Jeg trives best i ukjent farvann. Det er nettopp der mulighetene er st?rst til ? oppdage noe nytt, forteller professor Hedvig Nordeng p? Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Fire dager i uken st?r hun opp klokka kvart p? fem i familiens hvite ?ttitallsvilla p? Rykkinn i B?rum og svipper eldstes?nnen p? fjorten innom morgentreningen hans i sv?mmehallen p? Hundsund f?r hun seiler inn p? kontoret p? Blindern innen klokka runder slaget null seks null null.
– Da f?r jeg lagt ned en god arbeids?kt f?r de andre kommer p? jobb ved halv ni-nitiden.
Hedvig Nordeng blir kalt superkvinnen. Hun gir alltid b?nn gass. Selv et par f?dsler legger ingen demper. Hun jobbet til veene kom og skrev b?ker innimellom ammingen.
Hennes store lidenskap er hvordan alskens pilleknask som antidepressiva, smerte- og kvalmestillende, migrenemedisin og antibiotika p?virker hjernen og sentralnervesystemet i fosteret. Det er greit ? vite. ?tte av ti gravide bruker legemidler under svangerskapet. Det betyr – fortalt i store tall: Hvert ?r sluker nesten femti tusen norske kvinner en eller annen form for medisin mens de g?r gravide med nye verdensborgere.
Det har lenge v?rt velkjent at visse legemidler, som thalidomid og valproat, kan skade fosteret. Uheldigvis mangler samfunnet fortsatt mye kunnskap om hvordan en rekke andre medisiner p?virker det gryende livet i mors mage.
Det nye m?let til Hedvig Nordeng er ? unders?ke hvordan legemidler p?virker fosterets hjerne p? sikt. Jobbingen er beinhard.
Hun sammenligner forskerlivet sitt med det ? v?re toppidrettsut?ver.
– Det er undervurdert hvor mye jobb og trening som m? til for ? drive forskning i verdensklasse. Vi drives av en nysgjerrighet om ? forst? de sp?rsm?lene vi enn? ikke vet svarene p?. Vi m? v?re enormt t?lmodige og ha s? mye is i magen at vi makter ? vente i ti ?r f?r vi finner svarene. Da m? vi v?re skrudd sammen som toppidrettsut?vere.
Men som hun sier:
– Det er ikke bare snakk om talent og trening. Du m? ogs? ha gode folk rundt deg og v?re i et milj? som lar deg blomstre.
Den store arbeidskapasiteten sin fikk hun allerede som seksten?ring da hun dro fra det trygge hjemmet sitt p? Gjettum til Lyon i Frankrike for ? ta videreg?ende.
– Skolen var veldig god, men i starten skj?nte jeg ingenting. For ? bli like flink som de andre, m?tte jeg jobbe vanvittig mye. Da trengte jeg fighterinstinktet mitt.
Vertsfamilien var antikvitetsforhandlere. De vasset i kuriositeter.
– Jeg ble tatt inn i den fantastiske kunstnerfamilien. De var med p? ? p?virke meg. Og dette var Frankrikes gastronomiske hovedstad! I dag angrer jeg litt p? at jeg jobbet s? mye. Vi hadde skole ogs? p? l?rdager. Vi var s? bevisste og skulle representere Norge og ville ikke gj?re noe galt. Vi skj?nte hvor mye arbeid som m?tte legges ned. Det var der jeg fikk arbeidsdisiplinen min. Vi var alene. Uten hjelp fra foreldre.
Frankrike ga henne s? mye luft under vingene at Hedvig Nordeng fikk lyst til ? flakse mer. Dragningen kom godt med da hun skulle s?ke penger fra Det europeiske forskningsr?det i Brussel. Her var det ikke nok ? v?re god forsker. Du m?tte ogs? vise til forskeropphold i utlandet.
– Det fins mange m?ter ? f? internasjonal erfaring p?. Jeg benyttet muligheten min om somrene.
Etter noen runder p? et sykehus i Toronto var hun en sommer gjesteforsker p? Harvard. Neste sommer tok hun familien med seg til Universitetet i San Diego.
Her er det et stort men.
– Jeg reiser bare hver tredje sommer. Familien er ikke s? mobil.
Forklaringen er av det enkle slaget. Mannen hennes er s?rlending og trives best p? hytta innerst i Topdalsfjorden ved Kristiansand.
– Han er den rettferdige og kloke strafferettsadvokaten som jeg ville bygge familie med. Jeg er hans st?rste fan, og det er han som drar meg ned p? jorda og sier: N? m? burugla ut! Han elsker friluft og drar meg ut p? tur og skj?nner ikke hvordan jeg kan sitte inne n?r solen skinner. P? hytta f?r jeg en helt spesiell ro.
Takket v?re fjernaccessen rekker hun likevel ? skrive og rette oppgaver.
– Ferie er avveksling, men jeg duger ikke til ? ligge p? en strand. Da er jeg som en pesende hvalross. Jeg er rastl?s og finner ikke roen p? stranden, men jeg elsker ? v?re sammen med guttene mine p? 12 og 14 ?r. De er inne i en utrolig spennende alder og f?r meg med p? mye moro. Jeg t?r ikke tenke p? hvordan livet mitt hadde sett ut om jeg ikke hadde hatt barna. De f?r meg ut av forskerboblen min.
Da hun en av de mange gangene var midt inne i forskerboblen sin og hadde en knallhard helgeinnspurt, ble hun reddet av den fjerde mannen i hennes liv.
– Jeg var alene med guttene og hadde kj?pt inn 60 wienerp?lser. Guttene m?tte greie seg selv og spise n?r de var sultne. S?ndag kveld ringte Adams Matkasse p? d?ren. Det var god timing. Det ble ham! Matkassen alts?.
Likevel tar ikke farmasien hele livet hennes. Humaniora st?r ogs? hennes hjerte n?r.
– Selv om jeg er realist, elsker jeg spr?k og kuri?se ord. N?r jeg blir pensjonist, skal jeg studere kunsthistorie og l?re mer spr?k. Da dr?mmer jeg om ? ha et lite emerituskontor og vanke nede p? Litteraturhuset.
B?ker drar henne rett tilbake i boblen.
– N?r jeg leser en god bok, enser jeg ikke folk rundt meg. Favorittboken min er Ringenes Herre. Jeg har lest den p? b?de norsk, engelsk og fransk for ? sammenligne ordbruken og se hvor rikt engelsk og fransk er. Her er det utrolig mange nyanser og skildringer av personer og stemninger.
Hun sluker ogs? Harry Potter som andre sluker Paracet.
– Akkurat n? skriver eldstes?nnen min en s?roppgave om tilpasningen av Harry Potter-b?kene til film. Jeg har lyst til ? ta over hele oppgaven!
Om h?sten og v?ren er hun tungt inne i loppemarkedbransjen fordi yngstes?nnen spiller det ?bisarre instrumentet trombone?.
– Da t?mmer jeg d?dsbo og sjauer ned sofaer fra fjerde etasje.
Men det st?rste vervet hennes er jakten p? finlopper, som porselen og andre verdifulle klenodier.
– Jeg gleder meg alltid til alle seansene med loppemarked. Jeg f?r da en reise gjennom Norgeshistorien, med mye norsk design og kuriositeter og samleobjekter, men jeg pr?ver ? skjerme meg fra de tyngste vervene. Jeg kan ikke v?re loppegeneral. Det g?r ikke. Men jeg bidrar med mitt p? husger?d og baker dr?ssevis av kaker, vel ? merke posebaserte.
Innsatsen har satt sine spor i heimen.
– Mange hjem ser ut som IKEA. Hjemmet v?rt ser ut som hummer og kanari. Det er ikke der jeg har lagt sjelen min. Vi har rosa plysjsofa fra loppemarkedet. Den var det mannen min som fant.
Den andre s?nnen hennes satser p? sv?mming. Hun tilbringer derfor mye tid i sv?mmehallen. Tribuneplassen ble for kjedelig.
– Som farmas?yt er jeg opptatt av lover og regler. Det er det mye av i sv?mming. Jeg har derfor tatt p? meg vervet som sv?mmedommer.
Hver gang d?mmer hun i timevis, ikledd hvit dommeruniform med emblem og det hele.
– D?mmingen skal v?re lik. Jeg kan holde fokus i mange timer i strekk. Sv?mming er vannvittig interessant. Det handler om hvordan du beveger deg i vann og bruker kroppen p? den mest effektive m?ten. Her dreier det seg om de sm? nyansene. Sv?mmerne legger ned like mange timer som de beste langrennsl?perne. Akkurat som oss forskere. Jeg kommer til ? se tilbake p? disse ?rene som noen av de mest fantastiske i mitt liv.
– Hvor f?r du all energien din fra?
– Jeg blir lett entusiastisk og nysgjerrig. Det er drivkraften min, b?de hjemme og p? jobb. Men s?steren min er enda mer ekstrem enn meg. Hun har fire barn, tok medisinstudiet mens hun var finansanalytiker i Statoil og l?per maraton p? si.
Moren deres har betydd mye. Hun var prestedatteren som dro til New York i 1968 og ble med i hippiebevegelsen, f?r hun kom tilbake og ble l?rer p? Ila landsfengsel.
– Hun har alltid v?rt mitt store forbilde og har aldri v?rt opptatt av verken titler, ?re eller prestisje. Hun jobber med de svakeste i samfunnet, mens jeg har de mest l?rehungrige studentene. Tenk deg kontrasten! Det st?r enormt respekt av valget hennes. Jeg snakker med henne nesten hver dag.
Moren var sv?rt bevisst p? ? l?re de to s?strene ? ta sine egne valg.
– Hun sa: Hvorfor velge som alle andre? Du m? ikke v?re redd for ? bryte med mainstream. Selv om ideene v?re var crazy, fikk vi aldri nei, men vi m?tte alltid argumentere med hvorfor. N?r andre tenkte ballett, tenkte vi p? stepping, og n?r andre tenkte p? norsk videreg?ende, tenkte vi p? hvor i verden vi ville.
Det var likevel litt tilfeldighet som brakte Hedvig Nordeng inn i farmasiens verden.
– Jeg var nok ikke s? bevisst da jeg valgte faget, men jeg elsker kombinasjonen realfag og medisin. Dessuten var jeg arvelig belastet av bestemor. Hun var farmas?yt p? Bien Apotek p? Frogner, fikk seks barn og hadde sitt ? holde p? med. Hun var minst like aktiv som meg.
Det var ogs? tilfeldigheter som styrte Hedvig Nordeng inn i svangerskapsmedisinens verden. Under mastergraden i legemiddelanalyse m?tte hun ty til ensomme kveldstimer fordi apparaturen var opptatt p? dagtid. Der m?tte hun tilfeldigvis professor Ingrid Matheson, som forsket p? hvordan mors legemidler kan p?virke barnet gjennom morsmelken. M?tet med Ingrid Matheson hadde store konsekvenser for Hedvig Nordeng. Hun ble hennes vitenskapelige assistent.
– Ingrid Matheson var en fantastisk fagperson og lidenskapelig opptatt av faget sitt. Jeg var utrolig heldig som fikk henne som veileder.
Under doktorgraden fikk Matheson dessverre alvorlig kreft. Veiledningstimene fortsatte mens hun l? p? d?dsleiet.
– Da kunne hun bare nikke og si ja og nei.
I l?pet av arbeidet med doktorgraden fikk Hedvig Noreng anledning til ? f?lge opp medisinske bivirkninger til fem nyf?dte unger. M?drene deres hadde brukt en ny type antidepressiva tett opp imot f?dselen. Ungene var urolige og hadde problemer med ? puste.
– Det ble en sterk opplevelse. Det var da jeg ble klar over hvor viktig det var med rett medisinering av gravide kvinner.
Hedvig Nordeng overtok arbeidet til Ingrid Matheson. En av oppgavene hennes var ? oppdatere informasjonen om hvilke av de nesten 2000 virkestoffene i den norske legemiddelh?ndboken som kan brukes under svangerskap og amming. Ti ?r etter er Hedvig Nordeng fortsatt like engasjert i dette arbeidet.
– Vi lager anbefalinger om hvilke legemidler som kan brukes, men vi mangler dessverre opplysninger om mange av dem. Vi pr?ver ? finne ut av hvilke som er trygge, hvilke som gravide m? holde seg unna og hvilke forholdsregler de b?r ta.
Helt frem til 1960-tallet trodde de fleste at morkaken, som forresten er yndlingsorganet til Hedvig Nordeng, var en beskyttende barriere mellom mor og foster.
– I dag vet vi at det ikke stemmer. Morkaken lekker som en sil. Hvis dosen er h?y eller medisinen tas over lang tid, vil nesten alle vanlige legemidler passere gjennom morkaken og over til fosteret. F?r s? man bare p? de synlige skadene ved f?dsel.
– Man talte fingre og t?r og veide barna og s? etter misdannelser. Vi er derimot opptatt av de usynlige skadene p? hjernen – som tar flere ?r ? oppdage.
Paracet, som halvparten av alle gravide bruker, kan p?virke barnets hjerne. Hedvig Nordeng sl?r fast at litt Paracet er OK, men at mer enn fire uker med Paracet kan ?ke risikoen for ADHD. Hun har ogs? funnet at psykofarmaka, en type medisin som brukes ved psykiske lidelser, kan f?re til at barnet f?r forsinket psykomotorisk utvikling, atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker.
– I praksis er det likevel et st?rre problem at mange gravide er redde for ? bruke n?dvendig medisin. Listen er lang over de sykdommene som m? behandles for ? unng? ? sette mor og barn i fare. Gravide kvinner med kroniske sykdommer som epilepsi, astma og alvorlig psykisk sykdom og for lavt stoffskifte m? fortsatt bruke reseptmedisinen sin.
Ettersom det naturlig nok er uetisk ? eksperimentere med legemidler til gravide, bruker Hedvig Noreng data fra den store Mor- og barn-unders?kelsen, der 100 000 barn er fulgt opp gjennom mange ?r. Hun kobler disse dataene med de store nasjonale helseregistrene, slik som reseptregisteret.
– Vi kan ikke utf?re randomiserte, kontrollerte studier p? sikker legemiddelbruk hos gravide. Vi bruker derfor v?re fantastiske helseregistre til ? simulere disse studiene.
For to ?r siden fikk Hedvig Nordeng et europeisk forskningsstipend for yngre, fremragende forskere p? femten millioner kroner. Hun fikk da muligheten til ? forsterke forskergruppen sin.
F?rste gangen hun s?kte, gikk det ikke s? bra. Vel fremme i Brussel gjorde hun det virkelig d?rlig p? intervjuet.
– Sp?rsm?lene til juryen vippet meg av pinnen. Jeg ble skikkelig sjokkert.
De lurte p? hvorfor hun ikke sammenlignet aborterte fostre med s?sknene fra samme familie.
– Jeg svarte m?pende at det aldri kom p? tale ? samle slike data.
Neste ?r s?kte hun p? ny, men denne gangen var hun forberedt p? sp?rsm?let og fikk svart juryen p? en bedre m?te.
– Jeg har derfor l?rt: Et nei er kanskje bare et utsatt ja.
Hedvig er et ja-menneske. Hun blir likevel sv?rt forn?yd n?r hun greier ? si nei.
– Jeg sier ja til mer enn jeg burde. Da ryker nok en helg. N? er jeg blitt flinkere til ? si nei. Hver gang jeg sier nei, sier jeg yes! Det er godt ? si nei noen ganger.
Hun er opptatt av at alle forskerne hennes skal f? de beste mulighetene.
– Vi bygger karriere sammen. Jeg vil at de tar universitetspedagogikk, publiserer gode, vitenskapelige artikler og tar forskeropphold i utlandet og veileder masterstudenter for ? f? mest mulig erfaring. Hele poenget er at de skal kunne konkurrere om faste stillinger i akademia, men ogs? v?re godt rustet til en fremtid utenfor universitetet.
澳门葡京手机版app下载sformidling er ogs? viktig.
– Vi ?ver p? klar tale og formidling til allmennheten. Stipendiatene m? kunne 澳门葡京手机版app下载e med forskningsjournalister og kunne forklare hovedbudskapet i ny forskning p? tre minutter.
Hun er ogs? opptatt av kort vei fra forskning til innovasjon. En av hennes nye ideer er ? finne en biomark?r for nevrotoksiske stoffer fra legemidler. Da vil det v?re mulig ? ta en blodpr?ve av nyf?dte og reagere i tide f?r ungen f?r vansker senere i livet.
Som om dette ikke er nok: For et par ?r siden ble Hedvig Nordeng ogs? leder for en tverrfaglig forskningsgruppe. Her skal de ikke bare se p? sammenhengen mellom legemiddelbruken til mor og utviklingen til barnet, men ogs? forst? hva som skjer i cellen og p? molekyl?rt niv?. De er spesielt interessert i ? unders?ke hvordan medisinen til mor er med p? ? skru av og p? barnets gener.
For ? klare det har Hedvig Nordeng inng?tt et tett 澳门葡京手机版app下载 med b?de epigenetikere, biologer, farmas?yter, statistikere, matematikere og bioinformatikere. Her erkjenner sv?mmedommeren at hun er p? dypt vann.
– Jo mer du kan, desto mer vet du at du ikke kan. Jeg trives i ukjent farvann og er der hver dag. Det er nettopp der potensialet er st?rst for ? finne noe helt nytt og unikt, forteller Hedvig Nordeng.