N? var ikke filosofi noe opplagt yrkesvalg for F?llesdal p? femtitallet.
Filosofi var en gammel interesse fra gymnastiden, men jeg kunne ikke riktig forst? at det gikk an ? ha det som profesjon, forteller han. Han hadde v?rt assistent for Arne N?ss og skrevet en magistergradsavhandling om fenomenologi i 1956, men bestemte seg s? for ? ta hovedfag i matematikk. Han hadde kommet til det siste semestret, da han ble tilbudt et doktorgradsstipend i filosofi ved Harvard University. Avgj?rende for F?llesdals valg var en liten bok av mannen som senere ble hans veileder, Willard Quine. Boken til denne professoren i spr?kfilosofi overbeviste ham om at det gikk an ? ?arbeide skikkelig med filosofi?, og p? 60-tallet ble han filosofiprofessor b?de ved Universitetet i Oslo og ved Stanford University, USA.
Siden har han arbeidet to m?neder hvert ?r ved Stanford, ved siden av en mangfoldig virksomhet i Oslo, fortrinnsvis ved Filosofisk institutt p? universitetet og ved Det Norske Videnskaps-Akademi, der han for tiden er preses. I dag er F?llesdal h?yt respektert blant fagfilosofer internasjonalt for et arbeid som strekker seg fra Edmund Husserl og Jean-Paul Sartre til spr?kfilosofiske og logiske grunnlagsproblemer.
Du har uttalt at det var sp?rsm?l knyttet til metafysikk og menneskets eksistens som f?rte deg inn i filosofien og at disse sp?rsm?lene fortsatt er en drivkraft for deg.
Problemet med disse sp?rsm?lene er ? finne en m?te ? hanskes med dem p?. Man oppdager jo at man nesten tvinges til taushet n?r man tenker over dem. Men gjennom fenomenologi og spr?kfilosofi er det mulig ? n?rme seg dem, selv om noe av det dypeste fortsatt blir usagt. Det blir det som driver meg hele tiden og som stadig ligger der og som jeg ikke f?r tak p?. Arbeidet i b?de fenomenologi og spr?kfilosofi f?r meg til ? se litt klarere hvor problemene ligger og ikke ligger. Men stadig er det s?nn at disse virkelig dype problemene glipper og glipper.
Du er troende katolikk, er det der religionen overtar for filosofien?
Delvis er det vel der religionen overtar, men for meg er det et ganske n?rt forhold mellom filosofi og religion. Jeg ville ta sterk avstand fra en som tror fordi det er absurd: Det har v?rt et syn at det er nettopp absurditeten som gj?r at vi m? tro og ikke tenke. Men det ? tro st?r ikke mot fornuften, det g?r utover fornuften. Jeg f?ler at vi har fornuften for ? bruke den, men den vil aldri fullt ut kunne overta alt. Det virker som om folk ofte har inntrykk av at alt kan enten begrunnes fornuftig eller s? er det ufornuftig. Men det er et stort, stort omr?de av ting som verken kan gis en skikkelig utfyllende begrunnelse eller som st?r i strid med v?r fornuft.
Det er viktig ? huske p? at det er bare en liten del av det vi faktisk tror p? og lever for, som er rasjonelt underbygd. Det vil alltid v?re mange punkter hvor vi g?r langt utover det som kan gis underbygging rasjonelt. Mye av det er ting vi overhodet ikke er oppmerksomme p?. Hvis man hadde spurt folk om deres forventninger f?r de kom inn i et seminarrom, ville de kanskje nevnt et foredrag eller en diskusjon, men ingen ville nok nevnt at de forventet at det skulle v?re et gulv innenfor d?ren. Det er en typisk kulturbetinget forventning som vi ikke tenker p?. Det aller meste av det som er grunnlaget og ?bakgrunnen? for v?re handlinger og v?r tenkning, er noe vi aldri har reflektert over. Vi er ikke i stand til ? leve opp til ideen om ? v?re perfekt rasjonelle slik at vi ikke skal akseptere noe som ikke er rasjonelt begrunnet. Det ligger dypt i mennesket at det har dette ?isfjellet?, der ni tideler ligger under overflaten. Vi har dette store, skjulte i oss som innvirker p? hva vi gj?r, men som ikke noen gang helt vil kunne gjennomlyses av den klare tanke, uansett hvor mye vi anstrenger oss.
Jeg ser i grunnen p? filosofien som et fors?k p? ? gi oss en bedre forst?else av alt som ligger der i oss. Men samtidig har jeg en sterk bevissthet om at det er enorme mengder i v?re liv som alltid vil ligge der og som vi ikke vil f? noen endelig avklaring av, men forh?pentlig kommer litt n?rmere gjennom v?re refleksjoner.
Du har gitt uttrykk for at du ikke ser p? filosofi som forkynnelse.
Ja, tvert imot mener jeg det er viktig for en filosof ? f? den man kommuniserer med til selv ? begynne ? tenke.
Og det kan man gj?re ved ? l?re dem ? lytte?
I alle omr?der av livet lytter vi for lite. En stor del av det ? lytte er ? la den andres anliggender ang? en og ikke med én gang si: ?n? skj?nner jeg? og kanskje komme med en feiltolkning. Man b?r heller anstrenge seg for ? tre inn i en annens perspektiv. Det ser jeg som viktig, ikke bare i filosofi, men ogs? i livet. Den tiln?rmelsesm?ten til filosofi som appellerer mest til meg, er den som g?r via argumentasjon: Man pr?ver ? ta utgangspunkt i hvor den andre befinner seg og arbeider derfra. Jeg har en motvilje mot retorikk, mot ? bruke ord som klinger dypt og kan overbevise og rive folk med i stedet for ? f? dem til ? tenke seg om.
Retorikk handler for en stor del om ? overtale og overbevise ved argumenter. Hva er det som er s? galt med det?
Det er en snevrere og en videre betydning av ?retorikk?. I en vid betydning dreier retorikk seg om alle muligheter for ? formidle, og da vil den omfatte argumentasjon. Mange gode r?d for formidlere er en del av retorikken: det at man ikke gj?r ting un?dig komplisert, eller at man fors?ker ? presentere tingene fra den andres synsvinkel, slik vi gj?r med barn n?r vi skal f? dem til ? forst? noe. I en snevrere betydning handler retorikk om utelukkende ? v?re opptatt av ? f? den andre til ? gj?re eller tro hva man vil. Til det benytter man typiske retoriske knep, og da er det jeg blir skeptisk.
Noen filosofer vil mene at all filosofi benytter retoriske knep. Og du kommer vel ikke utenom at du ogs? pr?ver ? p?virke andre ved ? f? dem til ? forst? det vektige ved dine filosofiske omr?der?
Ofte h?per jeg at den andre skal v?re enig i det jeg ?nsker ? formidle. Som regel vil man mene at visse standpunkter er bedre enn andre. Men da blir det igjen viktig at man ikke simpelthen pr?ver ? f? den andre til ? dele disse standpunktene ved ? vekke emosjoner, men snarere ved ? f? vedkommende selv til ? tenke seg fram til dem. I kommunikasjonssituasjoner er det et slags etisk imperativ at man skal behandle den andre som en person som skal gis mest mulig respekt, ogs? intellektuelt.
I den internasjonale filosofiske forskningen har F?llesdal v?rt med p? ? sette dagsorden for problemstillinger i b?de fenomenologi og spr?kfilosofi. Det var en befruktende kontakt mellom disse fagomr?dene i slutten av forrige ?rhundre ved Edmund Husserl og Gottlob Frege. Senere har man f?tt grupperinger med ?kontintentale? og ?analytiske? filosofer, som har kommunisert lite med hverandre. Fortsatt er det mange som mener at dette er to uforenlige tradisjoner. I sitt arbeid har F?llesdal sett det som en hovedoppgave ? vise at de ikke er s? forskjellige.
Sentralt i spr?kfilosofien er at v?re spr?klige uttrykk har en betydning. Slik jeg ser p? fenomenologien, er betydning ogs? det sentrale der. Ikke bare spr?k, men alt vi foretar oss, har en betydning eller mening. Vi gir mening til hele v?r tilv?relse gjennom ikke bare det vi sier, men ogs? det vi gj?r. Fenomenologien er et systematisk studium av denne meningen, som blant annet kommer til uttrykk ved at vi alle har v?rt eget perspektiv p? denne virkeligheten; vi er ikke bare objekter i en virkelighet. Det er dette som gj?r oss til mennesker og som er s? typisk for v?r menneskelige bevissthet. Jeg har satt fram en tese om at man kan se p? fenomenologi som studiet av mening og at et grunnleggende begrep i fenomenologien, noema, er en generalisering av meningsbegrepet man har i spr?kfilosofien. Det betyr ikke at det er den spr?klige mening som er den opprinnelige og prim?re, at vi kommer fram til mening i v?re liv ved ? starte med spr?k. Tvert imot er det den grunnleggende mening, dette noemaet, som er det som vi fors?ker ? formidle ved hjelp av spr?ket. Det ? v?re menneske, det ? handle, det ? persipere, alt vi foretar oss, har i seg en mening, en slags strukturering av virkeligheten. Det er det Husserl legger i mening, og den har vi der fra barnsben av. Spr?klig mening er alts? en del av noe langt mer generelt.
S? du er kritisk til filosofer som hevder at mening er et produkt av spr?k?
Det har v?rt en sterk tendens i filosofien til ? tenke at mening kommer fra spr?k, men det er motsatt. Det er ikke min, men Husserls idé, som jeg deler. Min egen l?rer, Quine, hadde faktisk et annet syn p? mening, slik at hele dette husserlske perspektivet var ganske fjernt fra hans eget til ? begynne med. Og det er derfor folk p? denne tiden, i 60-?rene, tenkte p? fenomenologi og analytisk spr?kfilosofi som to poler som ikke kunne forenes.
Om det er teoretiske sp?rsm?l knyttet til mening som f?rst og fremst opptar F?llesdal, er han ogs? engasjert i et omr?de der ettersp?rselen etter filosofer stadig har vokst de senere ?rene, nemlig etikk. I vel fem ?r har han ledet Norges forskningsr?ds etikkprogram, som blant annet skal bidra til at forskere, beslutningstakere og enkeltindivider blir bedre i stand til ? se moralske konsekvenser av beslutninger og handlinger.
Hvordan kan filosofien bidra til at vi utvikler en moralsk beredskap?
Det f?rste m? v?re ikke stadig ? anstrenge seg for ? gj?re det man gj?r. Til og med i etisk debatt blant fagfolk har jeg sett at man har tenkt at ?dette m? v?re i orden, for det gj?r man i Frankrike?. Det er ingen form for begrunnelse; hvordan har man da eventuelt begrunnet det i Frankrike? Det neste m? jo v?re ? finne en m?te ? reflektere over etikken p?. Opp gjennom historien er det framkommet mye relevant refleksjon, for eksempel over hva konsekvensene er, hva alternativene er, og hvordan dette oppleves av dem som ber?res. Grunnleggende for all etikk er denne evnen til ? sette seg inn i andres perspektiver. Det m? tas hensyn til samtlige ber?rtes perspektiver.
Samtidig har du gitt uttrykk for at sosialantropologer ikke b?r bli s? kulturrelativistiske at de godtar alt, for eksempel kvinnelig omskj?ring.
Ogs? n?r man diskuterer kvinnelig omskj?ring, m? man kunne leve seg inn i hele konteksten som dette er en del av. Det er forutsetningen for at man skal komme noen vei i en samtale. Men det at man ser disse forskjellige perspektivene, gj?r ikke at alle er like bra. I en slik situasjon har som regel den som utf?rer handlingen, ikke tatt hensyn til visse involvertes perspektiv. N?r det gjelder kvinnelig omskj?ring, er jeg temmelig sikker p? at perspektivet til kvinnene som dette g?r utover, ikke er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til. Andre perspektiver, kanskje fra religion, har dominert, og de kan v?re helt alvorlig ment. Om man kan v?re helt uenig i hva andre personer gj?r, m? man ikke betrakte dem som folk som bevisst ?nsker andre vondt. S? langt det er mulig, skal man fors?ke ? se p? den andre med maksimal sympati.
Men man skal ogs? kunne p?virke den andre til ? endre standpunkt?
Nettopp i denne formidlingen mellom perspektiver oppst?r det en art objektivitet, hvor vi kan bli enige om at vi ikke hadde tatt nok hensyn til visse ting. Det vil kunne hjelpe til at folk forandrer sine handlinger. Jeg tror faktisk at en sv?rt effektiv m?te ? f? det til p?, er at man skaper en innlevelse i den andre. I etikkundervisning i skolen er dette kanskje det aller beste man kan gj?re: ? f? barn til ? leve seg inn i andres perspektiv gjennom praktiske ?velser og eksperimenter. Mobbing for eksempel, er i stor grad uttrykk for at man ikke har satt seg inn i et annet menneskes perspektiv.
Det sies at det er umulig ? f? deg til ? kritisere andre.
Det er nok riktig at jeg ikke liker ? kritisere folk, s?rlig ikke n?r de ikke er til stede. Det er nok ikke bare det at jeg ikke liker konfrontasjon. N?r man f?ler at noe er for oppr?rende, kan det v?re n?dvendig med en konfrontasjon. Men f?r kritikken kommer, m? jeg i hvert fall pr?ve ? se hvordan dette oppleves fra en annens perspektiv.
Du fikk ikke lyst til ? kritisere dem som var kritiske til at du fikk ?rets forskningspris ved universitetet?
Jeg fikk jo lyst til ? snakke med Asbj?rn Aarnes, jeg kjenner ham jo. Men jeg har v?rt vant til at han kommer ut p? den m?ten. Flere ting jeg gj?r, har vel irritert ham: at jeg er sympatisk innstilt til analytisk filosofi, er opptatt av internasjonalisering, og kanskje at jeg arbeider for reformer p? universitetet. Blant annet legger jeg vekt p? ? ha et ganske bredt studium, der man g?r b?de i bredden og dybden, fra grunnfag og oppover til forskerstudiet. I filosofi er det spesielt viktig, for der griper alt inn i hverandre: etikk og den mer teoretiske delen henger n?ye sammen. Man kan ikke bare drive med et avgrenset omr?de av filosofien. Det har konsekvenser for kvaliteten p? det man gj?r, og for ens ?penhet. Man avviser mye lettere det man ikke kjenner. Et engelsk ordspr?k passer her: ?What one is not up on, one is down on?.
Hva skal du bruke forskningsprisens penger (500 000 kroner hvert ?r i tre ?r) til?
Jeg har savnet ro til ? sitte og skrive. En del av pengene vil g? til ? ha en god vikar som kan overta b?de undervisning og veiledning, slik at jeg isolerer meg og klarer ? skrive. Men i tillegg vil jeg gjerne at dette skal komme milj?et til gode, og vil nok bruke noen av midlene til ? invitere framtredende gjester som arbeider med de temaene jeg arbeider med og som kan bli en tid, slik at vi kan ha et seminar sammen. For meg er det verdifullt med ulike perspektiver fra folk som arbeider med de samme omr?dene. Og det kan v?re stimulerende for stipendiater og hovedfagsstudenter ? ha seminarer med diskusjon.
Der man ikke forkynner?
Det er riktig, det. Det virker kanskje rart ? v?re imot forkynnelse og samtidig ha et religi?st engasjement. Man tenker seg liksom at religion og forkynnelse m? v?re uatskillelig. Men s?nn er det ikke.