Fram til 1984 var det bare helmelk og skummet melk ? f? tak i i Norge. Selv om det er mye bra med melk, var det ogs? en del fett i helmelk, som de fleste drakk. I helmelk er det meste av fl?ten ikke fjernet, og derfor inneholder den omkring 3,5 prosent fett. Da lettmelken kom p? markedet i Norge i 1984, med bare 1,5 prosent fett, ble den raskt popul?r. Men ingen har til n? sett p? hva som skjedde med helsa og d?deligheten da folk gikk over fra helmelk, og til lettmelk og skummet melk.?
Forskere ved Avdeling for ern?ringsvitenskap p? Institutt for medisinske basalfag ved UiO hentet derfor inn data fra tre fylkesunders?kelser p? 1970- og 1980-tallet som omfattet nesten 74 000 personer til sammen. Forskerne koblet deltakerne mot D?ds?rsaksregisteret n? 40 ?r etterp?, for ? se hvordan det hadde g?tt med dem.
– I den f?rste unders?kelsen var det bare helmelk og skummet melk p? markedet, og melkedrikking var veldig vanlig. Mens to av tre drakk helmelk i den f?rste unders?kelsen fra 1974 til 1976, drakk bare én av tre helmelk i den siste fra 1985 til 1988. Den siste unders?kelsen ble utf?rt i ?rene etter at lettmelk hadde kommet inn i butikkhyllene, forteller forsker og f?rsteforfatter av studien Erik K. Arnesen.
Helmelk ga h?yere risiko for ? d?
I den nye studien i The American Journal of Clinical Nutrition er hovedfunnet at de som drakk mye helmelk p? 1970- og 80-tallet hadde h?yere risiko for ? d? av hjerte- og karsykdom og av alle d?ds?rsaker samlet, over tid.?
– Av ulike melketyper, gjaldt dette kun helmelk, ikke lett- og skummet melk. Sammenlignet med de som drakk hovedsakelig helmelk, hadde de som drakk lettmelk og skummetmelk rundt 10 prosent lavere d?delighet, sier Arnesen.
Forskerne s? ogs? spesifikt p? risikoen for ? d? av hjerte- og karsykdommer.?
– Den gruppa som drakk mest helmelk, med i gjennomsnitt 5 dl per dag, hadde hele 13 prosent h?yere d?delighet av hjertesykdommer. Hos kvinner var sammenhengen sterkest. Personer som isteden drakk lett- og skummet melk, hadde jevnt over 10 til 12 prosent lavere d?delighet av hjertesykdommer og hjerteinfarkt enn de som tydde til helmelk, forklarer han.
Arnesen understreker at de i studien kun har sett p? inntak av melk som drikke, ikke p? melk som har blitt brukt i for eksempel supper eller sauser.
Skiftet over til lettmelk var positivt for folkehelsa
Denne studien tyder p? at utskiftingen av helmelk til lettmelk bidro positivt for folkehelsa, noe ingen har unders?kt direkte tidligere, forklarer forskeren.
Forskerne hadde i studien s?kt ? ta h?yde for andre faktorer som kan ha p?virket helsa, som r?ykevaner, fysisk aktivitet, utdanning, inntak av andre drikkevarer, kj?tt, sm?r og margarin. En begrensning med studien er blant annet at deltakerne selv skulle rapportere mengden melk de drakk, noe som kan v?re vanskelig ? gj?re presist.
– Helmelk var uansett en stor kilde til ikke bare mettet fett, men ogs? transfettsyrer. Vi mener det er fettinnholdet i melken som forklarer det meste av ulikheten i d?delighet. N?ringsinnholdet i melketypene er ellers likt, sier Arnesen.
Anbefaler ? drikke magre varianter av melk
Professor Kjetil Retterst?l er sisteforfatter p? studien. Han p?peker at melk med h?yere fettinnhold har ?kt i popularitet.?
– Vi opplever en ?kt interesse for melk med h?yere fettinnhold, muligens fordi dette oppfattes som mer naturlig og sunnere enn magrere melketyper. V?re resultater viser at dette ikke er tilfelle, sier han.?
S?rlig for storkonsumenter av melk kan type melk ha stor betydning for helsa, p?peker Retterst?l.?
Forskerne understreker at det fortsatt anbefales ? drikke melk, s? lenge det er magre varianter som lettmelk eller skummet melk.
– Anbefalingene i kostr?dene er at man drikker eller spiser tre porsjoner melk eller meieriprodukter daglig, noe som tilsvarer 5 dl melk. Melk er en god og viktig kilde til kalsium, jod og B-vitaminer, uavhengig av fettinnhold, sier Retterst?l.
Helmelk og d?delighet
- Dataene i studien er hentet fra fylkesunders?kelser i regi av Statens Helseunders?kelser.
- Unders?kelsene ble utf?rt i 1974-76, 1977-83 og 1985-88, og deltakerne var voksne menn og kvinner fra Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark. ?
- Irland er if?lge unders?kelser det landet i verden hvor det drikkes mest melk, mens Norge er p? 6. plass.
- Det regnes med at hver av oss inntar 89 liter melk i ?ret, under halvparten av mengden vi inntok p? 1970- og -80-tallet.?