Det jeg synes er rart, sier stipendiat ved Institutt for offentlig rett p? Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, og setter blikket i oss, er at ikke forskere fra andre fag, for eksempel sosiologer, er mer nysgjerrige p? den makt som ut?ves p? juridisk hold. Man er jo s? opptatt av ? tematisere makt p? andre felter, ?konomisk makt, ikke sant, uheldige bindinger, skjulte nettverk osv., alt som skjer i demokratiets randsoner… Men hvorfor er det s? liten reell interesse for ? avkle jussen p? innsiktsfulle m?ter?
Kanskje har hun tenkt ? gj?re det selv. Utp? vinteren skal hun etter planen levere sin avhandling om H?yesteretts pr?vingsrett og diskusjoner av domstolenes demokratiske rolle opp gjennom historien. Fra f?r er hun kjent som en uredd og aktiv debattant i alt som finnes av offentlige fora, en prinsippfast forsvarer av ytringsfriheten, med et generelt aktivitetsniv? som er s? h?yt at folk i n?rheten blir andpustne.
I god tid f?r fylte f?rti har hun rukket ? v?re “legal expert” for Europar?det, jobbet seks ?r p? advokatkontor, to ?r som dommerfullmektig ved Ringerike tingrett, v?rt gjesteforsker i Chicago, giftet seg og f?tt barn… og nesten, men bare nesten, kastet seg ut i strikkhopp if?rt dommerkappe. “Myteomspunnet”, sier Advokatbladet. Et menneske som utfordrer og forsvarer sine roller p? samme tid.
At det unge talentet skulle ende opp som jurist, synes ? ha ligget i kortene, oppvokst som hun er p? beste Heggeli, med skolegang p? etablerte vestkantskoler som Smestad og Persbr?ten. Men unge Anine var selvstendig, m? vite, og nektet ? f?lge str?mmen. Etter videreg?ende dro hun til Spania for ? l?re spr?ket, og l?rte i tillegg ? drikke ?l, som var den billigste m?ten ? overleve p?; med hvert glass cerveza fulgte det nemlig med en tapa og et stykke kultur p? kj?pet. Hjemme i Norge igjen jobbet hun som l?rervikar p? sin barndoms skole Smestad en tid, uten ? kunne bestemme seg for noen klar kurs framover.
F?rste gang hun kan huske at hun engasjerte seg i noe som liknet ytringsfrihets-problematikk, var da hun fikk medelevene i klasse 4C p? Smestad skole til ? boikotte Deichmanske Bibliotek fordi de ikke l?nte ut Fr?ken Detektiv og Hardyguttene-seriene. Dette var sensur og et angrep p? elevenes rett til ? velge selv, erkl?rte ti?ringen, med usvikelig rettferdighetssans.
S? lenge hun vet om har hun likt ? grunne over ting, diskutere, finne ut hvorfor alt er som det er. Holdt ikke argumentasjonen hele veien inn, endte hun gjerne i slagsm?l med gutta i skoleg?rden, til sin mor, spesialpedagogens bestyrtelse. I det hele tatt likte hun ? omg?s gutter. Syntes de var mer reale enn jentene, som brukte mer subtile knep. Hva guttene mente om henne, kan vi bare forestille oss.
P? videreg?ende hadde hun en l?rer i idéhistorie som lot elevene lage “rettssak” mellom ulike ideologier, noe som fikk unge Anine til ? smake p? advokatrollen for f?rste gang. Hun merket at hun likte ? argumentere ikke bare for sitt eget syn, men like gjerne et hun var uenig i. Ideen om juss som et spennende fagfelt ble slik plantet i ung alder, og p? et tidspunkt, etter ?let i Spania og l?rervikariatet p? Smestad, inns? hun at det ? holde seg unna faget bare fordi andre gikk inn i det, var ? underkaste seg deres valg, i like stor grad som det motsatte.
Som du framstiller det, virker det som rettferdighetsproblematikk og vern av ytringsfriheten har v?rt sentrale emner i store deler av din karriere. Hva sier du til en mann som Dag Solstads p?stand, i et kjent essay, om at ytringsfriheten f?rst og fremst er et maktmiddel for privilegerte krefter i samfunnet?
Jeg tror det er viktig ? skille mellom en slags popul?r oppfatning av hva ytringsfriheten er for noe, og hvordan den fungerer juridisk. Ytringsfriheten er historisk en begrensning i statens mulighet til ? gripe inn i den individuelle frihet og det offentlige ordskiftet. At dette er s? fritt som mulig, er et grunnvilk?r for demokratiet. At staten skal vokte over den mosaikken av ytringer som hele tiden kommer, i form av kunst, i form av spy-kommentarfelter, i form av avisartikler og ytringer i andre medier… og avgj?re hvilke av disse som til enhver tid er n?dvendige, og for hvem, hvor instrumentelt skal man se p? dette… er ikke bare lite ?nskelig, b?de fra et liberalt og et demokratisk perspektiv, men i praksis bortimot umulig.
Vi har allerede klare begrensninger i ytringsfriheten, i form av forbud mot ?rekrenkelser, krenkelse av privatlivets fred, oppfordring til vold og s? videre. Og selvf?lgelig er det problemfelter. I et fritt og ?pent samfunn vil det lett bli slik at de med mest ressurser; n?ringslivet, media, de med tilgang til kanalene, har lettest for ? bli h?rt. De lave stemmene blir overd?vet. Men hva skal vi gj?re med det – innskrenke ytringsfriheten? Det er feil vei ? g?. Rent generelt mener jeg vi har for stor tillit til at lover og regler kan l?se alle problemer. Det gj?r de dessverre ikke, og tapt frihet har store omkostninger.
Kierulf formulerer seg i klare, sitatvennlige hovedsetninger, og trenger sjelden tenke seg om for ? vite hva hun mener. Nesten alt vi snakker om er “kjempespennende” eller i alle fall “veldig interessant”, og ?pner for en hel rekke delsvar med hver sine underavdelinger av alternative perspektiver.
Jussen har to ulike ansikter. P? den ene siden handler det om hvilke rettigheter hver enkelt av oss har som enkeltindivid; retten til liv, ikke sant, til en viss privatsf?re, handlefrihet, ytringsfrihet, retten til ? bli likebehandlet i systemet … alts? jussen som frihet fra politikk. P? den annen side er jussen i seg selv en tilrettelegger for politisk handling, gjennom for eksempel markedsreguleringer, veitrafikkloven og andre ting; jussen som styringsredskap. Iblant kommer disse to feltene i konflikt med hverandre, og vi f?r interessante grenseoppganger. Lovverket er bare en liten del av bildet; minst like viktig er hvordan hver enkelt lov anvendes i den aktuelle situasjonen. Juss er framfor alt fortolkning, tilpasning til spesifikke forhold. Og spr?k! Juss er en lek med spr?k. Se her! Hun spretter opp og trekker et velbrukt eksemplar av Norges Lover ut av hylla. – Vi kan sl? opp p? en hvilken som helst side. For eksempel her, paragraf 228, et sentralt punkt i Straffeloven: “Den som ?ver vold mot en annens person eller p? annen m?te forn?rmer ham p? legemet, eller som medvirker hertil, straffes…” Og s? videre. ?ver vold, st?r det alts?. Er dette vold? (Fiker til seg selv). Er dette? (L?fter en lampe som for ? sl? seg selv i hodet.) Finnes det noen ?vre grense? “… en annen person…” Med andre ord ikke en selv. Hvorfor det? Er spytting ? regne som vold? Vi har en oppfatning av jussen som noe absolutt, i slekt med matematikk, mens den i virkeligheten er plastisk og tilpasningsdyktig i ulike situasjoner.
Avhandlingen din tar alts? for seg pr?vingsretten, som er H?yesteretts adgang til ? vurdere Stortingets lover opp mot Grunnloven. Og du mener at domstolenes makt i det norske, demokratiske spillet er underkommunisert?
Nei. Men den diskuteres sjelden p? m?ter som gir mening ut over fagoffentligheten. Det er sv?rt lite diskusjon om domstolenes avgj?relser, selv de som har stor betydning for oss alle. Pr?vingsretten er rettsapparatets mulighet til ? si at akkurat her sikrer Grunnloven – eventuelt den internasjonale menneskerettskonvensjonen – en frisone politikerne ikke kan g? inn i. P? den ene siden dreier det seg om en udemokratisk institusjon, i den forstand at dommerne ikke er valgt, ikke st?r til rette for noen… P? den andre siden representerer pr?vingsretten v?r fremste rettsstatlige garanti: Stortinget kan ikke gj?re akkurat som det vil. Hvis de folkevalgte f?r all makt i et samfunn, og makt blir rett, kan det g? virkelig galt, som historien har vist. Det skal mer til at domstolene f?r for mye makt, fordi politikerne om n?dvendig kan endre Grunnloven, og si opp v?re folkerettslige forpliktelser. Mitt anliggende er ? fylle ut rommet mellom disse to ytterpunktene, og finne ut mer om hvilke idealer for politisk og rettslig identitet som har v?rt fremmet og utfordret opp gjennom historien. Norge var et av de f?rste land i verden som innf?rte pr?vingsretten, det finnes spor av den allerede i 1820-?rene, og det er rart at den er s? lite kjent.
I det hele tatt er det oppsiktsvekkende i hvor liten grad konsekvensene av rettslig maktut?velse diskuteres i offentligheten. Det fattes beslutninger ved norske domstoler og ved EU-domstolen med stor betydning for v?re livsbetingelser, uten at vi f?r h?re om det. Hvorfor?
Er det fordi journalistene ikke kan noe om det? Store deler av det Stortinget beslutter som norsk lov, kommer fra byr?kratiet i EU, som vi ikke er med i – det er mulig stortingsrepresentantene fullt ut forst?r hva de vedtar hele tiden, det gj?r ikke jeg… og det hadde jo v?rt veldig interessant ? kunne lese analyser og vurderinger av dette i avisene. Vi har politiske journalister, ?konomiske journalister, men veldig f?, om noen, juridiske. For meg er dette ubegripelig. Alle store aviser burde ha minst én side om juridiske forhold hver dag.
N?r hun tar fri fra fagets forpliktelser, s?ker Anine Kierulf gjerne ut i naturen; f?r hun mulighet, g?r hun b?de p? ski, jakter, dykker, seiler og klatrer i fjellet – selv om det de seinere ?rene mest har blitt “snille turer i skogen” med familien. Hun og mannen Rune har en fjellhytte p? Nordm?re. Uten vann og str?m. “Det er ingenting der”, sier hun, som om dette er stedets fremste kvalitet. Bare stillhet og den overveldende naturen.
P? et tidspunkt vurderte hun faktisk ? avslutte studiene og vie seg denne naturkj?rligheten p? heltid, som forstmester eller skogvokter. Tror hun i dag at hun kunne klart seg uten de akademiske syslene som i s? stor grad fyller hennes liv?
Jeg ville nok klart ? tilpasse meg, selv om jeg ville savnet alt jeg har her. Man har alltid mulighet for ? utvikle andre sider ved seg selv. P? et tidspunkt vurderte jeg til og med ? pr?ve meg som skuespiller – s?ke teaterskolen, men da sa min far, som selv i sin tid hadde tatt et avbrekk fra studiene og jobbet et ?r i veivesenet – og holdt p? ? kjede seg i hjel… at jeg var heldigere stilt: Som advokat ville jeg f? muligheten til ? v?re skuespiller hver dag p? jobb, samtidig som jeg fikk brynt hodet p? noe. Jeg synes det var et godt r?d. Jurister er jo som poteter, de kan brukes til n?r sagt hva som helst.
Den trygge oppveksten p? Oslo vest inneholdt ogs? smerte. Du har v?rt ?pen p? at din eldre bror tok livet av seg da du var tolv ?r gammel. Har du tenkt over i hvilken grad en slik opplevelse har p?virket livsvalgene dine?
Om noe tror jeg det har gjort meg mer uredd. Flinkere til ? sette ting i perspektiv. Etter en slik erfaring er det begrenset hvor mye mening det gir ? bekymre seg for bagateller. Det fikk meg ogs? til ? innse hvor viktig det er alltid ? behandle sine medmennesker med respekt. Vi er alle s?rbare, og fort vekk er noen borte. Kanskje er vi dundrende uenige, men ved slutten av dagen er det viktig ? rydde opp etter seg. “Ikke la solen g? ned over din vrede,” som det heter. I motgang, om jeg har v?rt virkelig deprimert – og det har selvf?lgelig hendt – har det st?tt klart for meg at akkurat den utveien som ikke er ? leve mer, er brukt opp i v?r familie. S?nn sett har jeg kunnet tenke at min brors d?d skal gi meg kraft, i stedet for det motsatte.
Anine Kierulf er ogs? aktiv i sosiale medier, som hun ser som en ypperlig arena for debatt og informasjonsutveskling p? tvers av fagene. At en slik “akademisk” bruk av for eksempel facebook – som visstnok er noe av et s?rnorsk fenomen – skal g? ut over den offentlige samtalen hun er s? opptatt av, har hun ikke noe tro p?. Det er uansett mange nok som holder seg utenfor og bare ser mediets begrensninger.
Derimot er hun bekymret for den manglende oversettelsen fra fag til folk, for universitetets vilje og evne til ? viderebringe faglige innsikter.
Hvis v?rt samfunnsoppdrag er tredelt; forskning, undervisning og formidling, er det ikke nok ? publisere i fagtidsskrifter bare de mest innvidde leser. En av v?re hovedoppgaver b?r v?re ? hjelpe de som ikke er p? universitetet, til ? forst? mer av samfunnet og verden. Hvorfor g?r ikke universitetsledelsen aktivt ut og oppfordrer oss alle til ? delta i offentligheten? N? er det riktignok opprettet et eget formidlingsprofessorat, men det er ikke nok. Formidling burde v?rt en prioritert oppgave fra ledelsens side, kommunisert til alle fakulteter, institutter og ansatte. N? i jubileums?ret blir nok vi som jobber med Grunnloven, oppfordret til ? snakke om det vi holder p? med, men generelt skulle jeg ?nske det var et helt annet fokus p? kommunikasjon mellom de som forsker og dem forskningen er ment ? komme til nytte. Dette er kjernen i alt vi holder p? med. Skaffe oss best mulig innsikt, og siden bringe det videre.
Logg inn for ? kommentere