Professor Anders Malthe-S?renssen leder b?de et senter for fremragende undervisning, et senter for tverrfaglig utdanning og den nye elite-utdanningen p? UiO. Fysikeren er dessuten en av universitetets fremste beregningsprofessorer innen s? ulike fagfelt som hjerneforskning og geologiske prosesser. Han har f?tt en rekke priser, b?de som pedagog og forsker og har bidratt til at universitetet fortsatt har penger i kassen. I l?pet av de siste femten ?rene har han skrapt sammen mer enn 300 millioner kroner til forskning.
– Hvordan rekker du alt?
– Jeg har flinke folk rundt meg. Jeg har dyktige administrative ledere p? sentrene mine. Og jeg har flinke studenter, stipendiater og postdoc-er. Alle bidrar p? sitt vis, sier han og legger til:
– Jeg legger alle oppgavene i en stabel. Jeg tar gjerne dem som ligger ?verst, f?rst. Noen av dem kan forsvinne nedover i stabelen. De som havner p? bunnen, rekker jeg ikke.
Det plager ikke fysikeren. Han ligger ikke v?ken om nettene av den grunn.
Han omtales som en god leder, gir folk tillit, har forventninger til dem, liker ? ha oversikten, men blander seg ikke opp i detaljene. Eller som en av hans n?rmeste 澳门葡京手机版app下载spartnere p?peker: ?Han er en god retoriker. Hvis han hadde v?rt prest, hadde han f?tt menigheten med seg. Han f?r ting til ? fremst? som interessante, og han greier ? se fremover, reflektere og trekke ut essensen. Samtidig er han ikke redd for ? bli motsagt.?
Ett av de viktigste triksene hans, for ? rekke s? mye som mulig, er at han ikke bruker mye tid til saktespising. Selv om Anders Malthe-S?renssen liker ? lage hjemmelaget pizza til familiens fredagskos, er han, for ? si det pent, ikke akkurat noen gourmet i hverdagen. Han spiser havregryn to ganger om dagen. Rett fra posen. Koking tar for mye tid.
– Havregryn er raskt ? spise, smaker ingenting, tas langsomt opp i tarmen og varer lenge. Jeg har spist havregryn siden barneskolen, ler han og ser ikke akkurat ut som han har tatt skade av det ensidige kostholdet. Han ser godt ut.
Professoren vokste opp i universitetstjenestemennenes borettslag p? ?ster?s. Alle var akademikere. Ogs? foreldrene hans. Moren analyserte steinpr?ver p? Geologisk institutt. Faren jobbet med nevrovitenskap og var innom Forsvarets forskningsinstitutt og industrien f?r han endte opp som professor i prosessteknikk p? NTNU i Trondheim.
Lite visste Anders den gang at han skulle vie livet sitt til det samme som foreldrene sine. Som barn var han interessert i andre ting.
– Jeg hadde egen kodeklubb sammen med en av barndomsvennene mine. Han ble ogs? professor.
Her var det ikke snakk om enkle koder som hvermannsen kunne l?se. De fikk avanserte koder av stefaren til kameraten. Han var matematiker.
Koding var s? spennende at tolv?ringen l?rte seg ? programmere Basic og heksadesimale maskinkoder p? et par av datidens moderne klenodier, som i dag bare ville ha vakt interesse hos nostalgikere p? Teknisk Museum. Han lagde dataprogrammer for ? bryte kopisperren p? spill.
– Kopisperrene ble stadig mer avanserte. Jeg delte ikke kodene, men det var en intellektuell lek for meg ? se om det var mulig ? bryte dem. Det var ekstremt morsomt.
Da den tallglade guttungen begynte p? realfag ved Universitetet i Oslo, meldte han seg frivillig, sammen med en rekke medstudenter, inn i en matematikk-lab, der l?rerne testet ut en eksperimentell undervisningsform.
– Vi var tretti til sammen. Mange av oss ble venner for livet.
F?r han startet p? Blindern, tok han russisk i Forsvaret.
– Det var et intellektuelt stimulerende milj?. Ogs? her fikk jeg venner for livet. Men russiskkurset var det vanskeligste jeg har gjort i livet mitt. Hver dag m?tte vi svare spontant p? sp?rsm?l, slik som hvordan et verb b?yes, og l?re oss en ny dialog utenat. Slik drill er viktig for l?ring. Da flyttes kunnskapen over fra arbeidsminnet til langtidsminnet. Det gikk mange ?r f?r jeg skj?nte hvor god l?ringsmetoden var. Pedagogikken var fantastisk.
Han ble s? inspirert av russisken i Forsvaret at han fortsatte med russisk mellomfag p? universitetet. Mens de fleste medstudentene dro til Bergen for ? studere russisk, valgte han Oslo.
– Bare i Oslo ble det undervist i russisk litteratur frem til revolusjonen. Det var den litteraturen jeg helst ville lese.
H?ydepunktene var ? lese Mikhail Lermontov, ogs? kalt for Kaukasus’ poet, og Alexandr Pusjkin, en av Russlands fremste diktere, p? originalspr?ket.
– Jeg likte spesielt diktene til Pusjkin.
Malthe-S?renssen ble faktisk s? god i russisk at han frem til ?rtusenskiftet jobbet som tolk for Forsvarets nedrustningsinspeksjoner i Russland.
– Siden den gang har jeg ikke praktisert russisk. N? vil jeg heller l?re meg ukrainsk, forteller fysikeren, som fortsatt har den 1600 sider store norsk-russiske ordboken p? kontoret sitt.
Etter mastergraden i realfag gj?v han l?s p? doktorgraden. Den handlet om grunnleggende fysikk. Han lagde en algoritme som forklarte hvordan fraktale m?nstre ble dannet, og brukte algoritmen til ? simulere hvordan sprekker oppstod i en klump leire p? laboratoriet
– Vi patenterte algoritmen for oppsprekking. Den er blitt mer sitert enn mange av de vitenskapelige artiklene mine.
Doktorgraden ble premiert med b?de Hans Majestet Kongens gullmedalje og Nansenfondets pris.
– Det var flott ? f? prisene. Jeg var veldig ambisi?s. Da jeg begynte ? studere, hadde jeg ingen planer om ? bli akademiker. Etter doktorgraden skulle jeg ut i n?ringslivet. S?nn gikk det ikke. Som barn betraktet jeg akademia utenifra. Det virket ikke s? spennende. N? fikk jeg se det akademiske milj?et fra innsiden. Der var mye mer action enn jeg trodde.
Under arbeidet med doktorgraden fikk senteret hans stadig bes?k av internasjonale gjester. En av de ?rlige gjestene var den polsk-franske matematikeren Beno?t Mandelbrot, som ble verdensber?mt for sin analyse av fraktaler.
– M?tet med dem ga meg et nytt syn p? vitenskap.
Likevel ?nsket Malthe-S?renssen ? gj?re noe annet etter doktorgraden. Sammen med en kamerat fra russisken i Forsvaret ble han trukket inn i oppstarten av et teknologiselskap.
– I l?pet av to ?r hentet vi inn 80 millioner kroner. Noen ?r senere ble selskapet b?rsnotert.
Tross suksessen trakk han seg ut. Akademia fristet likevel.
Malthe-S?renssen ble hentet inn av Physics of Geological Processes (PGP), et senter for fremragende forskning. De likte algoritmen hans.
– Vi startet simuleringer av flere geologiske systemer. Da fikk jeg v?re med ute i felt. Det var morsomt.
En av oppgavene var ? forst? hvordan vulkanske utbrudd som ikke n?r jordoverflaten, sprer seg under bakken. Og han s? p? hvordan det var mulig ? beregne sprekker i stein som var mindre enn det som var mulig ? oppdage med seismiske unders?kelser. Denne kunnskapen er viktig for b?de oljeutvinning og karbonlagring. Da m? man vite hvordan sprekkm?nsteret ser ut under havbunnen.
Utrolig nok finnes det to steder i verden hvor det er mulig ? studere de samme sprekkm?nstrene over havoverflaten. Det ene stedet er p? ?st-Gr?nland. Dette omr?det ser akkurat ut som bunnen av Norskehavet. Uheldigvis er stedet vanskelig tilgjengelig. Den andre muligheten er i Karoo-?rkenen mellom Cape Town og Johannesburg i S?r-Afrika.
– Her har landskapet tippet over. Du kan kj?re gjennom sedimentlagene og se alle formasjonene fra bilen.
En av de st?rste overraskelsene for ham var hvor ulikt fysikere og geologer observerer verden.
– Selv om vi er p? det samme stedet og ser det samme, tolker vi likevel forskjellig hva vi ser.
Noen ?r senere dro fysikeren tilbake med geologene til Karoo-?rkenen. Denne gangen for ? studere karbonlagring.
– Her kunne vi se hvordan de magmatiske bergartene hadde reagert med CO2.
Forskerne var p? n?yaktig det samme stedet, og selv om de med egne ?yne betraktet de samme steinene en gang til, observerte de likevel helt forskjellige ting. Det var en vekker.
– Det var p? et vis b?de skremmende og interessant ? bli klar over at observasjoner ikke er n?ytrale. Evnen v?r til ? observere m? trenes opp.
Interessen hans for stein er fortsatt til stede. I ?r skal han forske videre p? geologiske prosesser p? Senter for grunnforskning (CAS) i Det Norske Videnskaps-Akademi. P? kontoret har han en uts?kt samling av stein som han har plukket med seg fra feltturer.
– Da f?r jeg kredibilitet hos geologene, ler han.
Malthe-S?renssen er ogs? interessert i hjerneforskning. Han har i mange ?r 澳门葡京手机版app下载et tett med en av landets fremste hjerneforskere. De lagde simuleringer som ikke bare kunne gjenskape et hjerneeksperiment i datamaskinen, men som ogs? kunne forutsi ting som enn? ikke var observert i eksperimenter.
P? privaten er han gift med en travel kvinne. Hun har v?rt i Oslo bystyre og er n? h?yt oppe i departementene. De har fire barn. Tre av dem kom til verden i l?pet av fire ?r.
– Hverdagen var travel. Vi var s? heldige ? ha barnehageplass p? Blindern barnestuer. Det var en herlig m?teplass.
Barnehagen ble like viktig som Videnskaps-Akademiet. Takket v?re barnehagen fikk han god kontakt med forskere fra andre fagomr?der p? UiO. Som dugnadsansvarlig ble han ekstra godt kjent med dem alle.
Som den handy mannen han er, har han fortsatt drill og skruer p? kontoret. Han pleier ? g? elektrikerne etter i s?mmene, skifter bremseklossene p? bilen og pusser opp huset selv.
– Det er g?y med praktiske ting.
Da barna ble st?rre, ble han bandytrener.
– Idretten er s?r. Ingen foreldre sender barna p? bandytrening for at poden skal bli en ny Haaland. Ambisjonene v?re er passe lave. Det viktigste er ? bygge opp et godt milj? rundt barna.
Og her kommer familiemannen til sin rett. Selv om han stadig vekk blir invitert p? middager med internasjonale forskere eller p? staselige aftener i Videnskaps-Akademiet i Oslo, prioriterer han torsdagskveldene med bandytrening.
– Jeg er bevisst p? dette. Ingen vanskelig prioritering.
Malthe-S?renssen er glad i sport. Som liten drev han p? med friidrett. Da han var fjorten ?r, l?p han 80 meter hekk p? 11,6 sekunder. Det var s? kjapt at han fikk vandrepokalen for beste mann i Fossum idrettsforening. Etter noen ?r med karate ble han giret p? klatring i det fri. I dag elsker han ? sykle og ? g? p? ski. For ikke ? glemme bordtennis. Han blir trigget av konkurranser og har ?vd seg p? b?de studenter og kolleger for ? kunne sl? en venn i USA.
– Den amerikanske vennen min har et sterkt konkurranseinstinkt og utfordrer oss alle til ? spille bordtennis. Jeg liker ? vinne. Overraskende nok slo jeg ham. Da ble han litt sur.
?ret etter leide vennen hans inn en amerikansk mester i bordtennis for ? trene ham opp. Likevel tapte han.
Sommeren etter kj?pte de hver sin bordtennisrobot. Robotene skyter ut baller med en bestemt skru. Kameraten hans kj?pte den dyreste. Malthe-S?renssen skaffet seg den enkleste.
Etter hvert ble vennen hans flinkere.
– N? sl?r han meg. Det skal han ha. Men jeg har ambisjon om ? komme tilbake igjen. Dette er vennskapelig kiving, men ingen av oss liker ? tape.
– Er det her du henter nye ideer til forskningen din?
– Nei, ikke i bordtennis! Jeg f?r de beste ideene mine p? styrketrening.
Og her kommer ett av de mange r?dene hans om hvordan han rekker ? favne over alle oppgavene sine:
– N?r jeg skal gj?re noe kreativt, trenger jeg opptil fire timer sammenhengende tid for ? konsentrere meg og komme i flyt. Det er viktig ? l?re studentene ? konsentrere seg og legge fra seg mobilen.
– Hva har oppholdet i Forsvaret betydd for deg som leder?
– Ikke s? mye, men tiden i Forsvaret ga meg nye perspektiver. Det jeg l?rte der, har jeg tatt med meg inn i undervisningen min.
Da han begynte ? undervise i mekanikk, inviterte han de studentene som var interessert, til ? pr?ve ? reprodusere forskningsresultater.
– Da fikk de muligheten til ? oppleve noe annet enn ren undervisning. Mange studenter meldte seg p?. En del falt fra. Noen ble med videre. En av dem som ble med, er postdoktor i dag. To andre har tatt doktorgraden p? Harvard.
Professoren har f?tt undervisningsprisen flere ganger.
– Jeg bruker mye tid til ? motivere studenter og hjelpe dem med ? se mulighetene deres. For meg er kanskje det viktigste ? l?fte frem unge talenter og hjelpe dem med ? finne ut av hva de har lyst til ? gj?re. Det er utrolig inspirerende. Det er spennende ? v?re rundt mennesker som er i ferd med ? forme seg selv, som er ivrige og har egne ideer.
Malthe-S?renssen har i flere ?r dr?mt om ? lage egne studieprogrammer for spesielt motiverte studenter. Etter ? ha blitt inspirert av en nederlandsk modell for tverrfaglige studier, tok han kontakt med Det humanistiske fakultet ved UiO. Sammen lanserte de det tverrfaglige Honours-programmet, som i dag er et av landets mest popul?re og blant de vanskeligste studiene ? komme inn p?.
– Jeg er glad for at vi klarte ? lage et program som retter seg mot de studentene som ?nsker b?de dybde og bredde. Den aller beste tiden har v?rt n?r jeg prater med Honours-studentene etter undervisningen. De gir meg mye energi. Dette er en spennende og levende gruppe med mange forskjellige m?ter ? tenke p?.
– Er det noe du kunne ha gjort annerledes i karrieren din?
– Jeg kunne ikke ha gjort mye annerledes.
– Har du aldri v?rt skuffet?
– Jeg har hatt mange skuffelser. Jeg har flere ganger v?rt for ut?lmodig og presset p? for ? publisere f?r arbeidet har v?rt modent nok. Da f?r ikke forskningen den betydningen den skulle ha hatt.
– Hvorfor slik ut?lmodighet?
– Det er redselen for at andre skal komme meg i forkj?pet.
– Hva gj?r du om ti ?r?
– Jeg skal bruke mer tid p? innovasjon og oppstartsselskaper. Og jeg skal skrive de b?kene som jeg enn? ikke er ferdig med. N? holder jeg p? med tre b?ker parallelt. Men undervisningen vil jeg aldri v?re foruten. Det er et fantastisk privilegium ? m?te unge studenter i de mest formative ?rene deres.