Navn: Erik Fosse Alder: 51 F?dt: 2. desember 1950Sivilstatus:Kj?reste med Nina Husom Barn: 2. Hilde 20 og Eivind 15
Stilling: Avdelingsleder ved Intervensjonssenteret og professor i minimal invasiv og bildeveiledet behandling
Bakgrunn: Spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi (hjerte-lunge-kirurgi). Har arbeidet som overlege b?de ved thoraxkirurgisk avdeling p? Ullev?l sykehus og Rikshospitalet f?r han ble leder for Intervensjonssenteret i 1995.
Interesseomr?der: Teknologisk medisin, skadekirurgi, krigskirurgi. Internasjonal solidaritet, internasjonalt hjelpearbeid, musikk.
Utvalgte b?ker og artikler: - Husum H, Ang S, Fosse E.: War surgery , Third world network, Penang, Malaysia (1995).- Fosse, E.: ”Intervensjonssenteret - en felles verkt?ykasse” i Natvig, J.B.; B?rdahl, P.E.; Larsen, ?.; Sw?rd, E.T. (red.): De tre Riker Rikshospitalet 1826-2001 (ISBN 82-05-30103-4) Gyldendal akademisk (2001), s. 290-298
Erik Fosse er barfotlegen som har drevet krigskirurgi under ekstreme forhold, men som n? leder et h?yteknologisk medisinsk senter i verdensklasse. Han har et brennende internasjonalt engasjement, men er levende opptatt av n?rmilj?et p? Sagene i Oslo. Han er venstreradikaleren som er blitt oberstl?ytnant i Forsvaret og r?dgiver i et NATO-panel. Han er en ”actionman” som samtidig kan trekke seg tilbake til forskerens kontemplative verden. Og n? tar han til og med p? seg slips n?r han bes?ker kolleger i utlandet.
Foto: St?le Skogstad ?
– Jeg er en konsistent personlighet, insisterer han, og fors?ker ? forklare at det faktisk er en sammenheng i det han holder p? med.
– Jeg er utdannet hjertekirurg og har et kirurgisk lynne. Jeg vil l?se problemer. Det er vel heller ingen ulempe som forsker. Dessuten liker jeg ? arbeide i team. Alt jeg har gjort, har dreid seg om teamarbeid, enten det er medisinsk, politisk eller kunstnerisk. Man f?r ikke til kreative og dynamiske prosesser uten et godt 澳门葡京手机版app下载 med gode medarbeidere, sier Fosse.
Professor Erik Fosse leder Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet. Dette er en forsknings- og utpr?vningsavdeling for ny teknologi innen medisinsk behandling. Men det er ikke bare ny teknologi som er banebrytende med dette senteret. Ogs? den tverrfaglige orienteringen og m?ten det er organisert p?, har vakt internasjonal oppsikt. Fagfolk fra hele verden valfarter n? til senteret for ? se p? virksomheten. Da Fosse fikk jobben, var det ikke bare fordi han var en dyktig kirurg. Vel s? viktig var hans evne til ? tenke nytt, kombinert med betydelig handlekraft. Folk som kjenner Fosse, forteller om en entusiast med stor spennvidde, en mann som er kreativ, men ogs? pragmatisk og praktisk orientert. Da f?r det ikke hjelpe at han av og til kan virke mer opptatt av ? f? satt ting i gang enn detaljstyring og tidsfrister.
– Han kan virke rolig og tilbakelent, men hvis han m?ter motstand, blir han en voldsom kraft. Han er en mann ? ha med i krigen, sier en av hans kolleger.
S? har da ogs? Fosse v?rt i krigen mer enn én gang og da ikke i metaforisk forstand.
D et er ikke lett ? si om det alltid er Fosse som opps?ker dramatikken eller om dramatikken ogs? har en tendens til ? opps?ke ham. I alle fall m?tte medisinstudiet i Spania avbrytes da Franco-regimet stengte universitetet i Madrid etter studentoppr?r i 1972. Resten av utdanningen fullf?rte han i Norge, og som s? mange andre nyutdannete leger ble det distriktsturnus i Nord-Norge. Fosse tilbrakte sju m?neder i Torsken.
– Det var en av de beste periodene i mitt liv. Jeg satt i doktorb?ten og filosoferte sammen med de lokale b?tf?rerne. Flotte mennesker og flott natur, sier Fosse.
I stua hjemme p? Sagene henger et maleri av en husklynge med sn?dekte fjell i bakgrunnen. Maleriet er signert EF 77. Dette var utsikten fra kj?kkenvinduet i Gryllefjord der Fosse bodde under turnustjenesten.
F osse hadde ikke hatt noe imot ? v?re enda lenger i Nord-Norge, men m?tte avtjene verneplikten. Og milit?rtjenesten ved Onsrud leir ?pnet verden p? en ny m?te for ham. Dette var 1978, og den f?rste kontingenten med FN-soldater skulle sendes til Libanon. Fosse var med p? ? velge hvem som kunne dra. Her fikk han den f?rste kontakten med Midt?sten, og engasjementet for denne konfliktfylte regionen har gl?det siden.
Da han var ferdig med milit?ret, ringte Ebba Wergeland i Palestinakomiteen og lurte p? om han var klar for et oppdrag. Det ble et opphold p? tre m?neder i den libanesiske landsbyen Kfair som endret Fosses liv.
Foto: St?le Skogstad ?
– Jeg var ikke s?rlig politisk bevisst og visste ikke mye om Midt?sten-konflikten f?r jeg reiste. Da jeg kom tilbake, var jeg veldig engasjert.
I sommer dro Fosse tilbake til Kfair med sin 14 ?r gamle s?nn. Omr?det hvor landsbyen ligger, er ikke tilgjengelig p? vanlig m?te, men takket v?re kontakter i Hizbollah, kunne far og s?nn komme seg inn. Mens andre fedre drar p? fotballturneringer med sine barn, reiser alts? Fosse med sin s?nn inn i et forbudt omr?de under beskyttelse av en shiamuslimsk gerilja.
– Det var et morsomt gjensyn med landsbyen. Klinikken v?r er fortsatt i drift. Da jeg snakket med ordf?reren, kunne jeg ogs? fortelle mye om stedets historie som han ikke kjente til, sier Fosse.
F osse er oppvokst p? Skillebekk. Dette er Oslos beste vestkant, men han understreker at han kommer fra en ”vanlig” familie. At b?de han og hans s?ster ble leger, har han ingen god forklaring p?.
– Ingen av v?re foreldre hadde h?yere utdanning, men vi ble vel p? sett og vis oppmuntret hjemmefra til ? g? videre med skolegangen. Det var f?rst p? gymnaset at jeg ville bli lege. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men jeg ?nsket ? jobbe med mennesker. Kanskje ligger det noe der, sier han.
Han har heller ikke noen entydig forklaring p? hvorfor han dro til Midt?sten p? slutten av 70-tallet.
– Et visst politisk engasjement l? nok der allerede, og en interesse for regionen hadde jeg f?tt gjennom arbeidet med FN-styrken. Dessuten var det smigrende ? bli spurt om ? reise. Og det var spennende. Jeg tror at engasjement er viktig, men om man er h?yre- eller venstreorientert, er av mindre betydning. For de fleste er det en blanding av idealisme og eventyrlyst. Det var det ogs? for meg. Livet i Norge er beskyttet og privilegert, og vi lever i en liten andedam som det kan v?re godt ? komme ut av.
Etter at han kom hjem fra Libanon, brukte han mye tid p? rekruttering og organisering av hjelpearbeid for Palestinakomiteen. Fosses ”parallelle” yrkesliv i denne perioden var arbeid p? Legevakta, seinere som kirurg p? Ullev?l og Lovisenberg sykehus. Han ble etter hvert forsker og universitetslektor ved Ullev?l sykehus.
Israels invasjon av Libanon i 1982 gjorde det nesten umulig for den norske Palestinakomiteen ? fortsette arbeidet i Libanon. Da opprettet Fosse og noen kolleger organisasjonen Norwegian aid committee (NORWAC). Denne organisasjonen har v?rt Fosses hjertebarn siden. I dag driver NORWAC fortsatt hjelpearbeid i Midt?sten, de siste ?rene ogs? p? Balkan.
– V?rt engasjement p? Balkan begynte med krigen om Kosovo i 1999, da vi satte opp et feltsykehus p? grensen mellom Albania og Kosovo i 澳门葡京手机版app下载 med kosovoalbanerne. Vi var to team som arbeidet ved dette sykehuset fram mot freden. I dag har vi prosjekter flere steder p? Balkan, forteller han.
I 1982 ble mange palestinere presset nordover til Tripoli, men forholdet til syrerne var tilspisset. ?ret etter ble det klart at Syria kom til ? angripe byen. Fosse deltok i Palestinakomiteens team som smuglet en kirurgisk enhet inn i Libanon p? en cabincruiser fra Kypros.
– Byen var beleiret og beskytningen intens. Det er noe helt spesielt ? v?re midt i en slik krigssone. Br?ket fra raketter og granater er infernalsk, og vi m?tte skrike til hverandre for ? bli h?rt. Murpussen falt fra vegger og tak, og bygningene ristet. Vi opererte i en kjeller, men de ?verste etasjene i huset ble truffet.
Teamet i Tripoli bestod av to kirurger og seks andre leger og sykepleiere fra hele verden. F?rste d?gnet fikk de inn over 180 pasienter. De fleste var sivile, mange var barn. Fosse og medarbeiderne jobbet d?gnet rundt.
– Mange sliter med opplevelsene i ettertid. Jeg holder fortsatt foredrag om disse hendelsene. Kanskje er dette min form for terapi. Jeg blir f?rst og fremst deprimert av ? se krigens virkninger p? n?rt hold. Etter at jeg er kommer hjem, er alt bare svart de f?rste seks m?nedene. Overgangen fra en krigssone til et vanlig liv er enorm. Noen ganger f?ler du at du har sviktet dem du reiste fra.
Foto: St?le Skogstad ?
O pplevelsene fra afghanistankrigen h?rer til Fosses mest intense erfaringer.
– Jeg dro inn i det s?rlige Afghanistan i 1986 sammen med to norske sykepleiere, Helga Haarr og Sylvin Tommassen. Vi var borte i tre m?neder uten forbindelse med omverdenen. Jeg anla skjegg som jeg farget, og vi syklet rundt p? landsbygda kledd som lokale b?nder. Operasjonene gjorde vi ofte i private hjem under meget primitive forhold. Men det er utrolig hva man kan f? til, selv med det enkleste utstyr.
Han liker ? t?ye sine egne grenser. Fosse forst?r godt hvorfor folk g?r alene p? ski til Nordpolen.
– Men noe slikt kunne jeg aldri tenkt meg selv. Jeg kan godt risikere livet mitt, men da m? det ha en mening. Det er viktig ? bli klar over egne grenser, og det ble jeg s?rlig i Afghanistan. ? ta en doktorgrad er egentlig det samme – du m? forsake mye og lide deg gjennom en prosess, men n?r du er ferdig, vet du hva du er god for. Hele forskerutdanningen inneb?rer ? flytte egne grenser, sier Fosse, som tok en doktorgrad i 1987 om immunologiske forandringer ved traumer.
G renseflytting driver han ogs? med i sitt daglige virke som leder for Intervensjonssenteret. Senteret er unikt i verdenssammenheng n?r det gjelder organisering og bruk av ny teknologi i behandlingen. Fosse var selv tidlig ute med kikkhullsteknologien, og mener den teknologiske utviklingen m? f?re til en omstrukturering av hele helsesektoren.
N?r han snakker om helsevesenets framtid, blir Fosse like oppildnet som n?r han forteller om krigsopplevelsene. Den gamle radikaleren mener at det offentlige har mye ? l?re av n?ringslivet.
– Vi m? bort fra den gamle forvaltningsmodellen og tenke mer dynamisk. Alle som kj?per en datamaskin, vet at den er utdatert uka etter. Slik er det med medisinsk utstyr ogs? – det m? nedskrives raskt, og man m? f?lge med i utviklingen. Alle mennesker har en iboende konservatisme, men rigid sektortenkning m? bort. Etter hvert som teknologien utvikles, blir alt stadig mer spesialisert. Ingen kan ha oversikt over alt, og det fordrer et utstrakt 澳门葡京手机版app下载 over spesialistgrensene, sier han.
Nettopp det tverrfaglige 澳门葡京手机版app下载et er n?kkelen til Intervensjonssenterets virksomhet. Der arbeider forskjellige medisinske spesialister sammen med matematikere, sivilingeni?rer og informatikere. Senterets f?rste doktorgrad ble betegnende nok tatt ved Det matamatisk-naturvitenskapelige fakultetet og ikke ved medisin.
– Men for at omstrukturering og nytenkning skal ha noen effekt, m? man ville det og ville det sterkt. Ellers faller alt tilbake til det gamle ganske raskt.
F osse bor p? nedre del av Sagene i en idyllisk trehusbebyggelse ikke langt fra M?lla. ”Million?rsvingen” kalles omr?det p? folkemunne. Hit flyttet Fosse og familien p? midten av 80-tallet, og gutten fra Skillebekk har n? knyttet sin identitet til det gamle arbeiderstr?ket.
– Men jeg har et annet liv ogs?, sier han plutselig. – Jeg er egentlig musiker.
Fosse er trubadur. Sammen med naboen og hans s?nn spiller Fosse gitar og synger i gruppa ”Sagene Ring” oppkalt etter ei n? nedlagt trikkerute. To CD-er har de utgitt: ”Sporskift” og ”Rett opp fra elva”. P? sistnevntes cover er Fosse if?rt svart dress, hvit skjorte og sixpence à la 1928. Han ser ut som om han nettopp har v?rt p? folkem?te med Martin Tranm?l.
Fosse skriver b?de tekster og melodier og st?r bak titler som ”?stkantmorra”, ”Rosa fra Bj?lsen” og ”Mogata mat”. H?ndfaste tekster med poesien hentet fra n?rmilj?et og med et sterkt innslag av vemod og nostalgi, en del humor og litt s?r kj?rlighet.
– Jeg er engasjert i dette omr?det av Oslo. Stedet forandrer seg raskt, og vi synger om en forgangen tid. Det er viktig med r?tter. Dessuten er det morsomt ? v?re musiker. N? har jeg en jobb med mye administrasjon, store pengebel?p og science fiction-teknologi. Det er lett ? miste bakkekontakten, sier han.
L ikevel virker det som om Fosse aldri helt glemmer verden utenfor Sagene. I l?pet av h?sten skal han p? ny til Midt?sten for ? kurse palestinerne i hvordan de kan lage medisinsk utstyr av ting man kj?per i vanlige forretninger. Ikke akkurat science-fiction, men en livreddende n?dvendighet for et okkupert folk.
Og kanskje dukker det opp en strofe fra en av hans egne tekster n?r han kj?rer gjennom veisperringene p? Vestbredden like f?r portforbudet trer i kraft:
Du er ute og reiser og lengter deg sjuk
til Myra og Bj?lsen og Bentsebru
Vennene sp?r hvorfor tar du p? vei
Det er Sagene-febern som river i deg