De f?rste emojiene kan spores tilbake til slutten av 1980-?rene, men det var f?rst i 2011 at de ble en del av hverdagen v?r. Det var da Apple, og etter hvert andre teknologiselskaper, implementerte emojier i operativsystemene sine.
Ved siste opptelling, i september 2024, var det rundt 3800 tilgjengelige emojier som er godkjent av Unicode Consortium, organisasjonen som standardiserer digitale skrifttyper og tegn.
– De aller fleste mennesker bruker emojier, folk av alle kj?nn og i alle aldersgrupper, sier professor Patrick Georg Grosz ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
Kartlegging av folks emojibruk viser at ansikter og hjerter dominerer listene over de mest brukte.
– Det er de f?lelsesladete emojiene vi bruker mest. N?r folk bruker ansiktemojier, er det for ? bringe ansiktet tilbake i den skriftlige samtalen, sier Grosz.
En emoji oppleves som mer ektef?lt

Skrevet tekst har blitt mye mer utbredt i l?pet av de siste 20–30 ?rene. Der vi f?r snakket ansikt til ansikt, skriver vi n? sms-er eller sender meldinger p? WhatsApp og Messenger.
– I ren tekst har du ikke ansiktsuttrykk og h?ndbevegelser. Emojiene er en m?te ? bringe dette tilbake p?, sier Grosz.
Hvis du skriver ?Kan du ringe meg??, kan du legge til et smilende ansikt eller et trist ansikt for ? antyde om du har noe morsomt eller noe trist ? fortelle.
Eller du kan putte inn et trist fjes etter ??, nei. Det var synd? n?r du svarer en venn som forteller at hen har blitt syk og ikke kan komme p? festen du har planlagt.
– Det triste fjeset kan kommunisere mye forskjellig. Det kan bety ?Jeg synes synd p? deg?, ?Jeg f?ler med deg? eller at du synes hele situasjonen er trist. Du kan skrive disse tingene med ord, men det er mye som tyder p? at det ikke har den samme effekten, sier Grosz.
En emoji kan uttrykke noe vi ikke kan si p? andre m?ter.
– Det er indikasjoner p? at det er mange situasjoner der en emoji fremst?r mer ektef?lt enn ren tekst. Tekst kan oppleves som ?kaldere?. Vi ser ofte at det er slik folk intuitivt tolker det, sier Grosz.
Alder har betydning for emojibruk
Selv om emojiene n? er overalt, har de fleste av oss bare 14 ?rs erfaring med dem. Det betyr at alder har betydning for hvordan du bruker dem, det forskerne kaller ?emojiferdigheter? eller ?emojikompetanse?.
– Hvis du er 18 ?r n?, var du 4 ?r da emojiene ble lansert, s? du har vokst opp med emojier. Hvis du er 40 ?r, var du allerede 26 ?r da du st?tte p? emojiene, sier Grosz.
Han og kollegaene ser at det er forskjeller mellom aldersgrupper og mellom ulike kulturer. Men ulikhetene er ikke store.
– En forskjell som skiller seg ut, er at aldersgrupper tolker emojier litt ulikt n?r det gjelder hvor positive eller negative de er. Eldre aldersgrupper ser ut til ? tolke emojier mer bokstavelig. Vi vet ogs? at det er forskjeller p? menn og kvinner. Men det er ganske subtile forskjeller, sier Grosz.
– Det er ogs? mye overlapping mellom kulturer. Det er ikke store avvik i tolkningen av emojier avhengig av om du er norsk, tysk, engelsk, amerikansk eller bulgarsk. Det er sjelden s?nn at en ansiktemoji betyr en ting i et land og noe helt annet i et annet land.
Konvensjoner og intuisjon
N?r en emoji blir godkjent og tatt inn i Unicode, f?r den et navn, for eksempel ?smilende ansikt med smilende ?yne? (?). Det ligger ogs? en tanke bak om hva den skal bety, men her er det ingen fasit.
Noen ansiktsemojier har vi intuitivt en forst?else av basert p? likheten med menneskeansikter. Andre ganger er vi avhengige av ? kjenne bakgrunnen eller konvensjonene som gir emojien mening. ?Lyvende ansikt? (?) og ?ansikt med glidel?s til munn? (?) er eksempler p? det siste.
– Vi har l?rt oss at en lang nese er koblet til ? lyve p? grunn av fortellingen om Pinocchio. P? samme m?te er det avhengig av kulturell bakgrunn om du kjenner h?ndgesten der du lukker munnen som en glidel?s, sier Grosz.
Det finnes verken mennesker med s? lange neser eller med glidel?smunn, og forskerne skiller gjerne disse fra de mer ?realistiske? ansiktemojiene. De f?rste er mest som symboler ? regne, de er avhengige av konvensjoner, mens de siste er avhengig av likhet med menneskeansikter.
– Til en viss grad ligner emojiene p? ansikter. N?r du ser en emoji for f?rste gang, vil du ofte ha en intuisjon om hvorvidt dette er en positiv emoji, en glad emoji – eller en overrasket emoji fordi den ser ut som et overrasket ansikt, sier Grosz.
Gode r?d til bruk av emojier
Synes du det er vanskelig ? se forskjell p? ansiktemojiene? Er du redd for ? bruke en emoji ?feil?? Her er noen r?d fra professor Patrick Georg Grosz.
– Det viktigste er hvem du skriver med og i hvilken sammenheng. Hvis du skriver med noen som kjenner deg godt, s? vil de sannsynligvis forst? deg og emojibruken din.
– Hvis det er noen du ikke kjenner veldig godt, kan det v?re greit ? v?re litt forsiktig og holde deg til emojier du er helt sikker p? at du vet hva betyr.
Grosz advarer mot emojien ?lett smilende ansikt? (?).
– I eldre aldersgrupper brukes gjerne denne i positiv betydning, mens yngre ofte bruker den som noe negativt, noe sarkastisk, noe som egentlig ikke er s? bra. Noen kaller den humoristisk for psykopatemojien, p? grunn av denne konvensjonsbaserte negative bruksm?ten.
Da er det tryggere med ?smilende ansikt med smilende ?yne? (?).
– Den kan du ikke gj?re mye galt med. Alle som bruker den skj?nner at det er en bra ting. Ingen vil tro at du er sarkastisk, sier Grosz.
Tenner oppe og nede eller bare oppe?
Men det er ikke alltid s? lett ? se forskjell p? de mer realistiske ansiktemojiene. Forskjellene kan v?re minimale.?Nettsiden Emojipedia tilbyr mulige betydninger og forklaringer, men her finnes det ingen fasit.
Hva er for eksempel forskjellen i betydning p? ?glisende ansikt med smilende ?yne? (?) og ?str?lende ansikt med smilende ?yne? (?)?
– De har de samme ?ynene. Begge har en ?pen og smilende munn, men den ene har synlige tenner b?de oppe og nede mens den andre bare har synlige tenner oppe.
– I et virkelig menneskeansikt er det veldig vanskelig ? lage denne forskjellen fordi du egentlig ikke kan kontrollere gliset ditt til ? vise tenner nede eller ikke. Hvis det er et bilde av et ansikt, skulle dette faktisk v?re det samme ansiktet, sier Grosz.
Sammen med kollegaer i Tyskland har han gjennomf?rt en studie (Cambridge University Press) for ? se hvordan folk oppfatter emojier som ligner hverandre p? denne m?ten. Det viser seg at folk legger ulik mening i de to emojiene, og at de i stor grad er samstemte om denne ulikheten.
– Folk legger helt tydelig ulike betydninger i de to emojiene. Hvis begge radene med tenner vises, kobler de det til glede eller lykke. Hvis bare den ?vre raden med tenner er synlig, kobler de det til latter, forn?yelse eller underholdning, forteller Grosz.
Emojiene dekker et behov
Professoren synes ogs? det er relevant for emojiforskningen at det finnes fire varianter av kysseansikter: Det tradisjonelle slengkyssansiktet (?), et med lukkede ?yne (?), et med ?pne ?yne (?) og et med smilende ?yne (?).
– Jeg bruker ikke selv alle fire, men vi vet at det er folk som bruker alle. Forskjellene p? de tre siste er veldig liten, den er lett ? overse. Sp?rsm?let er hva den forskjellen betyr. Det er noe jeg ser p? i forskningen min, sier Grosz.
Selv om emojier kan virke trivielle i v?r daglige omgang med dem, mener han det er viktig ? ta dem p? alvor og se p? dem med forskerblikk. De kan fortelle oss noe om hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre, om hvordan vi tilegner oss ferdigheter, om hvordan vi bruker ikke-spr?klige elementer n?r vi snakker sammen.
– Vi gestikulerer hele tiden mens vi snakker. Stort sett er gestene v?re – h?ndbevegelser og ansiktsuttrykk – knyttet til det vi sier. De interagerer med spr?ket n?r vi snakker, men gester er ikke spr?k.
Emojiene kan se ut til ? spille noe av den samme rollen n?r vi skriver meldinger til hverandre.
– Vi kan stille oss det samme sp?rsm?let n?r det gjelder emojier. Hvordan interagerer emojiene med teksten? Det emojiene gj?r, ligner veldig p? det gestene gj?r n?r vi snakker. De formidler mening p? et annet plan. Emojier, s?rlig ansiktsemojiene, er ikke spr?k, de er ikke som ord, men de interagerer med ordene.
– Emojiene dekker et kommunikasjonsmessig behov hos oss mennesker. ? forske p? emojier kan l?re oss mer om hvordan de gj?r det, sier Grosz.

