SAMLINGEN AV geografiske, religi?se og kulturelle kontinuiteter som vi kaller Italia, sto gjennom mange ?rhundrer i et spenningsforhold til et spr?klig, ?konomisk og politisk mangfold. Den velskrevne syntesen Italias politiske historie viser hvordan spenningene formet prosesser og regimer med paralleller i andre europeiske land.
DET ER KANSKJE ikke ?a truth universally acknowledged?, men det synes i hvert fall ? v?re bred aksept for at historikere og statsvitere ikke lenger trenger ? lese andre fremmedspr?k enn engelsk. Dette kan f? sv?rt uheldige f?lger for den faglige fornyelsen. Samfunnsvitenskapelige teorier er i utgangspunktet tolkninger av europeisk historie. For ? utvikles, fornyes eller forkastes m? de forholde seg til en empirisk historieforskning som med n?dvendighet foreg?r innenfor avgrensede, spr?klige rammer. Jo svakere historikernes spr?kkompetanse blir, jo viktigere blir det ? ha oppdaterte synteser som kan formidler resultater fra andre nasjonale samtaler – direkte til norsk, uten ? g? veien om engelsk.
ALENE AV DEN GRUNN m? Elisabetta Cassina Wolffs oversikt ?nskes velkommen, en krevende syntese av 1500 ?rs historie og de italienske fagfellenes vurderinger av den. Her brytes velkjente fellestemaer i Europas historie gjennom et nasjonalt prisme til et eget fargespekter som vi kan kontrastere, b?de med andre nasjonale utviklinger og med de samfunnsvitenskapelige modellene som ofte former v?re problemstillinger. P? veien fra f?ydalismen til fascismen finner vi en relativt tidlig kapitalisme og en sen industrialisering, en politisk oppsplitting mens andre stater samlet seg, og en kulturell oppblomstring under renessansen og opplysningstiden som unngikk eneveldets uniformering.
KIRKENS UNIVERSELLE, kristne kultur m?tte keiserens motkrav i middelalderen. Sammen med sterke bystater hindret de fremveksten av den homogene territorialstaten som dynastiene skapte nord for alpene. Etter 1494 falt Italia under herred?mmet til utenlandske makter som kunne mobilisere overlegne ressurser. Trusselen fra fremmedherred?mmet fikk Machiavelli til ? trekke noen slutninger for politisk moral som vi fortsatt diskuterer. Etter at italienerne hadde hatt 350 ?rs erfaring med fransk, tysk og spansk herred?mme, ble Giuseppe Mazzini en av 1800-tallets store profeter fordi han dr?ftet forholdet mellom demokratisering og nasjonalisme p? en m?te som formet liberalismen og inspirerte nasjonale frigj?ringsbevegelser verden over. Marx og Engels skrev mot ham i Det kommunistiske manifest; Wilson bes?kte hans grav i 1919; Lloyd George skrev ?How Right Mazzini Was? i 1921.
WOLFF GIR et s?rlig grundig innsyn i et nasjonalstatlig prosjekt som b?de var en forutsetning for demokratiseringen og for et fascistisk diktatur. Kanskje mest bekymringsfullt fra et samtidig perspektiv finner vi for hundre ?r siden et konstitusjonelt monarki b?ret av liberale eliter, som i demokratiseringens tidsalder ble kritisert av sosialister og nasjonalister. Over tid ble parlamentarismens legitimitet undergravd av kritikken, i den grad at altfor f? skj?nte hva de hadde tapt da Mussolini bygde opp den totalit?re staten fra 1925. Det fascistiske prosjektet blir grundig behandlet, selv om jeg savner noe om hvordan Mussolini betraktet krigen i seg selv som et middel til ? skape det nye fascistiske mennesket.
HVIS MAN aksepterer at nasjoner skapes av foranderlige kontinuiteter, uten at de dermed er evige vesener, kan nasjonale historier fungere som prismer for de felleseuropeiske prosessene. Robert Tombs har nettopp vist hvor suverent dette kan gj?res gjennom The English and Their History (2015). Wolff f?lger samme prosedyre for Italia. Hun har fremfor alt gjort norske lesere en stor tjeneste ved ? formidle italienske historikeres diskusjoner og konklusjoner p? et klart og presist fagspr?k. M?tte forlagene f?lge opp med tilsvarende oversikter over andre land.