– Da jeg oppdaget at suicidal oppf?rsel blant barn og unge blir forst?tt i lys av teorier om suicidale voksne, var det et r?dt flagg for meg, sier Haghish Fardzadeh. ?
Den tysk-iranske forskeren er tidligere postdoktor ved Universitetet i Oslo. I mai i ?r disputerte han ved Psykologisk institutt, med en avhandling om selvmord og selvdestruktiv adferd blant ungdom.
Prosjektet ble delvis til fordi han s? et behov for ? studere suicidalitet blant ungdom mer helhetlig. Han ?nsket ? utvikle en teori som forklarer ikke bare dette, men ogs? selvdestruktiv adferd blant unge. P? denne m?ten kunne han inkludere annen livstruende oppf?rsel, som risikos?kende adferd og spiseforstyrrelser – og han kunne ta i betraktning alt som er viktig for en sunn utvikling.
Haghish inns? at han hadde et sv?rt godt grunnlag for ? forske p? temaet, med en doktorgrad i anvendt statistikk fra f?r av.
Klynger av risikofaktorer
I forbindelse med den nye avhandlingen, med tittelen "Theory of Adolescent Suicidality and Self-Destruction. A Holistic Multi-Model Domain Analysis", har han benyttet KI-modeller til ? gjennomg? store datasett med informasjon om norske ungdommer. P? den m?ten har han kunnet studere og analysere temaet i en mye bredere kontekst enn det han opplever som vanlig i forskningen p? dette feltet.
– Det vanligste er ? modellere noen f? risikofaktorer som kan for?rsake et problem, slik at vi kan fors?ke ? forebygge disse faktorene, sier han og trekker fram sammenhengen mellom r?yking og kreft som et n?rliggende eksempel fra medisinsk forskning.
– Men et av de kanskje mest overraskende funnene i min forskning, er at suicidal adferd ikke kan knyttes til noen f? risikofaktorer, men derimot klynger av faktorer, eller domener, som er essensielle for en sunn utvikling og et godt velbefinnende.
Ved hjelp av et stort antall ulike KI-modeller kunne han analysere seg fram til seks slike domener som kan bidra til ? enten forebygge eller bygge opp under risikoen for selvmord, selvskading og selvdestruktiv adferd blant ungdom. Alt avhenger av hvordan de orienterer seg mot disse seks domenene, som er:
Affekter og selvet: Hvordan de tenker og f?ler om dem selv.
Mellommenneskelig tilknytning: Hvor sterk og god tilknytning de f?ler overfor familie, venner, l?rere og andre personer i deres n?rhet, noe som gjenspeiler deres mellommenneskelige og sosiale velv?re.
Utrygghet og s?rbarhet: Hvor utrygge de er, b?de i livet generelt og n?r de fors?ker ? oppn? m?lene sine, og hvor s?rbare de er overfor traumatiske opplevelser.
Fremtid, h?pl?shet og optimisme: Hvilke tanker og forventninger de har om hva som kan skje i framtida, og om de vil lykkes i utdanning, karriere og privatliv.
Autonomi og motstandskraft: I hvilken grad de f?ler seg kapable og selvstendige n?r de st?r overfor problemer p? alle disse personlige, mellommenneskelige, milj?messige og fremtidige domenene.
Kroppen og forholdet til kroppen: Kroppen er i rask endring i ungdomstiden. Hvordan ungdommer oppfatter, forst?r bruker og presenterer kroppen sin, og hvordan de kontrollerer og regulerer sitt fysiske liv, inkludert s?vn, mat og fysisk velv?re, er viktig. B?de uforsiktighet og overdreven kontroll er r?de flagg som kan tyde p? redusert fysisk velv?re.
Alle eller ingen
Funnene er b?de nedsl?ende og positive p? en gang, mener Haghish.
– Hvis vi ?nsker ? finne en pille som forebygger selvmordsfors?k og selvdestruktiv atferd blant ungdom, s? er dette et nedsl?ende resultat, for min forskning viser at den ikke eksisterer, og den vil trolig aldri eksistere. Men i det lange l?p kan det v?re en fordel at vi blir klar over hvilket press denne aldersgruppen lever under, sier han og forklarer at det kan legge f?ringer for senere forebyggende tiltak:
– N?r det gjelder disse seks domenene, ser det ut til at det er alle eller ingen. Det holder ikke ? fikse ett av dem. Hvis vi skal redusere risikoen effektivt, m? vi m? ha en helhetlig tiln?rming. Vi m? forbedre situasjonen i alle seks domenene, sier han.
De seks kategoriene og bruken av KI-modeller til ? komme frem til dem, kan ogs? representere en ny m?te ? vurdere risikoen for selvmord og selvdestruktiv adferd blant ungdommer. ? oppdage hvem som er i faresonen, har alltid v?rt sv?rt vanskelig, p?peker Haghish. Det inneb?rer som oftest at ungdommene m? svare p? sv?rt personlige sp?rsm?l, med alle de etiske utfordringene det f?rer med seg, s?rlig n?r det kommer til forskning. I tillegg kan det v?re utfordrende ? vite hvor godt svarene de gir gjenspeiler virkeligheten.
Kan unng? sensitive sp?rsm?l
Haghish’ avhandling viser at det er mulig ? vurdere selvmordsrisiko uten ? benytte seg av direkte selvmordsrelatert informasjon. Ungdommene trenger ikke ? for eksempel svare p? hvorvidt de har eller har hatt selvmordstanker, selvmordsplaner, selvskadende atferd eller tidligere selvmordsfors?k. Det holder ? be dem reflektere over hvor bra de har det innenfor de seks aktuelle domenene.
– Hvis vi har tilgang til informasjon om alle disse domenene, kan vi vurdere risikoen, og disse vurderingene har vist seg ? v?re sv?rt n?yaktige, sier han, og understreker at det ikke betyr at vi aldri skal snakke om selvmordstanker og -atferd.
Datagrunnlaget i avhandlingen er hentet fra den norske Ungdata-unders?kelsen, samlet inn mellom 2014 og 2019, med 173?664 respondenter i alderen 13 til 18 ?r. If?lge Haghish viser analysen hans at de seks domenene ikke bare kan brukes til ? vurdere risikoen for selvmord, men ogs? for eksempel spiseforstyrrelser. Suicidal adferd blant unge er nemlig tett knyttet til annen selvdestruktiv adferd.
Det betyr selvsagt ikke at all selvdestruktiv adferd kan lede til selvmord. I en nylig publisert artikkel knyttet til avhandlingen, argumenterer han for at metoden han har benyttet kan brukes til ? skille mellom suicidal og ikke-suicidal selvskading, for ? oppdage hvem som virkelig er i faresonen. Dette trekker han frem som et bevis p? hvor n?yaktig modellen er.
Selvmordsfors?k og selvdestruktive adferd blant unge kommer ikke n?dvendigvis som f?lge av en rasjonell avgj?relse, slik mange filosofiske tekster om selvmord blant voksne tar utgangspunkt i, mener Haghish.
– Min forskning viser at det er snakk om en kontinuerlig prosess. Mye av den selvdestruktive adferden kan v?re ubevisst, og likevel kan den komme forut for suicidal adferd. Ungdommene kan kanskje ikke forklare hvorfor de driver med selvdestruktiv og fremtidig suicidal adferd – og likevel, ved ? bruke en helhetlig tiln?rming med KI-modeller, kan det v?re mulig b?de ? forutse det og ? forebygge fremtidige selvmordsfors?k og livstruende adferd.?
Samtidig:
– Denne modellen tyder p? at hvis vi vil redusere selvmord og selvdestruktiv adferd i denne aldersgruppen, s? er den eneste m?ten ? gj?re det p? ? ?ke deres velbefinnende i alle domener. Men dette er bare en indikasjon for fremtidig forskning, sier han, og understreker at mye m? valideres av senere studier.
Mange ulike KI-modeller
Han har brukt ikke bare én, men hundrevis av KI-modeller til ? analysere datamengden og komme frem til konklusjonene sine. KI-modellene gjorde det mulig ? finne frem til de relevante svarene i det enorme datasettet. Og fordi han brukte flere ulike modeller, kunne han sammenligne resultatene til ulike KI-modeller og sikre reliabiliteten og at funnene var generaliserbare. Det han kom frem til, viste seg ? v?re blant de mest n?yaktige vurderingsverkt?yene i vitenskapelig litteratur, if?lge Haghish.
– KI-modeller er ikke n?dvendigvis identiske og konsistente, de kan komme med veldig ulike svar basert p? de samme dataene. Det er en av utfordringene med denne typen forskning som er lite adressert, mener han.
– Derfor brukte jeg flere modeller, slik at jeg kunne sjekke om funnene var kompatible og ta slike uoverensstemmelser i betraktning. Jeg utviklet en ny statistisk metode for ? ta hensyn til slike inkompatibiliteter.
Det er behov for mye mer forskning p? dette feltet, mener han, men han h?per at funnene han har kommet frem til kan benyttes som grunnlag for dette, og – hvis de etter hvert blir bekreftet av annen forskning – kanskje til og med som grunnlag for nye forebyggende metoder.