Den aktuelle situasjonen i Ukraina og Midt?sten og en mer uforutsigbar president i USA har gjort at mange i Norge kjenner p? at krig og konflikt har rykket n?rmere oss.
– Vi opplever en veldig uoversiktlig og ustabil situasjon i verden i dag, hvor ting man har tenkt ikke skulle skje, plutselig skjer - som at Trump vil kj?pe Gr?nland, sier Sigrun Marie Moss, professor ved Psykologisk institutt ved UiO og spesialist i politisk psykologi. Hun beskriver verdenssituasjonen som en f?lelse av at ?vi har kastet veldig mange kort opp i luften, som f?r har v?rt pent plassert i kortstokken?.
– Det er en ustabil, uforutsigbar tid, sier Moss.
–?Jeg veksler mellom ? oppleve tiden vi lever i som skremmende og ? tenke at ?det g?r nok bra?. Hva jeg velger av de ytterpunktene avhenger litt av dagsformen, sier Gunn Enli, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og spesialist p? politikk og sosiale medier.
– Det mest skremmende er at tanken p? krig har kr?pet n?rmere, b?de i v?rt eget land, i v?re n?romr?der, sier Enli.
Fint ? f?le at du hjelper til
B?de psykologiprofessoren og medieprofessoren mener at det er et behov blant mange b?de for ? skjerme seg for verdenssituasjonen, samtidig som det er n?dvendig ? f?lge med og v?re innmeldt. Det er ikke et enten, eller.
Begge strategiene oppmuntres av psykologien, if?lge Moss.
– ? gj?re noe aktivt i form av en handling n?r du opplever usikkerhet og en h?pl?shet f?rer til at du f?ler at du hjelper til, at du tar litt grep og gjenkrever litt handlingsrom, sier hun, men understreker at det ogs? er viktig ? kunne ? melde seg litt ut og ta pauser fra krig og konflikt.
– Man trenger ikke ? v?re koblet p? og lese ting hele tiden.
Gunn Enli er enig, men ser at det er flere m?ter ? h?ndtere dagens verden.
– Som medieforskere ser vi en ?kende andel unge mennesker som er s?kalt nyhetsfornektere; De velger ? ikke se, h?re eller lese nyheter. Lenge var vi bekymret for nyhetsunnvikerne, fordi de ikke kobler seg p? demokratiet. Men n? ser vi ogs? at det - i hvert fall i sm? doser - kan ha noe for seg. Det er sunt ? kunne frakoble og ta mediepauser.
B?r ikke ta helt av
Enli peker p? ?doomscrolling? som det motsatte; at man istedenfor ? unnvike nyheter blir besatt og g?r dypere og dypere og ikke klarer ? logge av.
– Det er mange som jobber aktivt med ? begrense scrollingen, eller ? selvregulere, for ikke ? bli dratt ned i et sort hull, sier medieviteren.
– Hvilke strategier benytter dere to personlig?
– Jeg synes det er skumlere ? kun lese overskrifter enn ? g? dypere inn i materialet. Jeg pr?ver ? v?re litt forsiktig med hvor jeg leser nyheter og h?rer heller p? podkaster som g?r dypere inn i tematikken, sier Sigrun Marie Moss.
– Min strategi er faktisk ? heller forske p? det og v?re analytisk til dette. Et av forskningsfeltene mine de siste ?rene har v?rt mediestrategiene til Trump og m?ten populister bruker mediene p?. P? den m?ten har arbeidet faktisk hjulpet meg ? holde en analytisk distanse til det som skjer. Det er, oppi alt sammen, givende ? se at faget mitt er superrelevant for ? forst? tiden vi lever i, sier Enli.
Hun understreker at vi lever i en oppmerksomhets?konomi, hvor Trump og hans kampanje p? sett og vis har vunnet.
– Trump og hans administrasjon er mediefokusert i alt de gj?r. Han vet hva som skaper overskrifter og hvordan han holder seg i medienes s?kelys. En viktig del av strategien hans er ? hele tiden v?re i nyhetsbildet, understreker Enli.
Sigrun Marie Moss finner Trump som politisk leder interessant fra et psykologisk perspektiv: – USA har havnet i en intern kulturkrig med sterk polariseringen, der ulike grupper tolker ting veldig ulikt. Gruppenes narrativer om det politiske landskapet st?r i stor kontrast til hverandre, sier hun og viser til nye unders?kelser som avsl?rer at 90 prosent av republikanere st?tter opp om det Trump n? gj?r, mens man er nede i bare fire prosent av demokratene.
– Det er en avstand man ikke har sett f?r. Det er bekymringsverdig, sier Moss.
Sofaaktivisme
–Sosiale medier er blitt en viktig arene for ? vise engasjement, men er det ? trykke ?like? eller ? poste bilder av ukrainske ?kre, eller ? dele bilder fra et utbombet Gaza egentlig til hjelp for noen?
– Dette blir jo ofte kalt for sofaaktivisme. Det blir gjerne sett litt ned p? om at man bare trykker ?like? og ikke gj?r noe mer, ikke engasjerer seg, ikke g?r i demonstrasjonstog, ikke donerer penger, ikke melder seg inn i politisk parti, men bare trykker ?like? eller skifter profilbilde mens man sitter trygt i sofaen, sier Gunn Enli.
Hun understreker imidlertid mange av oss gj?r begge deler: – De som kanskje er mest aktive p? sosiale medier og bruker sosiale medier til aktivisme er ofte ogs? aktivister og g?r i demonstrasjoner. De lever og ?nder i dette, sier Enli.
Hun understreker at ogs? bare ? ?like? er en uttrykksform og et bidrag.
– Det er ogs? et fellesskap i sosiale medier. Du bidrar inn til noen andre. Du kan f? nettverk og du bidrar til ? motivere til aktivitet.
Sigrun Marie Moss er enig:?– ? si noe i sosiale medier handler om ? ytre at personen h?rer til i et meningsfellesskap, ?Mot Israels handlinger i Palestina?, eller ?Mot at Trump skal kj?pe Gr?nland?, eller ?Mot krigen i Ukraina?. At mange mener det samme kan bidra til ? ?pne d?rer for troen p? felles aktivisme og for videre handlinger.
Enklere ? f? til et "vi"?basert p? frykt og avstand til andre
– Kan krig og konflikt bringe fram b?de det beste og det verste i oss, selv vi som har det litt p? avstand?
– Psykologien viser at ? st? sammen kan skape mektige "vi".?Det var mye snakk om det etter 22. juli, for eksempel, og besteforeldre som levde under andre verdenskrig, snakket varmt om f?lelsen av et fellesskap, til tross for at man sto i en veldig vanskelig situasjon, sier psykologiprofessoren.
Hun er imidlertid bekymret over et polariserende og motsettende vi som ser ut til ? vokse seg st?rre.
– I psykologisk forskning ser vi at ledere som pr?ver ? jobbe med identiteter er mer effektive n?r de jobber med hat og forskjeller, enn n?r de pr?ver ? jobbe med solidaritet. Det er dessverre enklere ? f? til et "vi" basert p? frykt og avstand til andre, enn ? skape et stort, felles "vi".
– Hva h?per dere begge to personlig for framtiden, si fem ?r fram i tid?
– Jeg h?per at vi kan ha med oss tiden vi lever i med krig og konflikt n?r oss som en brytningstid og en skjebnetid for ? faktisk komme sammen og lage nye spilleregler. Jeg h?per at verden faktisk kan bli et mer rettferdig sted for flere av oss p? lengre sikt, sier Sigrun Marie Moss.
– Jeg h?per at de som er unge i dag ikke g?r den veien som er verst tenkelig med polarisering, oppsplitting av fellesskap, og konspirasjonsteorier. Jeg h?per at man lander p? beina og finner noe felles som er verdt ? tro p?, sier Gunn Enli.
Lytt til Universitetspodden:?Hvordan p?virker en verden med krig og konflikt deg og meg??
Denne saken er laget med utgangspunkt i en podkast med psykologiprofessor Sigrun Marie Moss og medieprofessor Gunn Enli, der de dypdykker i samme tema. H?r hele episoden i avspilleren under, eller finn Universitetspodden p??Spotify,?Apple podcasts?eller?egne nettsider.