NAVN: Steinar Holden
F?DT: 1. mars 1961
STILLING: Professor ved ?konomisk institutt, Universitetet i Oslo
AKTUELL: Har ledet regjeringens ekspertgrupper som har vurdert samfunns?konomiske konsekvenser av koronapandemien, ?konomiske tiltak og smitteverntiltak.
UTVALGT BIBLIOGRAFI:
"Discrimination and employment protection" (med ?sa Rosén), Journal of European Economic Association
"Contract adjustment under uncertainty". (med Helge Holden Lars Holden). Journal of Economic Dynamics and Control
"Downward nominal wage rigidity in the OECD" (med Fredrik Wulfsberg), The B.E. Journal of Macroeconomics (Advances)
"Inflation persistence and relative contracting", (med John Driscoll), American Economic Review
Makro?konomi. Cappelen Damm
Vi har ham n?. Dyktig, seri?s, faglig, etterrettelig. Alltid h?flig, reservert smilende fra avissider og TV-studioer. Eller har vi det? Tvilen kommer idet vi klikker oss inn p? den omfangsrike og imponerende CV-en hans, publisert via hjemmesiden til ?konomisk institutt p? Universitetet i Oslo. Der smiler han rett i kameraet, glitrende sj? omkranser s?lvmanken, det er sommer, det er sol. Vi skimter en p?hengsmotor.
Steinar Holden reiser seg raskt fra sittegruppa i hagen ved familiens hus p? H?vik i B?rum n?r Apollon nevner b?ten:
– Gjerne. Du m? gjerne se den. I et byks er han inne i huset og henter hjelm, hiver seg p? en flunkende ny el-sykkel, triller de f? hundre meterne til Sarbuvollen der en 20 fot lang, navnl?s b?t ligger og dupper i marinaen med utsikt til Fornebulandet.
– Vi har hatt b?t i mange ?r n?. Det er deilig ? komme ut p? fjorden for ? bade og ta en kopp kaffe. Det hender vi overnatter i b?ten ogs?. Flott ? v?kne opp i en stille bukt. Men vi f?r nok ikke brukt b?ten s? ofte som vi kunne ?nske.
Kjernefamilien er kone og tre voksne barn. Barna til Steinar Holden er vokst opp med en far som stadig p?tar seg ? lede utvalg opprettet ved kongelig resolusjon. Datteren Mari har fulgt i farens faglige kj?lvann og innr?mmer overfor Apollon at hun er stolt av ham, at det er ‘kult’ med alle Holden-utvalgene.
Det begynte i 1999, med sysselsetting og verdiskapning. Siden har det rullet og g?tt. Det f?rste ?Holden-utvalget? ble fulgt av ?Holden II-utvalget?, ?Holden III-utvalget?. Og mange flere. Det utredes om ymse: konkurranseevne, skift og turnus, frontfagsmodellen, arbeidslivets kompetansebehov, l?nnsdannelsen gjennom tolv ?r, og jammen ville ikke politikerne at han skulle se p? hva som kan gj?res for ? ?ke sysselsettingen ogs?.
De siste Holden-utvalgene vurderer bruken av smitteverntiltak under pandemien, den st?rste krisen i moderne tid. Han regnes som norgesmester i utvalgsledelse.
– De siste har kanskje f?tt mest oppmerksomhet?
– Ja, de er blitt kalt utvalg, men de var en ekspertgruppe. Ja, det er vel ikke s? stor forskjell p? utvalg og ekspertgruppe. Men jo, de har f?tt mest oppmerksomhet, det har blitt en del intervjuer og oppslag, men jeg hadde nesten trodd at det skulle blitt mer.
– Konklusjonen i rapporten om vaksinefordeling kan i verste fall avgj?re liv og d?d, og det har du frontet veldig klart?
– Jeg f?ler meg trygg p? den analysen vi gjennomf?rte. Konklusjonene er ogs? i overensstemmelse med det Folkehelseinstituttet finner. Vi er ogs? samstemte i hva som gj?r at vi f?r f?rrest alvorlig syke og hva som redder flest liv.
?Vi hadde en pause p? 7-8 timer p? natten, men ellers gikk det stort sett i ett.?
– Ja, argumenter for det motsatte er mye vanskeligere ? finne?
– En skjev, eller rettere sagt m?lrettet fordeling av 澳门葡京手机版app下载, betyr ikke ? ta 澳门葡京手机版app下载 fra folk, men tvert om ? gi vaksinen der den har st?rst effekt.
– Korona-utvalget fikk veldig kort tid p? seg f?r dere skulle komme med konklusjonene, m?tte du jobbe d?gnet rundt?
– Ikke helt d?gnet rundt, men ikke s? langt unna heller. S?rlig det f?rste utvalget, hvor vi hadde en dr?y uke p? oss rundt p?sketider i fjor. Vi hadde en pause p? 7-8 timer p? natten, men ellers gikk det stort sett i ett. Jeg hadde stor nytte av ? ha ledet mange utvalg f?r og v?re anerkjent som en erfaren utvalgsleder.
– Men dette var likevel noe helt annet – b?de temaet og den korte tidsfristen. Gruppen hadde stor glede av flinke folk i sekretariatet som jobber med utredninger p? heltid. Vi arbeidet godt sammen, selv om vi ikke traff hverandre fysisk. Kanskje vi kan treffes n?r anledningen byr seg? Det hadde v?rt hyggelig det.
I tillegg til ? ha ledet mange offentlige utvalg, leder professor Holden ?konomisk institutt. Det er det som er hans faste jobb. Han ble valgt i 2017 og er n? inne i sin andre periode, der han skal holde styr p? et f?rtitall av landets klokeste ?konomi-hoder.
– Det er en viktig oppgave ? fors?ke ? gj?re instituttet best mulig b?de i forskning og undervisning, for studentene og de ansatte. Jeg er tilhenger av ordningen der vi velger ledere, og da f?r man stille opp n?r man blir valgt. Det er vel en slags dugnad.
?Ja. Jada, jeg kan bli sint.?
– Jobben har mange positive sider, men det skal likevel bli deilig ? v?re ferdig om et par ?r. Det tar mye tid, uten at jeg f?rer timer. Da blir det mindre tid igjen til forskning og nesten ingen tid til ? undervise og veilede. Begge deler ser jeg fram til ? ta opp igjen. Blant annet er det noen problemstillinger innen makro?konomi og forhandlingsteori jeg gjerne skulle jobbet videre med.
– Under et webinar i forbindelse med ett av korona-utvalgene sto du mutters alene i Auditorium 1 og fomlet med en datamaskin og mumlet ?Gi meg tavle og kritt!?. Er du glad i ? undervise?
– Ja. Men det er ikke s? enkelt ? st? foran der, du m? prestere hver gang. Tavle og kritt fungerer utmerket p? det som er vanskelig, men p? en del stoff g?r det altfor sakte. Da er det bedre med power-point. Men det kan til gjengjeld bli drepende kjedelig.
At Holden er glad i ? undervise og formidle, fikk han en utmerkelse for i 2019 da Universitetet i Oslo tildelte ham Formidlingsprisen. Holden formidler ikke bare fra utvalgene han leder. Han har skrevet l?reb?ker for elever i videreg?ende skole og for studenter p? universitet og h?yskole, og n?r dessuten bredt ut blant annet gjennom Dagens N?ringsliv, der han skriver fast.
– Det var veldig hyggelig ? f? prisen, det er en viktig del av jobben v?r ? formidle kunnskap. Ikke bare til studentene, det er ogs? viktig ? n? ut til allmenheten.
Holden vokste opp helt ?st i B?rum, p? grensa til Oslo, som yngst av tre br?dre i et hjem med b?ker og velutdannede foreldre. Mens storebror Helge er professor i matematikk p? NTNU, og mellomste bror Lars er direkt?r ved Norske Regnesentral, ble Steinar alts? professor i ?konomi p? UiO.
– Mye fagprat og diskusjoner n?r br?drene samles?
– Ja, det er vel ikke til ? unng?. Vi kan ha gode og fruktbare samtaler b?de p? hytta og n?r vi samles andre steder. For noen ?r siden fikk vi til og med gjennomf?rt et felles forskningsarbeid. Det var vi godt forn?yd med. Problemstillingen var grunnleggende ?konomisk, om reforhandling av en avtale mellom to parter, for eksempel arbeidsgiver og arbeidstaker. Men analysen innebar vanskelige matematiske problemer og simuleringer. De er flinke i matematikk, disse br?drene mine. Ingen av oss kunne ha gjort dette p? egenh?nd.
– Det h?res ut som en perfekt familieoppgave, vanskelig ? tenke seg at andre familier kunne gjort helt det samme?
– En kollega fra Italia hadde tenkt ? skrive sammen med noen fettere, men da han forstod at jeg hadde skrevet sammen med to br?dre, inns? han at han umulig kunne matche det.
Om det er diskusjonene om matematikk og ?konomi som er ?rsaken til at Holdens tre egne barn har endt opp med studier og jobb innenfor samme fag som far og onkler, skal v?re usagt. S?nnen Eivind utdanner seg til ingeni?r, de to andre er ?konomer. Eldstes?nnen Anders har Holden ikke sett p? lenge. Han og svigerdatteren bor i USA.
– Vi var i bryllupet deres for to ?r siden, og de bes?kte oss i julen etterp?. Men s? kom pandemien og stengte alle muligheter for nye reiser over Atlanteren.
Og nettopp da, n?r samtalen kommer inn p? det f?rste barnebarnet, er det at Steinar Holden blir tydelig r?rt.
– Jeg gleder meg over nesten daglige bilder og videoer og jevnlige samtaler Teams. Men det er noe annet ? v?re til stede, f? holde den lille jenta i armene. N? h?per vi ? kunne reise til h?sten. F? m?te henne for aller f?rste gang.
Det hender noen morgener at Steinar Holden v?kner riktig tidlig. Da benytter han sjansen til ? gj?re noe han ellers f?r lite tid til. Lese annen litteratur enn fag. Og da er det Aschehougs verdenshistorie i 16 bind som er den foretrukne lektyren.
– Jeg begynner ? lese og ofte blir jeg s? tr?tt at jeg kan sovne igjen. Men det er interessant ogs?. N? holder jeg p? med 1600-tallet i Europa, det er spennende ting om reformasjon og motreformasjon. Historie gir oss viktige og n?dvendige perspektiver p? verden vi lever i. Vi har v?rt vant til ? tenke at USA og Europa dominerer verden, men det blir stadig mindre riktig – og dermed stadig viktigere ? forst? andre land og kulturer.
To b?ker som gjorde veldig inntrykk p? Holden da han leste dem for lenge siden, er ?En passende ung mann? av den indiske forfatteren Vikram Seth. Boken handler om kastevesenet i India og hvordan en familie leter etter en passende svigers?nn i en kaste hvor det er et ganske snevert utvalg. Den andre er fra Kina: ?Mao. Den ukjente historien? av Jung Chang.
– Da jeg leste den, satt jeg hele tiden og h?pet at Mao skulle tape, men hadde en mistanke om at han ikke kom til ? gj?re det.
– Har du v?rt i Kina?
– Ja, det var en kinesisk professor som ville komme og bes?ke oss p? ?konomisk institutt et halvt ?rs tid, og det sa jeg ja til. Vi hadde ikke ? s? mye kontakt, men jeg inviterte ham hjem til oss p? middag med p?f?lgende bordtenniskamp.
?Jeg fikk en fascinerende respons, som om jeg var nobelprisvinner.?
– Han hadde enorm respekt for professor Holden, han syntes det var helt feil at jeg skulle plukke opp ballen n?r den havnet p? gulvet. Da han kom tilbake, inviterte han p? gjenvisitt, s? hele familien var en uke i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan i det vestlige Kina. Han var professor p? et universitet der og ba meg holde noen foredrag. Jeg fikk en fascinerende respons, som om jeg var nobelprisvinner, de klappet lenge etter foredraget, stilte ferdigskrevne sp?rsm?l og applauderte igjen n?r jeg svarte. Lange klappsalver.
N?r Steinar Holden har ledet arbeidet med sysselsetting, l?nnsdannelse eller smitteverntiltak under koronapandemien, har det v?rt b?de borgerlige og r?dgr?nne regjeringer som har bedt ham om dem. Han h?per at alle partiene og de aller fleste skal st?tte det han og utvalgene har foresl?tt. Hvis de mener noe med slagordene sine om ? ?ke sysselsettingen og trygge ?konomien. Selv ?nsker han ikke ? flagge politisk st?sted.
– Har du blitt spurt om ? g? inn i politikken, st? p? listen til kommunestyret?
– Nei, det er ikke min greie.
– Befinner du deg kanskje et sted i midten av det politiske landskapet?
– Ja, jeg gj?r nok det. Jeg har v?rt interessert i samfunn og politikk siden jeg var ung, men det er ingen partier jeg er helt enig med, ikke p? noen som helst m?te. For meg er det vel s? interessant ? bidra p? andre og mer faglige fronter.
– Du er en t?lmodig og rolig mann har jeg forst?tt p? dem som kjenner deg?
– Ja, jeg er nok stort sett det. Det er en viktig egenskap som utvalgsleder, og ogs? som instituttleder.
– Kan du bli sint?
– Ja. Jada, jeg kan bli sint. I trafikken n?r jeg kj?rer bil for eksempel, men det g?r fort over og det forblir i bilen. Som fotballtrener for egne unger gjennom mange ?r, har jeg sett at den som ser snillest ut, er den som kan bli aller sintest. Det har v?rt noen rasende fotballforeldre gjennom ?rene.
– Hva med egne sportslige prestasjoner ?
– Det gikk mye i fotball og basketball som barn og ungdom, men ikke p? h?yt niv?. Men det var alltid spennende ? sl? opp i lokalavisa og se om de hadde f?tt med seg de 6 poengene jeg hadde scoret i siste basketkamp. Etter at jeg ga meg i Eikeli Basket, der vi ble kretsmestere et ?r p? juniorniv?, pr?vde jeg meg som basketspiller p? Blindern. Der var det mange som ikke hadde spilt f?r. H?ye folk som ikke kan reglene? Nei, det er ikke morsomt.
Vi er tilbake i hagen p? H?vik etter grundig innf?ring i b?tlivets gleder og forpliktelser, s?rlig for den som har f?tt sentral marinaplass. Villastr?ket begynner ? falle til ro i kveldssola, bare et stille sus fra Drammensveien og robotgressklipperen p? den velfriserte plenen.
Holden skal inn til dagens siste ?kt p? hjemmekontoret som har v?rt arbeidsplassen de siste 15-16 m?nedene.
– Og n?r du sl?r av jobbmaskinen, da er det kvelden og Dagsrevyen?
– Nei, jeg ser sjelden p? Dagsrevyen. Jeg blir for ut?lmodig, har litt vanskelig for ? konsentrere meg. Nei, da blir det heller en titt i The Guardian eller New York Times innen dagen er omme.