– De er fantastiske. S? levende, ?pne! Og – de ?pner verden for deg.
Vi tror ham. Hvem kan tvile? Professor Willy Pedersen har gjennom et langt forskerliv v?rt opptatt av de unge. Han har m?tt dem, intervjuet dem, levd med dem. Hundrevis. Elever p? vestkantskoler, doplangere langs Akerselva, ulykkelige i fengsler, fulle, angrende, voldsmenn, jenter p? fest. Ungdomstida g?r over, men den varer jaggu lenge n? for tida. Mye kan skje, mye kan g? galt. Nok for et helt forskerliv p? Blindern.
Willy Pedersen er ekte Oslo-gutt. Ikke s? rart kanskje, om han skulle kjenne en egen n?rhet til folk nettopp i denne byen.
– Jeg er glad i Oslo. Det er en fin by. Passe stor, masse flotte mennesker. Men byen er ekstremt klassedelt.
– Hvor du vokser opp, har mye ? si for utdanningen du tar, inntekten du f?r og for helsa di. Det er grundig dokumentert. Rusproblemer, kriminalitet, arbeidsl?shet og marginalisering er ujevnt fordelt mellom ?st og vest.
Willy Pedersen vokste selv opp nord?st i byen. Han visste det bare ikke selv. Lite hjalp det p? klassebevisstheten at husene i drabantbyen der han bodde, var bygd av kommunister og ble kalt Lille Sibir.
– Masse liv og r?re. Seks–sju hoppbakker rett inne i skauen her, fin skole, gode l?rere. De to viktigste veiene var Selvbyggerveien og Dugnadsveien. Der er huset jeg vokste opp i. Pedersen peker. Et gult hus med utsikt, en firemannsbolig i Dugnadsveien. Fatter’n hadde kolonial i f?rste etasje. Mutter’n bor her enn?.
Medlemmene i Ungdommens Selvbyggerlag, et kommunistisk korrektiv til OBOS, la ned en enorm egeninnsats og fikk reist flere hundre boliger i ?rene etter krigen. Smale blokker p? fire etasjer med sm? balkonger, rekkehus og firemannsboliger. Gr?ntomr?der, badedam og idrettsplasser. Pedersen har tatt oss med til barndommens ?rvoll.
– Verden var trygg her. Men jeg ante en skyggeside. Det l? et trettitall sm? hytter oppover i skauen, sier Pedersen og peker.
– For det meste bebodd av nedkj?rte folk som drakk og lagde baluba. Mange av dem hadde v?rt krigsseilere, n? var de uteliggere. Fatter'n hadde selv v?rt styrmann i utenriksfart, og han var opptatt av det der. Det var noe med n?rv?ret av krigen her, av noe fremmed, av alkohol. Sosial fornedrelse. Det gjorde inntrykk.
Klassebevisstheten kom til slutt. Da unge Pedersen begynte p? Grefsen gymnas og fikk kj?reste fra Gyldenl?ves gate p? Frogner, gikk det sakte opp for ham at byen er delt.
– Tanken hadde ikke streifet meg f?r. En pussig naivitet, m? jeg si.
"I fengslene v?re sitter unge mennesker – ofte p? ekstremt lange dommer. Gutter med barneansikter straffes i ?tte–ti ?r. Det er forferdelig."
Familien Pedersen kom fra Vester?len. Ingen hadde tatt examen artium f?r ham, langt mindre valgt akademia som levevei. Willy var flink p? skolen, det var ikke det, men han skj?nte at det han hadde med seg fra barndom og oppvekst, ikke uten videre kunne tas med inn p? universitetet.
– Jeg f?lte meg utrygg i m?te med den store institusjonen, innr?mmer han. Pedersen reiste fra Oslo til Troms? og studerte der et par ?r f?rst. Han husker det som en fin tid. S? d?de faren, og han flyttet tilbake for ? v?re i n?rheten av sin mor. P? nytt opplevde han Universitetet i Oslo som farlig og fremmed. For ? overleve her m? jeg pr?ve ? snakke p? en akademisk m?te, tenkte han.
– Du skulle h?rt! Et merkelig spr?k med en slags tysk syntaks. ‘Den av meg p? bordet lagte bok’, kunne jeg si. Jeg fikk et fjernt, rart forhold til mitt eget spr?k. Jeg pr?vde ? v?re flink, mestrende, men ble stiv og pomp?s.
Det var syttitall, politiske endringer og aktivisme p? venstresida. Pedersen ble fort politisk radikal og engasjerte seg i en politisk studentorganisasjon ytterst p? venstresida – Kommunistisk Universitetslag (KUL).
– Vi tilh?rte en gruppe br?modne, unge menn som leste Marx p? tysk og utviklet en underfundig ironi, mest overfor ml-erne, som vi oppfattet som tilbakest?ende. De hadde jo ikke lest Marx skikkelig.
I boka En fremmed p? benken beskriver han seg selv som en ung mann med en tynn skorpe av selvsikkerhet.
– Mye begynte ? floke seg til i livet mitt. Jeg utviklet angst og s?vnproblemer. Til slutt kom jeg i behandling, i ?revis gikk jeg i psykoanalyse. Jeg er glad for at jeg fikk tilbudet, det var et lykketreff. Jeg fikk sove, jeg fant tilbake til mitt eget spr?k. Til meg selv.
Willy Pedersen trekker en linje til sitt siste prosjekt: Han intervjuer ungdommer p? en videreg?ende skole i Oslo, en skole hvor det kreves sv?rt h?ye karakterer for ? komme inn. Noen av elevene har vokst opp i en drabantby langt ?st i byen. De forteller at da de kom til skolen, skj?nte de at noe ikke stemte. Det var en forvirrende tid, f?r de forstod at det handlet om spr?k: Kebab-norsk er greit hjemme, i gata eller n?r du spiller basket, men ikke i klasserommet.
– Dette er smarte gutter, s? n?r det g?r opp for dem at spr?ket de snakker, ikke kan brukes, legger de om. Jeg synes det er en gripende historie.
Utallige vitenskapelige artikler er det blitt gjennom ?rene. B?ker, aviskronikker, foredrag, radio- og fjernsynsintervjuer. Han er der n?r det snakkes om rus, avhengighet eller tilfeldig sex. Han stiller opp n?r vold, avvik eller kriminalitet st?r p? sendeplanen. Rolig og trygg. Argumentene p? plass. I Dagsnytt atten eller i Debatten.
– ?Ungdom er bare et ord? er tittelen p? en bok du skrev i 1994. Hva mener du med det?
– Mange er opptatt av ungdom. Men begrepet m? stadig fylles med innhold, det skifter hele tida. Jeg tror ungdoms?rene, dette spesielle livsavsnittet, kan hjelpe oss til bedre ? forst? viktige temaer i sosiologien – og i samfunnet: klasse, integrasjon, normer, avvik, overskridelser.
– Ungdom gir et inntak til tida vi lever i. De er de f?rste til ? fange opp nye impulser og er kompetente p? mange av de viktigste arenaene. Hvem behersker sosiale medier bedre enn dem? De er fortolkere av kulturstr?mninger, de utvikler praksisformer som folk p? min alder blir forvirra av. Bekymret for etnisk mangfold? Ta en prat med ungdommen.
Pedersen viser til at mye av forskningen p? ungdom er blitt satt i gang av departementer og direktorater fordi en har v?rt bekymret for ungdommen.
– Unge folk har v?rt interessante fordi det kan g? galt med dem, for ? si det s?nn. I barndommen lever de ofte beskyttet. I ungdomstida skal de ut i en st?rre verden. Farer truer. Rusmidler kan gi skader, sykdom og avhengighet. S?nne problemstillinger var det jeg jobbet med de f?rste ?rene som forsker. Men etter hvert s? jeg ogs? en annen side.
I 1998 ga Willy Pedersen ut boka Bitters?tt, en popularisert utgave av doktoravhandlingen Drugs in adolescent worlds. For er det ikke s?nn at det bitre, det m?rke ogs? har en lysere side?
– Det er mye s?tt, ja – og spennende, viktig og interessant i det vi kan kalle overskridelser. Gradvis begynte jeg ? tenke p? rusmidler p? den m?ten. Folk bruker sigaretter, alkohol og hasj fordi de liker erfaringer i et s?nt grenseland. Et liv uten farer, uten uttesting av normer og grenser ville v?re kjedelig og tomt. Sp?rsm?let er n?r disse overskridelsene, gledene vi alle s?ker – n?r er det de blir farlige, n?r skader de oss, n?r leder de livsl?pene i gal retning? Og n?r gir de bare en fin dimensjon til livet?
– Da boka kom ut, hadde jeg allerede f?tt mye penger og flere store forskningsprosjekter fra 澳门葡京手机版app下载sr?det. Jeg var redd de ikke ville like denne s?te siden, ville si at jeg bidro til ? forherlige rus. Men jeg fikk aldri den innvendingen. Seinere har boka kommet i mange utgaver.
N?r en har v?rt lenge p? universitetet og blitt en eldre professor, kan det nok v?re fristende ? overlate til yngre kolleger ? gj?re grunnarbeidet, ta seg av datainnsamlingen, for selv ? trekke seg tilbake til kontoret. Der er ikke Willy Pedersen.
– I USA har n? fire delstater regulert cannabis omtrent som tobakk og alkohol. Alt tyder p? at California, med 40 millioner innbyggere, kommer etter n? i november. Da endres situasjonen globalt.
– Jeg tror det er farlig ? melde seg ut, slutte ? v?re ute. Du m? m?te folk der de er. Jeg gleder meg alltid til ? forelese for de nye sosiologistudentene hver h?st; er de annerledes enn tidligere kull? Jeg tror det blir bedre forskning av det ogs?. Det er en blanding her, av lyst og nytte. For meg er lysten st?rst.
For noen m?neder siden tilbrakte Pedersen en natt med politipatrulje i Oslo, som del av et prosjekt om vold i utelivet.
– Det var en l?rdagskveld, politibilen patruljerte rundt flere utesteder, deriblant kulturscenen Bl? p? Grünerl?kka. Vi gikk inn, det var fullpakket, hard musikk, hard stemning. Jeg ble imponert over politiet, hvordan de tolket situasjonene, hvordan de snakket med d?rvakter og bartendere om ? l?se konflikter. Det var fin samhandling rundt dette.
Noen uker etter fikk stedet problemer med skjenkebevillingen, som vi vet fra avisspaltene. Pedersen synes det er interessant ? se hvordan vold utvikler seg i Oslo sentrum, ogs? rundt steder en kanskje ikke tenker p? som spesielt utsatte.
– Vi m? v?re helt tydelige p? dette: Alkohol driver fram vold og br?k. Selv om Norge har moderat alkoholkonsum sammenliknet med mange andre land og forbruket har g?tt ned blant ungdom de siste ?rene, ligger vi elendig an n?r det gjelder alkohol og vold i byrommene v?re.
For f?rste gang er utelivsgjester i Oslo testet for bruk av narkotika. Folkehelseinstituttets unders?kelse viser at én av fire er p?virket av narkotika, mange av kokain. Blant de aller yngste, de mellom 16 og 20 ?r, er andelen enda h?yere. Alts? folk som egentlig ikke har adgang til utestedene i det hele tatt. Forskerne har aldri sett s? h?ye tall i noen unders?kelse f?r. N? har utestedene i Oslo g?tt sammen om oppropet ?Utesteder Mot Narkotika?.
– Politiet og utelivsbransjen har felles interesser n?r det gjelder de illegale rusmidlene. Men interessekonflikten er tydelig n?r det gjelder alkohol. Hadde bransjen valgt ? kalle seg ?Utesteder mot narkotika og for en ansvarlig alkoholpolitikk?, ville de beveget seg inn i et komplisert landskap.
– Det er alkoholsalg som finansierer utestedene, og de er bekymret for redusert salg. Det kan vi forst?. Men en stor andel av dem som ble unders?kt og hadde illegale rusmidler i blodet, var ogs? sterkt p?virket av alkohol. Unge debuterer ofte med narkotika n?r de er fulle. Alkoholen ligger som et teppe under de illegale rusmidlene, mener Pedersen.
– Til sist koker det ned til dette: Det utestedene tjener penger p?, er ogs? det som danner mye av grunnlaget for b?de vold og narkotikabruken vi kan m?le. Mange i utelivsbransjen er kritiske til politiet. Jeg synes det er allright ? si ifra helt tydelig at politiet jobber bra p? dette feltet. Vi har fulgt dem lenge. Det er dyktige folk. For 30 ?r siden var bildet et helt annet.
Pedersen er professoren som skiftet mening. – Ja, p? noen viktige punkter i narkotikapolitikken. Da hadde jeg forsket p? rusmidler i godt over tjue ?r. At jeg gjorde det s? seint, er jeg ikke spesielt stolt over.
Som nyutdannet fra universitetet var det ? skrive en stortingsmelding om narkotikapolitikken det aller f?rste han gjorde. Strafferammene hadde eksplodert i ?rene f?r, fra 6 m?neder til 21 ?rs fengsel for narkotikaforbrytelser.
– Det var under en Willoch-regjering. Jeg ble ansatt for ett ?r og fikk overraskende stort spillerom til ? forme teksten. Det ble en noks? hard melding for ?et narkotikafritt samfunn?. Jeg kjenner igjen mine egne formuleringer n?r jeg leser den i dag. Det gir meg ikke mye glede. Lenge tenkte jeg at politikken var fornuftig.
– Etter hvert begynte jeg ? se det p? en annen m?te. Skadene narkotika gir, henger ogs? sammen med at brukerne kriminaliseres og straffeforf?lges. For sju–?tte ?r siden gikk jeg offentlig ut og kritiserte narkotikapolitikken. Det ble mye br?k.
Pedersen sier at om han hadde jobbet p? et av de anvendte, prosjektfinansierte forskningsinsti tuttene, kunne han f?tt alvorlige problemer. Noen av dem er tett knyttet til politiske myndigheter.
– Det var aldri noen dekan eller instituttleder som kom til meg og sa: ?Willy, brems litt her?. Helt utenkelig. P? universitetet har vi frihet til ? fortolke verden, til ? fremme alternative perspektiver. Det er en str?lende arbeidsplass. Vi trenger s?nne institusjoner.
N? er det annerledes. Narkotikapolitikken er i endring, viljen til ? diskutere er st?rre. FN-systemet og politikere over hele verden leter etter alternativer til ?krigen mot narkotika?.
– Det er to begreper her – avkriminalisering av bruk og besittelse, og legalisering. Det f?rste kan vi gj?re med én gang, uten problemer. Mange andre europeiske land har gjort det. Et mer radikalt skritt ville v?re ? legalisere narkotiske stoffer, og da er cannabis det eneste aktuelle.
I ni delstater, deriblant California og Florida, arrangeres folkeavstemning om legalisering samme dag som presidentvalget den 8. november.
– I USA har n? fire delstater regulert det omtrent som tobakk og alkohol. Alt tyder p? at California, med 40 millioner innbyggere, n? kommer etter. Da endres situasjonen globalt. Vi b?r f?lge n?ye med. Vente og se – og l?re. Da kan vi f?re en mer informert debatt.
Han minner om at nesten én million nordmenn har pr?vd hasj.
– Heldigvis fikk ikke rettsapparatet tak i alle. Noen av oss var ressurssterke, det er jo vi som normalt slipper unna.
Willy Pedersen har truffet mange av de andre.
– Jeg har intervjuet innsatte i fengsler de siste ?rene, mange p? Ullersmo. Det ? snakke med dem, h?re historiene deres, det er klart, det gir deg noe mer enn ? lese statistikk.
Nesten én av tre som sitter i fengsel, er narkod?mte. Tar vi alle dem som straffed?mmes, er andelen h?yere. Er dette proffe bakmenn og organiserte kriminelle, kj?lige forretningsfolk som sitter et sted p? vestkanten og tjener masse penger?
– Historiene jeg h?rer, handler om nederlag, barnehjem, rusa foreldre, egne rusproblemer. De fleste som bruker mye illegale rusmidler, roter seg ogs? inn i omsetning, mange i smugling.
– Det er nesten alltid samfunnets stebarn som straffeforf?lges, ikke ressurssterke bakmenn eller narkobaroner. Dette har vi visst siden den f?rste studien kom for snart 30 ?r siden.
– I fengslene v?re sitter unge mennesker – ofte p? ekstremt lange dommer. Gutter med barneansikter straffes i ?tte–ti ?r. Det er forferdelig.
Forskeren forteller om store forskjeller i rusmiddelbruk mellom ungdom ?st og vest i Oslo.
– Ser vi p? levek?r, ligger ?st d?rligere an. Men det er ett unntak: Vestkantungdom drikker mye mer enn ungdom ?st i byen. Dessuten snuser og festr?yker de mer. Forskere har p?vist at rusproblemene er st?rst i fattige omr?der. Noen f? amerikanske studier har vist at dette ikke er hele sannheten, ogs? i velstandsomr?der kan det v?re mye alkohol og festing blant ungdom. Oslo har ekstremvarianten av dette, sier Pedersen.
Sammen med stipendiat Eivind Grip Fj?r har han gjennomf?rt en stor studie av russen.
– Russebussene trekker ungdommen ut av den vanlige sosiale kontrollen de opplever. Bussene er del av en utagerende vestkantpakke, hvor rus og tilfeldig sex inng?r. Foreldrene deres er, pussig nok, ofte stolte av det.
Det er et dobbelt m?nster her, p?peker han:
– De p? vestkanten drikker mest, men ungdom p? ?stkanten f?r lettere problemer hvis de f?rst begynner ? ruse seg. Det finnes beskyttelsesfaktorer i vestkantlivet, som god ?konomi og ressurssterke foreldre. Ungdommen p? Oslo vest kan v?re utagerende og likevel klare seg bra. Det er paradokset her.
De seinere ?rene har det v?rt mye snakk om at ungdommen har blitt snill og pliktoppfyllende. De omtales n? gjerne som ?CV-generasjonen?, ?Generasjon Prestasjon? eller ?Generasjon Alvor?.
– De oppf?rer seg bedre, er veloppdragne og hjemmekj?re. De som f?r hang ute, henger n? p? sosiale medier og nettet – n?rmere foreldrenes kontroll. Presset for ? gj?re det bra er sterkt. De unge drikker mindre, kanskje som en stille protest mot foreldre og besteforeldre som drikker mer.
Men noe bekymrer Pedersen. Den kraftige ?kningen av medisinske diagnoser – og da helst blant de mest utsatte ungdommene.
– Vi har f?tt en pillekultur som s?rbare grupper rammes spesielt av. Mange innsatte mener at de har ADHD. Noen f?r utdelt piller, andre selvmedisinerer med alle mulige illegale stoffer som fengslene er fulle av. Men mange sier at de aldri har f?tt noen diagnose. Bakteppet er et samfunn som i ?kende grad medisinerer sosiale avvik.
Willy Pedersen har kommet tett innp? mange mennesker gjennom sine tretti ?r som forsker.
– ? fors?ke ? sette seg i den andres sted – det er det viktigste. Max Weber skriver fint om dette.
– Jeg kjenner heldigvis sjelden antipatier. Fors?ker ? m?te hvert enkelt menneske med ?penhet og interesse. Jeg har intervjuet mange som sitter p? lange dommer. Mennesker som har drept, som har gjort de forferdeligste ting. Ofte klarer du likevel ? se det dypt menneskelige i dem, det som floket seg sammen omkring dem, som gjorde at de tok de valgene de gjorde.
– De siste ?rene har jeg intervjuet ungdom som kommer fra det aller ?verste sjiktet av samfunnet, barn av n?ringslivsledere, skipsredere og kapitalforvaltere. Mange er ekstremt privilegerte, ferier i S?r-Frankrike, utdanning p? eliteuniversiteter. Men forventningspresset kan v?re stort, tyngende. Det er det samme her; du m? pr?ve ? forst? deres verden, ellers blir det ikke skikkelig forskning.
Willy Pedersen publiserer i anerkjente, vitenskapelige tidsskrifter. Han blir lyttet til, er en tydelig stemme i samfunnsdebatten, en av universitetets mest profilerte forskere.
– Jeg tenker alltid – jeg har v?rt heldig, hatt flaks. Fikk hjelp da jeg trengte det. Det kunne g?tt helt annerledes.