M?TEN Geir Ulfstein l?ser oppgaven med ? skrive en bok av denne typen p?, er imponerende. Dette er nettopp den “velskrevne introduksjone[n]” som gir “svar p? krevende sp?rsm?l” og som gir b?de nye og gamle studenter “stimulerende m?ter” med folkeretten. Teksten er godt skrevet og gj?r det enkelt og behagelig ? bli presentert for store deler av dette internasjonale systemet. Den gir en presentasjon av folkeretten som institusjon, dens utvikling over tid, politiske sp?rsm?l og konflikter, diskusjoner blant folkerettseksperter og referanser til nye arbeider underveis i teksten. Samtidig blir begreper, prinsipper og doktriner lettforst?elig og presist introdusert. Alt dette gj?res p? 150 sider. Kort og godt: Bravo!
FOLKERETT blir her presentert p? tre forskjellige m?ter. Folkeretten er en mellomstatlig ordning der statene blir enige seg imellom om hvilke regler som skal regulere deres samhandlinger. Folkeretten har ogs? konstitusjonelle trekk ved seg som gj?r det mulig ? snakke om en internasjonal rettsorden. For det tredje er folkeretten “et globalt fellesspr?k” (s. 135) som definerer hva som utgj?r legitime handlinger. Statene forhandler og reforhandler hele tiden folkerettens innhold. For denne anmelderen er det dermed en viss samklang mellom Ulfsteins presentasjon av folkeretten og ideer assosiert med f.eks. Harold D. Lasswell og Myres S. McDougal, og delvis videref?rt av Dame Rosalyn C. Higgins. For statsvitere er det mer n?rliggende ? tenke sosialkonstruktivisme.
STATENE er hovedakt?rene i folkeretten, selv om den i v?re dager ogs? inkluderer andre rettssubjekter, som individer og organisasjoner. Disse har, som Ulfstein p?peker, f?tt et d?rlig rykte p? seg i forhold til at de fleste stater overholder de fleste forpliktelser de har det meste av tiden. Grunnen til at stater gj?r dette, er at de utformer folkeretten selv, har en egeninteresse i at den fungerer og at den kan brukes til ? gi handlinger legitimitet. Individer og organisasjoner har ogs? f?tt en styrket rolle p? det internasjonale niv?et, samtidig som systemet har svakheter n?r det gjelder reguleringen av multinasjonale konsern og bedrifter.
VANSKELIGE sp?rsm?l og tankekors blir elegant presentert, p? m?ter som gj?r at leseren feies med videre i teksten. For nybegynneren er det sp?rsm?l som dreier seg om begrunnelser for hvorfor folkeretten er som den er. Hvordan er det egentlig med retten til selvbestemmelse, er det positive sider ved at den ikke automatisk gir rett til l?srivelse? For den viderekomne er det andre tankekors, som f.eks. hva inneb?rer “tilstrekkelig demokratisk kontroll” for internasjonale organer i dagens verden? Og, vil en maktforskyvning i verden gj?re at “vi f?r en folkerett som er mindre preget av humane verdier”? (s. 139)
VALGENE som m? gj?res for ? finne formatet p? en slik tekst, gj?r gjerne at anmeldere kan komme med sp?rsm?l om hvorfor boken ble som den ble. I dette tilfellet f?r b?de sedvaneretten og Den internasjonal domstolen i Haag en noe stemoderlig behandling i forhold til det europeiske menneskerettighetssystemet. Man kunne ogs? p?peke at idéhistorien i introduksjonen ikke knyttes til praksis i egen samtid og at det sniker seg inn enkelte eurosentriske trekk som kanskje har med et litt datert historisk narrativ ? gj?re.
MEN, dette er ikke en bok om det idéhistoriske grunnlaget til folkeretten, eller boken for diskusjoner om kinesisk eller ottomansk p?virkning p? folkeretten i tidligere ?rhundrer. Dette er en introduksjons- og gjenoppfriskningsbok om folkeretten i dag. Og som det er den helt fortreffelig. Les den, og du f?r lyst til ? lese mer.