– Vi fant at barn med eldre s?sken hadde mindre ordforr?d enn sine jevnaldrende, men bare opp til et visst punkt. For barn med tre eller flere s?sken begynte ordforr?det ? ?ke igjen.
Det sier Audun Rosslund som er hovedforfatter p? studien nylig publisert i anerkjente Child Development, hvor forskerne s? p? forholdet mellom spr?kutvikling og familiesammensetning hos 6000 norske 1–3-?ringer.
Fra konkurrent til ressurs
Han peker p? at tidligere forskning har vist at barn med eldre s?sken ofte har et mindre ordforr?d enn f?rstef?dte. Den vanlige forklaringen har v?rt at flere s?sken betyr f?rre ressurser og mindre oppmerksomhet fra foreldrene til hvert av barna.
– V?r studie viser at bildet er mer sammensatt. Det handler ikke bare om plassering i s?skenrekken, sier han.
For ? forklare hvordan stores?sken g?r fra ? v?re konkurrenter om spr?kressursene i familien til ? bli mulige spr?kressurser selv, unders?kte forskerne forholdet mellom antall barn og ?omsorgspersoner? i hjemmet, uavhengig av om disse var foreldre eller stores?sken.
– Vi simulerte deretter modeller for ? finne den grenseverdien som kunne forklare variasjonen i ordforr?det best. Alts? alderen fra n?r stores?sken b?r regnes som omsorgspersoner, og ressurser heller enn konkurrenter, til lilles?ster eller -bror, forteller Rosslund.
Jenter er kvikkere
Dette viste seg ? v?re tidlig i ten?rene, men interessant nok avdekket studien at stores?stre n?dde grenseverdien ett til tre ?r tidligere enn storebr?drene.
If?lge Rosslund har jenter typisk noe raskere spr?kutvikling enn gutter, og muligens tidligere sosial og kognitiv modning.
– Dette, sammen med mulig st?rre interesse for ? ta p? seg omsorgsgiverrollen, kan v?re en forklaring p? funnene v?re.
Familiedynamikken viktigst
Forholdet mellom antall barn og omsorgspersoner i familien hadde st?rre betydning for variasjonen i sm?barnas ordforr?d enn f?dselsrekkene alene.
– Hovedpoenget her er at dynamikken i husholdningen er avgj?rende, ikke f?dselsrekkef?lge. Det viktigste er at sm?barn, som trenger spr?klig st?tte, har et overskudd av omsorgspersoner rundt seg, uansett om det er foreldre eller s?sken, understreker Rosslund.
Tilsvarende i barnehagene
Han mener det ikke er umulig ? trekke paralleller fra disse funnene til antall omsorgspersoner i barnehager og viser til debatten om bemanningsnorm.
– Spr?kutvikling begynner allerede f?r f?dsel, men barnehagene kan ha stor betydning, og det er fristende ? trekke paralleller fra funnene v?re til en barnehagekontekst – at flere omsorgsgivere per barn er positivt assosiert med ordforr?d, sier han og legger til
– Mange barn tilbringer mesteparten av sin v?kne tid i barnehagen, noen allerede fra de er 10-12 m?neder, s? da er det klart at barnehagen kan v?re en viktig p?driver for spr?kutvikling, i alle fall i situasjoner der hjemmemilj?et av ulike ?rsaker ikke er like stimulerende.
Begrense skjermbruk
I april i ?r kom Helsedirektoratet med ?Ny anbefaling for vurdering av sm?barns spr?kutvikling?, der de blant annet anbefaler tettere 澳门葡京手机版app下载 mellom helsestasjon og barnehage, for ? sikre at barn med spr?klige utfordringer f?r tidlig hjelp.
En annen anbefaling er ? gi foreldre informasjon og veiledning om hvordan de kan skape et rikt spr?kmilj? hjemme, stimulere barnets spr?kutvikling ved ? gj?re ting med barnet og samtidig begrense skjermbruk.
– Det handler kanskje ikke om skjermbruk i seg selv, kommenterer Rosslund.
– Men at mye skjermtid reduserer mulighetene for andre, mer interaktive aktiviteter som kan bidra til positiv spr?kutvikling.
Tidligere har han og kolleger fra Universitetet i Oslo publisert en studie som viste en svak, negativ sammenheng mellom norske to?ringers skjermbruk og ordforr?d, mens det var en positiv sammenheng mellom h?ytlesning og ordforr?d, b?de hos ett- og to?ringer.
– Fellesnevneren for disse studiene er betydningen av tid, oppmerksomhet og spr?klig stimulering, noe b?de foreldre og eldre s?sken kan bidra til, avslutter Rosslund.