– Risikoen ved bruk av opioider er voldsom, i verste fall overdosed?d, sier Siri Leknes, som har forsket p? opioider, smerte, stress og bel?nning i over 15 ?r. Hjerneforskeren advarer mot ukritisk medisinsk bruk av opioider.

Pasient f?r operasjon bl?r fra hodet, blir stelt av pleier

Alle som f?r en operasjon Norge gis opiater. S? selv om bare én prosent av oss utvikler et problem, vil det i en befolkning p? fem millioner bety at 50?000 rammes. Her fra akuttmottaket ved Sykehuset Telemark etter en trafikkulykke.? Foto: NTB/ Scanpix

Av Gro Lien Garbo, Psykologisk institutt
Publisert 9. apr. 2025

Siri Leknes er hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun har f?tt to prestisjefylte EU-stipend, som gj?r henne i stand til ? dypdykke i tematikken rundt medisinsk bruk av opioider og alt de gj?r med oss - p? godt og vondt.

Det som for henne og forskergruppen hennes startet ut som grunnforskning, har utviklet seg til ? bli folkehelseforskning p? grunn av opioidepidemien som har bredt om seg, s?rlig i USA.

Psykologiprofessoren viser til at vi de siste 200 ?rene har laget en mengde medisiner som virker p? de samme signalstoffene i hjernen; heroin, morfin og oksykodon, for ? nevne noen. Heroin ble f?rst lansert som hostesaft.

–?Ved lansering av de fleste opiater, har man ment at man har funnet et medikament som ikke er avhengighetsdannende. Men det har v?rt feil hver gang. S? langt har vi ikke klart ? finne noen opioide smertestillende som ikke f?rer til avhengighet, sier Leknes.

?n av tjue amerikanere opioidavhengige

Hjerneforskeren viser til at statistikk fra USA?avsl?rer at én av tjue voksne amerikanere er opioidavhengige.

– Dette er et problem som i hovedsak kunne v?rt unng?tt, om helsevesenet hadde v?rt mindre liberal med ? skrive ut opiater, sier Leknes. Hun understreker at vi i Norge og generelt i Europa har v?rt mer restriktive, selv om ogs? vi har problemer med opioidavhengighet.

– Alle som f?r en operasjon i l?pet av livet i Norge og i Vesten - og det er de aller fleste av oss - gis opiater. S? selv om bare én prosent av oss utvikler et problem, vil det i en befolkning p? fem millioner bety at 50?000 vil kunne utvikle et avhengighetsproblem.

De fleste ser faresignalene, andre vil ha mer

Psykologiprofessoren understreker at avhengighet er et problem, ikke bare for den som blir avhengig, men ogs? i arbeidslivet og ikke minst i familielivet. Det store sp?rsm?let er i hvilke situasjoner og til hvem disse medikamentene kan gis uten at de f?r problemer i ettertid.

– Det har vi ikke noe entydig svar p?, men vi vet at genetikk er noe av det som spiller inn. Det betyr blant annet at man i noen familier kan v?re mer disponert for avhengighet enn i andre, sier Leknes. Hun viser ogs? til at det finnes forskning?som tyder p? at barndomstraumer kan spille inn.?

Leknes og forskergruppa hennes opplever noen ganger at pasienter som f?r opiater i forbindelse med kirurgi rapporterer at de opplever det som fantastisk. Et viktig sp?rsm?l blir da hva den neste tanken som faller dem inn er.

– De fleste vil tenke at de m? passe seg, selv om det er godt, for dette er farlig. Andre vil ikke ha de sperrene. Da er de i faresonen for avhengighet, understreker hun.

En av ?rsakene til opioidepidemien i USA, er at mange pasienter etter operasjon har f?tt med seg mange tabletter hjem. Leknes forteller at det i USA er s? mye opiater i sirkulasjon at folk g?r p? visning for ? robbe medisinskapene til folk.?

Smilende kvinne
Vil passe seg: – De fleste vil tenke at de m? passe seg, selv om det er godt, for dette er farlig. Andre vil ikke ha de sperrene. Da er de i faresonen for avhengighet, sier Siri Leknes. Foto: Amund Aasbrenn/ UiO?

Ibux og Paracet gj?r ofte samme nytten

Studien?Siri Leknes viser til, avsl?rer at Ibux og Paracet i sv?rt mange tilfeller kan erstatte opiater for ? d?yve smerter - ogs? for sterke smerter etter operative inngrep eller ulykker. De viser at Ibux og Paracet i de fleste tilfeller har like god effekt.

–?For folk flest - ogs? for mange leger - er dette overraskende. Opiater omtales som sterke smertestillende medikamenter og mange tenker at ved sterke smerter s? trengs nettopp det. Men en viktig ?rsak til at vi kaller dem sterke smertestillende er fordi de har s? farlige bivirkninger, presiserer hun.

Hjerneforskeren understreker at hun har forst?else for at helsepersonell i sin hverdag m? forholde seg til mange komplekse problemstillinger og en rekke ulike medikamenter. Da er det lett ? ty til opioider av gammel vane.

– Det er enklere for meg som har forsket p? opioider i ?revis ? se paradokset ved ? bruke dette sterke medikamentet n?r jeg vet at Ibux og Paracet i mange tilfeller gj?r samme nytten.

Siri Leknes understreker likevel at opioider fortsatt vil og b?r benyttes i en del tilfeller ved smertetilstander.

–?Fordelen med opioider er at det ikke er noe tak for dosering. Hvis du tar to 500 mg Paracet, s? hjelper det ikke med én til f?r det har g?tt ?tte timer. Det blir ikke st?rre effekt med h?yere dose. Mens med opiater er det ikke noe slikt tak. Dermed er disse medikamentene essensielle i den kliniske verkt?ykassa, s?rlig n?r pasienter innimellom har smerter som ikke responderer p? f.eks. Ibux og Paracet.


Lytt til podkast med Siri Leknes

Bli bedre kjent med Siri Lekens i ?Tett p? en forsker? i Universitetspodden. Her forteller Siri Leknes blant annet om sin vei fra ryggsekkturist til forskning, om forskjellen p? Norge og Spania og Norge og Storbritannia, om sitt store sosiale behov, om ? v?re kvinne i akademia, om at tvillingd?trene gj?r at hun som B-menneske blir litt blidere om morgenen, og om ? drive et laboratorium, der det b?de gis opiater og p?f?res smerte. Og om hvordan opioidet har v?rt brukt av oss mennesker til ? ruse oss i tusenvis av ?r.

Denne teksten er basert p? en lengre podkast om samme tema i Universitetet i Oslos egen podkast - Universitetspodden. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.

Publisert 9. apr. 2025 14:06 - Sist endret 7. nov. 2025 11:06