Da professor og forskningsleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo, Erling Sandmo , fikk vite at Apollon ?nsket ? portrettere ham, lurte han p? om vi forvekslet ham med en annen. Hva hadde vel han gjort, som kunne fortjene en s?nn oppmerksomhet?
Riktignok har han i tillegg til sitt 20-?rige virke ved UiO og p? Institutt for samfunnsforskning, programlederverv ved Norges forskningsr?d og gjesteforelesninger ved Cambridge, skrevet et utall b?ker og artikler om alt fra drapssaker p? 1600-tallet til forholdet mellom politikk og opera ved svenskekongen Gustav IIIs hoff, v?rt profilert musikkanmelder i NRK og i Morgenbladet, deltatt i diverse tverrfaglige forskningsprogrammer og de siste ?rene ledet m?teserien “Hva er det med fortiden?” p? litteraturhuset i Oslo, til jublende publikumstilstr?mning … men det er jo s? mange flinke folk. Andre som kunne trekkes fram.
Den britiske historikeren Quentin Skinner var innom UiO som ?resdoktorand tidligere i h?st, og hevdet at det er n?dvendig ? konsentrere seg om ett spesifikt felt om man skal komme noen vei, rent karrieremessig, et prinsipp kollega Sandmo ikke synes ? etterleve.
Begravelsesmusiker
I begynnelsen var det mest musikk. Unge Erling spilte fiolin hjemme i Sandviken i Bergen, og da han begynte ? studere ved universitetet p? Nyg?rdsh?yden inne i sentrum, kunne han finansiere det hele som frilans begravelsesmusiker. Spilte Griegs “V?ren” og H?ndels “Largo” og andre s?rgeligheter akkompagnert av kirkeorgelet, f?r han gikk hjem og ?vde videre, gjerne sekssju timer om dagen.
– Det var egentlig dette jeg drev med, forteller han, n?r vi omsider f?r mast oss til en time i professorens tettpakkete program. – Uten egentlig p? noe tidspunkt ? dr?mme om ? bli musiker. F?rst da jeg fikk en vit. ass.-stilling i historie ved UiO, inns? jeg at det ble for mye ?ving.
Den opprinnelige ambisjonen, hjemme p? Nyg?rdsh?yden, var marinpaleontologi, alts? hva vi kan kalle den fjerneste delen av historien. Dessverre viste det seg at kandidaten ikke hadde hode for realfag. En morgen han kom opp p? kj?kkenet til frokost, etter ? ha ligget halve natten og grunnet over et matematisk problem, sto faren, aktet professor ved Handelsh?yskolen, og skar br?d. “Jeg tror nok egentlig jeg er humanist,” sa Erling. “Det tror jeg ogs?,” sa faren, som hadde sett tegninga for lengst, men ventet p? at s?nnen skulle finne ut av det selv.
S? ble det litteratur i stedet. En annen lidenskap. Planen var ? skrive hovedoppgave om kristen skaldediktning, men virkeligheten stilte seg i veien. En kj?rlighetsaff?re f?rte litteraten ut av byen. Til Oslo. En skjellsettende endring i livet til en ung bergenser.
Galskap, seksualitet og vold
I hovedstaden begynte han ? lukte p? mentalitetshistorie, etter ? ha lest den franske middelalderhistorikeren Le Roy Laduries fascinerende studie av ruinlandsbyen Montaillou. ?nsket om ? gj?re noe liknende f?rte ham til statsarkivene, der han gjennom studiet av gamle rettsprotokoller fant sin egen innfallsvinkel til 1600- og 1700-tallets norske samfunnsliv: vold.
– De lokale rettsinstansene var, ved siden av kirken, den viktigste offentlige m?teplassen i datidens samfunn; domstol, forliksr?d, politisk forum, likningskontor, kunngj?ringsorgan og offentlig festlokale p? samme tid. Gjennom protokollene f?r vi et unikt innblikk i tenkem?ter og sosiale mekanismer som ellers ville v?rt tapt.
Mot slutten av hovedfaget oppdaget han den franske filosofen og idéhistorikeren Michel Foucault, og ble etter eget utsagn frelst.
– Det var n?rmest en fysiologisk reaksjon. Jeg husker jeg syklet hjem fra lesesalen en kveld, etter en lang ?kt med Galskapens historie , og det var som om selve syklingen var blitt en annen.
Disse to impulsene, rettstvister i norske bygdesamfunn p? begynnelsen av 1600-tallet, og en Foucault-inspirert erkjennelse av at fenomener som galskap, seksualitet eller vold er “kulturelle konstruksjoner”, merkelapper ettertiden har satt p? fenomener som tidligere “ikke fantes”, ikke var skilt ut fra sin sosiale kontekst p? samme m?te som n?, f?rte til doktorgradsavhandlingen Slagsbr?dre: en studie av vold i to norske regioner i tiden fram mot eneveldet.
Og dermed var br?ket i gang. Det etablerte historikermilj?et reagerte, og debatten blusset opp i Historisk tidsskrift og andre steder. Den nysl?tte doktor, som i fullt alvor hevdet at det faktisk fantes hekser i seinmiddelalderen, og at det hadde v?rt Gud selv som avgjorde om avlingene ble gode, ble kalt reaksjon?r og forfekter av et historiesyn som blokkerte for politisk l?rdom av historien.
– Alle fag hadde sin postmodernismedebatt p? den tida, sier han n?. Bordet var p? en m?te dekket. Selv var jeg ikke forberedt p? dette. Jeg oppfattet meg ikke som reaksjon?r, trodde bare jeg var en annen type SV-er. Ser man historien som et slags frigj?ringsprosjekt rettet mot v?r egen tid, var det kanskje reaksjon?rt ? tenke s?nn. Men som jeg s? det, og fortsatt ser det, m? man ta inn over seg at historieforskningen alltid speiler sin egen tid, maktforhold nedfelt i spr?ket, noe som ikke uten videre lar seg forene med forestillingen om en ren og form?lstjenlig historie.
Sjokkerende erfaring
Interessen for Foucault f?rte videre til milj?et rundt tidsskriftet ARR, og Espen Schaanings forelesninger ved Institutt for idéhistorie.
– Det gikk rykter om at det fantes en historiker som leste Foucault, s? jeg ble invitert med i redaksjonen. Vi satt p? Kakadu og drakk ?l, og de andre lo s? de skrek av at jeg kunne alle ?rstallene. N?r var Bergensm?tet? spurte Schaaning. 1450, svarte jeg pliktskyldigst. Og alle lo. Et gudsord fra historie.
– Det var s? mange impulser, s? mye ? ta til seg. Allerede under arbeidet med rettsprotokollene inns? jeg hvor merkelig dette faget er; forestillingen om at man kan g? inn i en tid og fors?ke ? forst? den p? dens egne premisser. At min m?te ? tenke om historien p?, ikke var n?ytral, men spesiell. Det var en dypt sjokkerende og veldig fascinerende erfaring.
– Ser man p? tilfellene du g?r inn p? i avhandlingen, virker det som det typiske drap p? 1600-tallet ble beg?tt i sosialt lag med h?yt inntak av alkohol, omtrent som n?. Kan du p? denne bakgrunnen si med Sigrid Undset at “… menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage”?
– Jeg vil nesten si tvert imot: Er det noe som forandrer seg, er det hjertet. Hjertet er ikke til ? stole p?. Men nettopp her ligger mye av fascinasjonen: at man gjennom kildestudier kan f? innblikk i reaksjoner og tenkem?ter, for ikke ? si m?ter ? f?le p?, som for oss er dypt fremmede. Og bli trukket med. For meg som historiker er det en absolutt lykke ? oppleve at man blir forstyrret av kildene.
MUSIKKENS MULIGHET: – ? h?re musikk kan gi en s?rlig opplevelse av ? v?re til stede i et konkret ?yeblikk, i en historisk situasjon, sier Erling Sandmo. (Foto. Ola S?ther)
– Et annet sl?ende trekk er at rettsreferatene er formidlet i episk form, som et slags sagn eller dramatiske fortellinger. Du har, bl.a. i artikkelen “Fortid, fakta, fiksjon” i tidsskriftet Prosa, tatt til orde for at v?r tids skj?nnlitterater og historieskrivere har mer ? l?re av hverandre enn partene kanskje vil innr?mme?
– Jeg mener det er mer ? hente her, ja. Historie-formidlingen bruker skj?nnlitter?re teknikker av relativt gammel dato, mens de skj?nnlitter?re forfatterne gjerne hever seg over det faktum at historikerne har spr?klige innsikter og erfaringer de kan dra nytte av. For meg er dette et felt som kan utforskes bedre.
Oldemor i Balestrand
– I den forbindelse, og i all beskjedenhet, arbeider jeg med et prosjekt som tar utgangspunkt i min egen families historie fra Balestrand ved Sognefjorden, der personlige minner fra barndommen, tilgang p? brev fra oldemor og hennes s?stre, som vokste opp i en tid da keiser Wilhelm II stadig var innom p? feriebes?k, og blant annet fikk oppf?rt et 22 meter h?yt monument over vikinghelten Fridtjof den Fr?kne p? Vangsnes, tvers over fjorden; sp?kelseshistorier og vikingkultus som blusset opp i kj?lvannet av dette, samtidig som moderne arkeologer var og gjennoms?kte gravhaugen rett utenfor familiens hus – utgj?r et flettverk av ulike historiepraksiser og forst?elsesm?ter som m?ttes p? et slikt lite sted, og som fortsetter ? prege det i dag, gjennom turistn?ringen og vanlige folks liv. Enn? vet jeg ikke hva det kan bli for noe, men jeg ser for meg en bok der mange av innfallsvinklene jeg har hatt til historiefaget opp gjennom ?rene, kan m?tes p? en fruktbar m?te.
G?tefulle monstre
– S? er det dette med kart, sier Sandmo og spretter opp for ? hente en stor reproduksjon av den svenske kartografen, etnologen og biskopen Olaus Magnus’ Carta Marina fra 1539.
– Et prosjekt jeg holder p? med i forbindelse med konferansen om Verden og Verdensideen. Se her! V?r del av verden slik man s? den da, inkludert alle slags g?tefulle monstre ute i havomr?dene. For hvert eksemplar har Olaus forklart hva det dreier seg om, og iblant ogs? p? hvilket tidspunkt uhyret er observert. Her, for eksempel: Noe som m? v?re et slags svin, sett i Tyskesj?en i 1537. Det har “forf?reriske” ?yne p? siden, og en muslimsk halvm?ne p? nakken. Men er alts? et svin. Et kjettersk monster! I Magnus’ 22-binds verk “Historien om de nordiske folkene” handler bind 20 om fiskene, bind 21 om “de vidunderlige fiskene”. Her g?r det alts? et skille, hvor blant annet hvalene h?rer til “de vidunderlige”. Han kan ogs? fortelle at om man bygger hus over et hvalskjelett, vil det kunne fungere bra, men om natten vil man dr?mme om ? drukne. Slike ting! Ukjente, g?tefulle systematikker som ?pner seg gjennom kildene.
– Man sp?r seg hvordan du f?r tid til alt sammen? I tillegg til de ulike forskningsprosjektene og den administrative stillingen ved IAKH er du alts? en av landets mest respekterte musikkanmeldere, fast spaltist i Bergens Tidende, og du ledet lenge det popul?re kritikerprogrammet P? sporet i NRK, i tospann med Nina Krohn.
– Ja, det ble for mye. Jobben i NRK var p? et tidspunkt definert som en 80% stilling, i tillegg til 100%-stillingen her, s? regnestykket gikk ikke opp. Det er fortsatt litt mye. Svaret er at jeg ikke f?r tid.
– Du har en imponerende evne til ? formidle musikalske inntrykk og vurderinger i et presist og nyansert spr?k. Kan du si noe om det? Leter du lenge etter formuleringer for ? kunne konkretisere noe s? abstrakt?
– Jeg gj?r vel det. De gangene jeg synes jeg kommer n?rmest ? f? det til, er enten n?r jeg kan spille p? den historiske konteksten, eller n?r jeg fors?ker ? si noe om hvordan det ? h?re musikk, kan gi en s?rlig opplevelse av ? v?re til stede i et konkret ?yeblikk, i en historisk situasjon. At lyttingen kan handle om ? sanse tid. Det h?res kanskje mystisk ut, men jeg tror det er noe der.
– Ser du selv noen r?d tr?d gjennom de ulike feltene du har engasjert deg i?
– Som jeg sa: Gleden ved materialet. Dette ? kunne sette seg ned med et gammelt dokument eller et kart, og se noe ?pne seg som f?r var stengt. Kjenne at kildene tar deg med seg. Jeg husker jeg?
holdt p? med avhandlingen og leste disse rettsprotokollene, ved siden av Foucault og vitensarkeologien, og p? et tidspunkt tenkte jeg: Steike, det er interessant med teori! Og s? var det alts? rettsprotokollene jeg holdt p? med. De som var mest spennende. Noe ?pner seg og man ser inn i en annen tids tankesystematikk, en fremmed taksonomi, og f?r utfordret sine egne perspektiver.
Br?d og Brann
– Hva ville du prioritert om du fikk mer tid framover?
– Jeg ville skrevet mer. Gjort ferdig Balestrandprosjektet og noen andre ting. Kartprosjektet, som jeg bare s? vidt har begynt ? snuse p?. I tillegg har jeg en ambisjon om at familien skal v?re selvforsynt med br?d.
– Du baker?
– Det er en indikator p? at ting er i balanse. At man f?r til ? bake br?d. Da jeg holdt p? med h?yesteretts historie, som til dels var en frustrerende opplevelse, hadde jeg noen harde omganger med deigen. Men i det siste har det blitt for mye butikkbr?d.
– Som bergensere flest er du ogs? engasjert i en viss lokal fotballklubbs opp- og nedturer, har jeg latt meg fortelle?
– Ja, det er klart. F?lelseslivet mitt er p? utl?n i sesongen. For det meste f?lger jeg med p? avstand, men av og til klaffer det s? jeg kan m?te opp p? Stadion. ? st? der i regnet, foran noen gamle menn som r?yker pipe, og se Brann spille – det er ogs? en form for lykke.
– Bergensere er kanskje mindre plaget av rotl?shet enn andre deler av befolkningen?
– Som historiker kan man gjerne f?le seg rotl?s, men ikke s? ofte som bergenser.
ERLING SANDMOS 5-DAGERSBR?D
(for n?tidsmennesker med historisk god tid):
Dag 1: R?r sammen 5 g fersk gj?r, 2 dl romtemperert melk, 2 dl sammalt rug og 1 ts salt. La st? lunt over natten.
Dag 2: R?r i 1 l vann, 500 g hvetemel, 500 g knust rug og 3 ts salt. La st? til neste dag.
Dag 3: Sm?r to store br?dformer, 2 l. Bland 3 dl lunkent vann og 750 g grov, sammalt rug i deigen. Ha den ferdige deigen i formene og press den sammen for ? f? ut luftbobler. Heves i 30 min og stekes s? ved 175–200 grader i ca. 1 time og 20 minutter. Hvelv br?dene ut av formene og stek i ti minutter til. Avkj?l dem i et kj?kkenh?ndkle og legg dem til modning.
Dag 4: La br?dene ligge til modning.
Dag 5: Spis!