Stilling: Professor i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo.
Bakgrunn: Magistergrad i lingvistikk 1975. Tittel p? avhandling: Handsaminga av trykk og tonem i generativ fonologi. Kritikk og framlegg. Med tillemping p? grensk. St?ttefag: Kinesisk og samisk.
Interesseomr?de: Lingvistikk, retorikk, skj?nnlitteratur og astronomi.
Utvalde arbeid: - Simonsen, H.G. and R.T. Endresen (ed.) A Cognitive Approach to the Verb. Morphological and Constructional Approach. (Cognitive Linguistics Research, 16.) Berlin / New York: Mouton De Gruyter, 2001.- Kognitiv morfologi i eit faghistorisk perspektiv. Norsk lingvistisk tidsskrift 1996, 105–141.- Norwegian og and ? – a Cognitive View. Nordic Journal of Linguistics, 1995, 201-218.- Diachronic Aspects of the Phonology of Nizaa. The Journal of African Languages and Linguistics, 1990/1992, 171-194.- Fonetikk og fonologi. Ei element?r innf?ring . Oslo: Scandinavian University Press, 1991.
Rolf fr? Porsgrunn. 14 ?r. Lyslugga og bl??ygd som alle andre. Av industriarbeidar- og sj?mannsslekt p? morssida og farssida i overskodeleg mange ledd tilbake. Nett det hadde han til felles med mange av gutane i byen sist p? 1950-talet.
Men Rolfs stilar blei ikkje som alle andre sine. Dei var sette saman av ord som sjeldan blei henta fram i dagslyset fr? eit ikkje st?vfritt tilvere mellom to stive permar. Stilane hadde eit drag av noko oppr?rsk over seg: "?ssen", "spelle", "?ffer". L?raren kvesste raudblyanten og las med falkeblikk. Men ta han i feil, nei, det kunne ho ikkje. Alle orda stod i ordb?kene, gjerne i klammar, men likevel alltid i ordb?kene. Kunnskapar han hadde skaffa seg i dei sm? timar under dyna.
"Kvar gong eit spr?k d?yr, blir ein del av dei innsiktene som menneska har f?tt, borte." Foto: St?le Skogstad ?
Det l?yndomsfulle ved spr?ka greip guten fr? Grenland. Ei fyrste forelsking, kanskje. Han ville vita meir. Mykje meir. Attr?a etter ? finna samanhengar, l?ysa g?ta, har drive han ut i vide verda: til Kina og Japan i aust, til indianaranes Nord-Amerika i vest, til samanes land i nord og til Mali, Kamerun og Zambia i s?r.
No er han 55, luggen er blitt s?lvgr?, men auga like bl?. Nyfiken som eit barn, og med truskap til sin fyrste kj?rleik. Han har gjennom ?ra makta ? tileigna seg store kunnskapar om spr?k, om fellestrekk mellom dei, om grammatiske strukturar og spr?kas utvikling. Studentar og kollegaer omtalar han d? ogs? som LLL - eit Levande Lingvistisk Leksikon.
– Mens vi andre pr?ver ? avgrensa oss fagleg i von om i det minste ? kunna noko skikkeleg, er Rolf mest utan grenser. Han veit utruleg mykje om mange spr?k. Likevel g?r spreiinga aldri ut over kvaliteten. Det er verkeleg irriterande! seier ein av kollegaene.
– Det er ikkje alle spr?k eg kan like godt, d?, seier Rolf Theil Endresen , liksom unnskyldande. Fr? kollegaer har vi f?tt vita at han verkeleg g?r inn for ? meistra spr?ka. Meistra dei godt. L?ra seg i detalj. Dei meiner han tilh?yrer ein utd?yande rase: han har orka ? ta p? seg den jobben det er ? l?ra seg mange spr?k. Mange har ikkje orka det, eller sett det som naudsynt.
– Det er veldig forskjellig ? skulle l?ra seg eit spr?k som er nedteikna p? f?rehand, der det finst l?reb?ker, samanlikna med det ? skulle l?ra seg eit spr?k som manglar skrift. Det finst p? ein m?te to endar ? gripa fatt i n?r ein g?r laus p? eit framandt spr?k. Den eine enden har ein tendens til ? liggja lingvisten sitt hjarte n?rast, nemleg det ? begynna med ? sj? p? dei grunnleggjande strukturane: Skaffa seg ei oversikt over korleis spr?ket er bygt opp, f? eit skjelett ? hekta orda p?, s? ? seia. Den andre enden er ? tenkja kommunikasjon. Det er vi lingvistar diverre ikkje s? flinke til, medgjev spr?kprofessoren.
”Sj?lv om orda er sv?rt forskjellige, s? har spr?ka stort sett ord for det same.” Foto: St?le Skogstad ?
– Men nokre gonger m? vi gl?yma strukturane og tenkja: Kva treng eg ? l?ra meg ? si seia for ? koma i kontakt med folk? Det er noko heilt anna. D? m? du l?ra deg ? helsa, til d?mes. I Afrika er konvensjonane for helsing ofte s?rs godt utvikla. Om du ikkje kjenner dei, kjem du rett og slett ikkje i g?ng med ? l?ra deg eit nytt spr?k. Det er ein slags port du m? igjennom. N?r fulaniane i Vest-Afrika m?test, st?r dei og mumlar i fleire minuttar f?r dei tek til med ? seia det dei eigentleg skal seia.
Afrika, ja. D? er vi allereie komne langt bort. Men likevel anar det oss at det er nett no vi er aller n?rast hjartet til Rolf Theil Endresen. Men her m? vi ikkje gje kronologien heilt opp. Difor - eit blikk attende:
Det blei examen artium ved Porsgrunn gymnas. S? sette han av eit ?r til ? jobba p? fabrikk og segla til sj?s. Familietradisjonar er trass alt ikkje noko ? kimsa av. Og litt sj?lvproletarisering h?yrde med i dei dagar. Men s? bar det beinvegen til Blindern. ?ret var 1966, og valet av fag var klart som dagen: Det m?tte bli kinesisk.
– Tanken p? ? velja eit noko enklare fag som ditt aller fyrste streifa deg aldri?
– Nei. Kinesisk var eit ganske naturleg val for meg. Dette var i ei tid d? Kina var eit popul?rt land. Men for meg var det spr?kinteressa mi som motiverte meg framfor noko anna. Etter grunnfag i kinesisk las eg japansk i halvanna semester. Det er enorme spr?klege variasjonar i Aust-Asia. Kinesisk og japansk er ikkje i slekt med kvarandre i det heile. Eg tok ogs? nokre kurs i indonesisk. Men s? bestemte eg meg for at eg ville studera samisk. Eg ville heim att. Eg var fascinert av at Noreg er eit fleirkulturelt og fleirspr?kleg land fr? gamalt av.
D? han tok magistergraden i allmenn spr?kvitskap i 1975, var det med kinesisk og samisk som st?ttefag. ?ret etter blei han tilsett ved Institutt for lingvistiske fag, og sidan har han vore der.
”Eg f?ler meg reint som ein liten Ivar Aasen, eg. ” Foto: St?le Skogstad ?
S? - i fullt utdanna alder, for ? bruka kollega Even Hovdhaugen sitt uttrykk, gjekk Theil Endresen laus p? afrikanske spr?k - ei enorm oppg?ve, skal vi tru den same kollegaen. For det er ikkje ved noko universitet han har studert desse spr?ka. Det er gjennom eige feltarbeid og ?relange sj?lvstudium.
– For 25 ?r sidan fekk eg tilbodet om ? begynna med lingvistisk forsking i Afrika. Eg skulle leita etter spr?k i Kamerun som ikkje var nedteikna. I landet, som har ei befolkning p? 12-13 millionar, finst det 280 forskjellige spr?k. For ikkje ? nemna alle dialektane. Eg fann eit lite spr?k nord i landet som ingen hadde studert, eit spr?k med mykje vokalar og eit ekstremt komplisert tonesystem. Eg trur faktisk ikkje det finst eit meir komplisert tonespr?k i verda enn akkurat dette. Dess festlegare d? eg skj?na systemet. Eg synest at system har ein heilt eigen venleik.
Spr?ket, som no er internasjonalt kjent under namnet nizaa , er blitt skriftspr?k takk vera Theil Endresens forsking.
– Misjon?rar har teke spr?ket i bruk og har gjeve ut leseb?ker og eventyrb?ker, og dei har drive alfabetiseringskurs. Eg f?ler meg reint som ein liten Ivar Aasen, eg, medgjev spr?kprofessoren, som ogs? har jobba mykje med samanliknande historiske studium av nabospr?k og har studert fleire av dialektane i Kamerun.
Samstundes med desse studia byrja han ? lesa fulfulde, eit spr?k som blir nytta av 25 millionar menneske over store delar av Vest-Afrika. To gonger i ?ret reiste han inntil nyleg til Afrika for ? studera og undervisa i dette spr?ket ved Universitetet i Mali. Fulfulde er eitt av ti nasjonale spr?k som Mali no har innf?rt i skulen ved sida av hovudspr?ket, som er fransk. – Fulfulde er det afrikanske spr?ket eg har jobba mest med - det har eg vorte frykteleg glad i. Spr?ket er vakkert. Menneska er vakre. Og kulturen - den er vakker, den òg, seier han.
Langs breidda av Zambesi ovanfor dei mektige Victoriafalla lever det menneske som snakkar subiya , eit spr?k berre tre menneske i verda har omtala : Den fyrste var David Livingstone. Den tredje Rolf Theil Endresen.
– Namibiaforeningen p? Elverum sende meg tidleg p? 1980-talet til Zambia. Der gjekk eg i gang med feltforsking blant namibiske flyktningar. Slik klarte eg ? leite opp dette lite kjende spr?ket.
I 1994 blei Theil Endresen den fyrste professoren i afrikanske spr?k ved Universitetet i Oslo. Gjennom heile 1990-talet underviste han studentar i fulfulde og hausa. Men sparekniven har for lengst skore strupen over p? desse faga. No finst det ikkje lenger afrikanske spr?kfag ved landets st?rste universitet.
– Eg ser dette som ein del av marginaliseringa av Afrika som vi opplever i alle samanhengar, seier professoren.
– Har det eigentleg noko akademisk f?rem?l ? studera til d?mes eit lite spr?k langt inne i det djupaste Afrika?
Theil Endresen smiler mildt over sp?rsm?let. Han har nok h?yrt det f?r.
– Som lingvistar er vi avhengige av ? ha mykje kunnskap om mange spr?k. Dess fleire spr?k vi dreg inn, dess st?rre er sjansen for at vi kan f? nokre skikkelege svar. Ja, visst finst det eit yrjande mangfald av spr?k i verda. Men forskjellane mellom dei er p? ein m?te overflatiske. Orda er ulike, men sj?lve det grammatiske systemet er variasjonar over nokre ganske f? tema. Dette gjeld end? til om ein ser p? ordforr?det. Sj?lv om orda er sv?rt forskjellige, s? har spr?ka stort sett ord for det same.
P? 1950-talet s?g ein rett nok annleis p? det. If?lgje dei nord-amerikanske strukturalistane fanst det ikkje grenser for kor mykje spr?ka kunne variere. Ikkje til ? undrast over at det blei rekna som litt av ein omvelting d? den amerikanske lingvisten Noam Chomsky hevda det motsette og slo fast at mennesket har ei medf?dd spr?kevne. Og forklaringa p? likskapen mellom spr?ka - den finst i genane.
” Eg synest at system har ein heilt eigen venleik.” Foto: St?le Skogstad ?
– Chomsky sin p?stand lèt seg korkje sanna eller avsanna. Den retninga eg tilh?yrer, kognitiv lingvistikk, freistar ? forkasta ein lang rekkje dogme og byggja opp noko nytt fr? grunnen av. Psykologien har f?tt ein meir sentral plass. Spr?kas struktur fylgjer av menneska sin m?te ? tenkja p?.
– Med Chomsky blei lingvistikken eit mykje meir teoretisk studium. Felt-lingvistikken, det ? g? ut og granska tidlegare ubeskrivne spr?k, var ikkje lenger noko m?l. Det var nok ? studera nokre ganske f?. No tenkjer ein annleis.
– Men du har tenkt s?nn heile tida?
– Ja, eg har vel kanskje det. Men eg veit no ikkje om eg har vore s? medviten om det. Eg har berre alltid vore s? frykteleg interessert i spr?k.
– Finst det nokon teoriar som alle lingvistar er samde om?
– Nei. Av og til tenkjer eg at det er betre om vi lingvistar snakkar saman om veret. Eller om fotball.
Theil Endresen har sj?lv bidrege sterkt til den teoretiske utviklinga av faget her i landet. Han er d? ogs? h?gt respektert for sitt arbeid i det lingvistiske fagmilj?et i Noreg og langt utover landets grenser. Han har skrive eit utal artiklar, ei rekkje l?reb?ker og drive undervisning p? mange felt innanfor lingvistikken.
– Kva er eit spr?k for deg?
– Det er ei eiga verd. Det er berre vi menneske som har spr?k. Gjennom spr?ket har menneska uttrykt erfaringane sine tusenvis av ?r. Det ligg forskjellige erfaringar lagra i forskjellige spr?k. Kvar gong eit spr?k d?yr, blir ein del av dei innsiktene som menneska har f?tt, borte. Det finst om lag 6500 spr?k i verda i dag. Vi trur at om hundre ?r vil 90 prosent av verdas spr?k vera utd?ydde. Det er semje blant lingvistane om at ei viktig oppg?ve no er ? skriva ned spr?ka f?r dei d?yr. Blant dei spr?ka som heilt sikkert ikkje vil d?y, er norsk. V?rt spr?k er blant dei mest privilegerte. Det er i bruk i heile samfunnet - det er ganske einest?ande.
Theil Endresen har ei lang fortid som samnorskmann. F? er ikkje dei sure reaksjonane han har f?tt for l?reb?kene sine if?rt radikal nynorsk spr?kdrakt. Men dei seinare ?ra har han lagt om nynorsken sin ganske kraftig.
– Det har eg gjort for studentane si skuld, dei som har nynorsk som hovudm?l. N?r dei s? sjeldan m?ter nynorsk, synest eg dei skal m?ta den forma dei er vande med. Det har dei s?ren meg fortent, seier han og legg til: – Bokm?let kan ta vare p? seg sj?lv, men eg er djupt bekymra for nynorsken si framtid.
Ein mannsalder i hovudstaden har ikkje p?verka dialekten til spr?kprofessoren. Han pratar ekte og uforfalska "grenlandsk", betre og breiare enn dei fleste utvandrarar fr? dei s?rlege traktene av Telemark. Men ikkje berre "morsm?let": Theil Endresen kan prata ei heil rekkje norske dialektar.
– Eg bommar jo litt innimellom, d?, men eg kan systemet, veit ganske godt kva som g?r for seg i munnhola n?r vi snakkar. N?r eg skal undervisa i fonetikk, har eg ein fordel, d? treng eg nemleg ikkje ? ha med meg lydband. Same kva det er - klikk-lydar i buskmannsspr?k, faryngalar i berbersk, ejektivar i hausa eller uvularar i inuit - s? kan eg demonstrera dei. Eg synest alltid det har vore viktig ? kunna det. Om du ikkje har kontroll over dine eigne taleorgan, s? er det p? ein m?te ei innsikt du manglar.
– Blir det ikkje vel mykje spr?k dette her, d??
– Nei, eg synest ikkje det. Det er s? fantastisk interessant. Men eg passar meg og ligg l?gt i heimen. Kona mi og sonen min er leie av spr?k for lenge sidan. Men for meg - for meg blir det ikkje for mykje. Eg snusar heile tida p? nye spr?k, og ordb?ker og gammatikkar les eg framleis med like stor glede som romanar. Den seinare tida er eg forresten blitt sv?rt oppteken av gamal-egyptisk. Det synest eg er forferdeleg spennande.
– Men av og til tek du deg fri?
– Eg blei ein gong spurd om ? ramsa opp hobbyane mine. Det blei ei veldig kort liste. Eg er ikkje noko s?rleg for sport og slike ting - bortsett fr? n?r det g?r bra med Odd Grenland, d?. N?r eg skal slappa av, tek eg ei bok ut av bokhylla. Men eg greier faktisk ? styra unna lingvistikken. Eg er glad i skj?nnlitteratur. Eg hadde som gut ogs? eit ?nske om ? bli astronom, og interessa for astronomien er enno sterk.
Theil Endresen er omtala som litt klosset med mykje av det som har med denne verda ? gjere. "Administrativt invalid" er ei nemning han har brukt om seg sj?lv. Han hatar inderleg ? administrera noko som helst, som ? skriva brev. Det blir han d? heller ikkje beden om ? gjera.
P? heimebane, skal vi tru p?litelege kjelder, er det kona som er den drivande krafta. Ho er fr? Troms?.
– Vi er ofte i Nord-Noreg, eg har blitt sv?rt glad i landsdelen og i folka der. Eg synest Finnmark er det mest spennande fylket i Noreg. Der kunne eg tenkja meg ? bu. Der er det som tradisjonelt blei kalla dei tre stammers m?te: samar, finnar og nordmenn. Tenk p? alt kva det har hatt ? seia kulturelt og spr?kleg!
– Sl?r du over til nordnorsk n?r du er p? bes?k hos svigerfamilien?
– Nei. Men n?r familien er samla og det skal lesast h?gt fr? Oluf, d? er det alltid eg som blir beden om ? gjera det, seier spr?kprofessoren og smiler med auga.