Det er h?yt under taket hjemme hos Arnoldo Frigessi, professor i statistikk p? Universitetet i Oslo. Heldigvis kan man si, for de luftige stuene p? St. Hanshaugen rommer p? mange m?ter en hel verden: Norsk-italienske foreldre, etiopiske barn, flere spr?k, en stor, svart katt og en italiensk farmor som ringer ved slaget midnatt. Historien om familien som bor her, strekker seg p? tvers av kontinenter – via California, Vatikanet og ?sterrike-Ungarn.
Men la oss begynne p? en tysk privatskole i Milano. Unge Frigessi skulle skoleres i den mellomeuropeiske kulturarven, derav skolevalget.
– Jeg hadde egentlig lyst til ? studere historie. Men faren min ville absolutt at jeg skulle studere ?konomi, s? da begynte jeg med det. Etter fire m?neder kjedet jeg meg, ble forelsket i en jente som var matematikkstudent og byttet fag. Det er tilfeldig hva som skjer i livet, erkjenner Frigessi.
Han sitter tilbakelent i en myk, r?d sofa i den store, vakre stua, og nipper til koffeinfri te mens han snakker. Velkledd i lysebl? skjorte. Ute har himmelen ?pnet seg, og vannet sildrer nedover de h?ye vinduene. Verten fikk paraply, regnjakke og st?vler til ? forsvinne for et ?yeblikk siden, og viste vei gjennom ryddige og vakre rom fulle av kunst og b?ker – f?r han endte i sofaen.
Diskrete briller rammer inn et par snille ?yne. Han minner om en annen mild professor, kan det v?re en ung Nils Christie?
Tilbake til Milano. Mye tyder alts? p? at matematikkfaget delvis kan takke en ung italiensk jente for at professor Arnoldo Frigessi i dag er en ledende statistiker, som har satt Norge p? det internasjonale matematikerkartet.
– Det jeg driver med, har en politisk farge. Det er god forskning, tror jeg. Men den har en farge, i den grad matematikk kan ha det. Jeg har lyst ? forske p? ting som er betydningsfulle, som hjelper oss videre.
Frigessi jakter p? de sm? suksesshistoriene.
– Jeg pr?ver ? fortelle studentene at vi ikke driver med dette bare fordi det er g?y. Vi har en oppgave vi skal l?se. Jeg liker ? tenke p? at det jeg gj?r, bidrar til framskritt.
澳门葡京手机版app下载ssenteret Big Insight, som Frigessi leder, har b?de offentlige og private partnere, deriblant store selskaper og institusjoner som ABB, DNB, NAV, DNV-GL (tidligere Det Norske Veritas), Skatteetaten og Telenor. Frigessi og forskerkollegene hans utvikler s?kalte analytiske verkt?y for ? trekke kunnskap ut av store datamengder.
– Datamengdene er blitt svimlende store. Vi er derfor n?dt til ? tenke helt nytt og utvikle statistiske metoder som er mye mer sofistikerte enn dem vi har i dag. Bare da kan vi ha h?p om ? kombinere og tolke alle de ulike typene data som finnes.
Frigessi og kollegene hans 澳门葡京手机版app下载er tett med dem som trenger kunnskapen. Metodene brukes p? mange fagfelt og omr?der, blant annet medisin, shipping, telekommunikasjon og forsikring.
– Hvis et forsikringsselskap med v?r hjelp kan fordele risiko bedre, prise mer n?yaktig og tilby kundene et bedre produkt, synes jeg det er fint. Da gir vi noe tilbake til samfunnet.
Visjonen for Big Insight er ? utvikle et bedre og mer b?rekraftig samfunn.
– Data er den nye oljen, kan man nesten si. Norges velstand er delvis basert p? at vi klarte ? utvinne oljen som vi er s? heldige ? ha. N? gjelder det ? utvikle statistiske metoder som kan brukes til ? utvinne kunnskap og innsikt fra de enorme datamengdene som allerede finnes, og som det stadig blir mer av.
– Etter at jeg har v?rt professor til klokka fire, transformerer jeg meg til kokk mellom fire og fem, og fra seks til ?tte er jeg ‘taxisj?f?r’, og s? tilbake som forsker.
Frigessi er kokken i huset. Flere ganger har han erfart at det er mens han lager matpakke til barna, at de gode forskningsideene kommer. Selv er han prinsipielt imot matpakke.
– Mat er viktig. Jeg liker ikke kjedelig mat. S?rlig ikke gulrotkake, det kan vi ikke ha p? mine seminarer, det er ikke lov. Vi m? ha god mat, ferskt br?d og s?nt. Det har nok ? gj?re med at jeg er italiener. Ja, det er kanskje det eneste som gj?r meg til italiener.
Faktisk planlegger han kulinarisk teambuilding med studentene sine. Frigessi har bitt seg merke i at en kinesisk stipendiat ikke bare er “en fantastisk statistiker”, men ogs? en “fantastisk kokk”. En forsker etter hans smak, f?r vi tro. Planen er ? leie et kj?kken, slik at den internasjonale forskergruppen sammen kan lage mat fra sine ulike hjemland.
– Mens de andre kommer med den samme sjokoladekaken hver fredag, byr min kinesiske student p? fantastiske ting! Det inspirerer meg.
Frigessi beskriver matlaging som terapi. I en hektisk hverdag er mat noe han kan ta seg tid til. Og som han vokste opp med.
– Jeg observerte min mor p? kj?kkenet helt fra jeg var liten, og slik l?rte jeg ? lage mat. Men p? kj?kkenet m? man ogs? v?re veldig effektiv, det er god trening. S? skal det jo smake godt! Jeg elsker ? lage mat.
Fremdeles har han kj?kkenritualer sammen med moren sin. Faktisk hver eneste dag.
– Hun ringer ved midnatt, mens jeg rydder kj?kkenet, s? hun h?rer det skramler i gryter og oppvask. Jeg forteller henne litt om livet v?rt, om barna. Det er som terapi for meg. Men vi krangler mye, for hun vil fremdeles bestemme alt. Italienske m?dre er t?ffe, vet du.
Det var p? Berkeley-universitetet i California at et skjebnesvangert m?te fant sted. H?sten 1991 m?tte en gift, italiensk statistiker en gift, norsk doktorgradsstipendiat.
– Jeg ble forelsket i Ingrid med én gang.
Muligheten til ? skrive epost eller chatte, fantes ikke den gangen. Redningen ble et akademisk verkt?y for ? dele dokumenter.
– Jeg husker seks m?neder da vi skrev og skrev, det kom opp to dokumenter p? skjermen og vi skrev i hvert v?rt. S? kom jeg p? bes?k til Norge, og jeg klarte ? overbevise henne. Det var kanskje ikke s? vanskelig.
Tre ?r senere flyttet de sammen i Roma. Men s? ble hun tilbudt en stilling ved Universitetet i Oslo, og Frigessi sa opp sin professorstilling i Italia for ? bli med til Norge.
– Moren min syntes det var en skandale ? si opp en slik jobb. Hun hadde v?rt bekymret da jeg ble sammen med Ingrid, og fryktet at jeg kom til ? flytte til Norge. Hun ble nok litt lei seg da jeg dro, selv om hun er sv?rt glad i Ingrid.
– Det er veldig vanskelig ? finne riktig person ? dele livet med. Jeg er veldig forelsket etter 25 ?r, s? jeg har v?rt heldig. Jeg h?per at barna mine ogs? finner rett person, men det er ikke lett, sier han og understreker hvor viktig familien er.
– Privatlivet mitt er forferdelig viktig, hver eneste dag, hvert eneste minutt. Det betyr at jeg har stor respekt for andres privatliv. Studentene mine blir gode venner, vi ses jo s? mye. Det er mange av doktorgradsstudentene mine som har gr?tt p? skulderen min med private problemer, og som jeg har gr?tt sammen med. Jeg er litt stolt av det. Det vi gj?r sammen, g?r forbi forskningen.
– Blir det bedre forskning av n?re forhold?
– Ja, det tror jeg. 澳门葡京手机版app下载 er s? abstrakt, og alle er bekymret for ikke ? jobbe raskt nok, eller v?re flinke nok. Men ingen er jo flinke nok. Derfor er det viktig ? presisere at det er greit at man gj?r s? godt man kan. Men jeg forventer hardt arbeid fra alle.
– Hvor viktig var det at Ingrid var forsker?
– Det var ikke viktig. Visst er det morsomt at vi kjenner hverandres verdener s? godt. Men jeg hadde v?rt like forelsket om hun hadde v?rt trikkesj?f?r. Uten tvil.
Det ville i s? fall blitt den f?rste trikkesj?f?ren i Frigessi-familien.
– For meg har ikke livet v?rt vanskelig. Det er noe jeg er bevisst. Jeg er opptatt av ? tenke p? dem som ikke har det s? bra. Jeg kommer fra en sv?rt privilegert familie, det er vondt ? si det, men ja, slik er det.
Den j?diske familien var tyskspr?klig og drev i forsikringsbransjen gjennom generasjoner. De bodde i Trieste, i det som den gang var ?sterrike-Ungarn. Faren utdannet seg til jurist og fortsatte i forsikringsbransjen, en jobb som brakte ham verden rundt.
– For meg var det helt naturlig ? snakke flere spr?k og s?ke kunnskap om historie og politikk. Det var helt opplagt at jeg skulle studere. Trieste ble italiensk etter f?rste verdenskrig. Faren min leste franske, tyske, engelske og italienske aviser, og var sv?rt opptatt av ? l?re.
Under andre verdenskrig m?tte faren gjemme seg for Mussolini og Hitler, og han endte i eksil i Vatikanet i Roma sammen med broren sin.
– Vi var en j?disk, ikke-religi?s familie. Vi var heldige, ingen i familien d?de under krigen. I to ?r var faren min innestengt i Vatikanet, og utenfor skjedde de forferdeligste ting. Men det var et spennende milj?, i praksis gav Paven beskyttelse til j?der, kommunister, tyske desert?rer og andre som trengte det. Faren min l?rte mye der.
Frigessi framst?r som en takknemlig mann, og bruker uttrykket “jeg er heldig” sv?rt flittig.
– Faren min var en fin fyr. Selv om han var jurist, fortalte han meg for eksempel at ?termodynamikk er veldig, veldig viktig?, jeg husker ikke lenger helt hva det er, men jeg l?rte meg det. Og han ville at jeg skulle forklare ham hva et integral var, et matematisk konsept. Han ville l?re. Det har jeg arvet fra ham, jeg vil l?re, hele tiden. L?rdom er viktig. Og det er g?y.
Siden det ? l?re nye ting er s? moro, jobber han gjerne sammen med andre faggrupper. Han har knapt gitt ut en vitenskapelig artikkel alene. Det er sammen med andre de gode ideene kommer, mener han.
– Gode ideer har ? gj?re med fantasi, men ogs? med bredde i kompetanse. Ofte er ideen inspirert av noe du har observert i en annen situasjon. Derfor er det s? viktig ? se rundt seg, hvordan andre l?ser ting, og det er fremtiden ? jobbe p? tvers av fag. Vi statistikere er heldige, vi kan brukes i mange disipliner. Jeg kan litt molekyl?rbiologi, litt finans og litt mobilteknologi… Det er veldig morsomt ? snakke med eksperter. Jeg er nysgjerrig, det er jeg.
M?let hans er ? l?se problemer.
– Jeg ser ingen kontradiksjon mellom innovasjon og grunnforskning, vi driver med begge deler. Metoden er grunnforskning, men motivasjonen er anvendelse. Det er jo bruken av resultatene som bringer forskningen videre.
Han er oppgitt over at grunnforskning og anvendt forskning stadig stilles opp mot hverandre.
– Den store diskusjonen i Norge om dette… er ikke nyttig. Innen medisin jobber vi med gendata og pr?ver ? forst? mekanismene bak sykdommer, og det kan ta lang tid f?r det kan brukes p? sykehus. Men m?let med metodeutvikling er jo at arbeidet skal gi nyttige resultater.
Mange av prosjektene hans er knyttet til medisin, men Frigessi er interessert i mye annet ogs?.
– Jeg har jobbet med mange interessante problemer knyttet til gener og kreft, for eksempel hvordan vi kan forutsi om radioterapi virker mot brystkreft. Men jeg har ogs? studert s? forskjellige ting som effekten av klimaendringene p? skadeforsikringskrav og automatisk anbefaling av filmer p? nettet. Uansett bruksomr?de, s? utvikler jeg metoder for ? ta i bruk store datamengder.
Big Insight-senteret jakter ogs? p? l?sninger for hvordan DNV-GL ‘sine’ mange skip kan bli mer klima- og milj?vennlige. Sammen med Telenor jobber forskerne med ? finne ut hvordan bruk av mobiltelefoner kan gi kunnskap om spredningen av kolera i Bangladesh.
– Data kan brukes til mye mer enn man tror. Hvordan kan en bank eller en etat kommunisere best mulig med kundene sine? Kan vi se for oss en helt personlig kommunikasjonskanal mellom disse og kunden?
Frigessis akademiske arbeid strekker seg helt til Etiopia, hvor de de to barna Ada og Simon er adoptert fra. ?rlig drar han dit for ? undervise og veilede master- og doktorgradsstudenter.
– Det er en helt fantastisk jobb, men det krever mye forberedelse. Flere ganger har jeg tenkt at det er siste gangen jeg skal dra. Men n?r jeg er der, blir jeg s? glad.
Ved UiO er fire doktorgradsstudenter fra Etiopia tilknyttet forskningsgruppen hans.
– De er viktige for avdelingen v?r. De fleste av oss er vant med ? ha alt, og disse er vant med ? klare seg med s? lite. Vi ser v?rt eget konsum og v?r egoisme s? tydelig. Min anbefaling er at alle skal ha jevnlige gjester fra andre deler av verden, man blir et bedre menneske av det. Jeg er stolt av ? v?re en verdensborger.
Tross alt arbeidet er Arnoldo Frigessi en familiemann. Det n?rmeste han kommer en hobby, er samv?r med barna sine. Men tur er han sjelden p?.
– Jeg er ikke god til ? g? p? tur og s?nt. Jeg kommer fra et veldig urbant sted, det var ingen tr?r i sikte i Milano. Da vi flyttet til Norge, sa jeg at vi kan bo hvor som helst, men jeg vil h?re lyden av trikken.
Et annet norsk konsept han sliter med, er avslapping.
– Dette med ? ?slappa?, synes jeg er et forferdelig ord. Det er et problem. Du kan gj?re mange ting, g? p? konsert eller kysse kj?resten din. Men ? ?slappa?, det er bortkastet tid.
I en travel forskerhverdag skal tiden behandles med respekt.
– Jeg jobber kanskje for mye, men jeg synes det er morsomt. Det er interessant at i dag er forskjellen mellom jobb og fritid ikke s? n?ye lenger, vi vet ikke alltid hva som er hva. De gode ideene kan ikke bestilles mellom ni og fem, de kommer n?r de kommer.
Skulle han f? tid, har han lyst til ? l?re mer norsk. Etter atten ?r i Norge er han fremdeles mer komfortabel p? italiensk eller engelsk. Frigessi ?nsker ? delta mer i det offentlige ordskiftet. Nylig kj?pte han en bok om norsk grammatikk.
– Er du opptatt av at barna dine skal l?re italiensk?
– De snakker godt italiensk, men det er viktigere for meg at de oppfatter seg selv som borgere av verden. At de er bevisste p? sin privilegerte livssituasjon, og at de spiller en positiv rolle i verden, p? de svakes side. Idealisme er viktig, og nysgjerrighet er viktig. Det er lov ? v?re annerledes. Og s? m? de rydde mer p? rommene sine.
– H?per du de blir akademikere?
– Jeg h?per at de vil ta h?yere utdanning, men de m? ikke bli forskere. De beh?ver i alle fall ikke bli matematikere. Det er mye i livet som er mer interessant enn matematikk.