Observatoriet sett gjennom barns ?yne

Historien om Observatoriet i Oslo er formidlet gjennom barna til Christopher Hansteen, i en ny faktabok for barn og ungdom.

Av Toril Haugen
Publisert 11. des. 2015

“Observatoriet – Huset som fant Norge” er en faktabok for barn og ungdom og forteller historien om Observatoriet i Oslo og hvorfor dette bygget spilte en slik viktig rolle i arbeidet med ? gj?re Norge til en selvstendig nasjon – blant annet fordi Norge hang etter n?r det gjaldt vitenskap. Boken tar oss med til 1833, ?ret da Observatoriet ble bygd. Her flytter professor Christopher Hansteen inn sammen med sin familie, i en egen leilighet i Observatoriet. Foruten Hansteen selv, blir vi kjent med de seks barna Harald, Nanna, Thora, Alvilde, Aasta og Viggo. 12 ?r gamle Harald er p? mange m?ter hovedpersonen i denne boken – det er gjennom ham historien om Observatoriet fortelles.

?PNINGEN av boken er nesten filmatisk i stilen – s?skenflokken leker gjemsel i Observatoriet, og gjennom barnas lek blir vi kjent med bygget. ? la Observatoriet bli sett gjennom barns ?yne, er et grep som fungerer godt, s?rlig fordi dette er en bok som retter seg mot barn. Det bidrar ogs? til ? gj?re stoffet levende for m?lgruppen.

Begge forfatterne av boken jobber til daglig ved Observatoriet, hvor de blant annet st?r for omvisninger og undervisningsopplegg for 7.-klassinger. Det merkes at forfatterne har god kjennskap til stoffet, og kan kunsten ? formidle.

Her f?r blant annet leserne kjennskap til Hansteens viktige arbeid med ? m?le Norge, innf?re en felles tid og et p?litelig system for m?l og vekt.

BOKEN TAR ogs? for seg dagligliv i Christiania p? 1800-tallet. Dette er levende fortalt, og her er nesten boken p? sitt beste. Her er beskrivelser av vintermarkedet p? Stortorvet, barneball p? Observatoriet (der barna skulle ?ve seg p? ? danse pardans og p? ? v?re voksne), bading p? Tjuvholmen og sk?yting i Pipervika. Boken gir ogs? god innsikt i Oslos historie, som hvorfor Tjuvholmen har f?tt navnet sitt, samt byens omr?de for fattige, kalt R?verstatene.

I tillegg til hovedfortellingen best?r boken av mange faktarammer som gir nyttig informasjon i kortformat. Dette fungerer fint og gj?r informasjonen lettere ? ta til seg for unge lesere. Men noen ganger blir rammene litt vel knappe. For eksempel viser en ramme et bilde av Observatoriets tidsball, og det blir opplyst at dette var Norges offisielle tidssignal frem til radioen ble vanlig p? 1900-tallet. Men rammeteksten sier ingenting om hvordan signalet faktisk fungerte, at Hansteen heiste den oransje ballen hver dag klokken 12, slik at folk i Christiania kunne stille klokkene sine. Dette er riktignok informasjon som st?r et annet sted i boken (p? omslaget p? baksiden), men det hadde v?rt fint ? ha det med ogs? i rammesaken.

BOKEN ER flott illustrert av Sindre Goks?yr, Kristoffer Kj?lberg og Anders Damonso fra Dongery-kollektivet. Illustrasjonene har humor og snert og bidrar til ? l?fte frem historien om familien Hansteen og livet i Christiania p? en fin m?te.

I tillegg til illustrasjonene best?r boken ogs? av fotografier av Observatoriet og instrumenter som ble brukt, i tillegg til utdrag av Hansteens brev og dagb?ker, gamle kart, almanakk og malerier. Kombinasjonen av moderne illustrasjoner og gamle dokumenter fungerer fint, og bidrar til ? skape en f?lelse av historie og autentisitet.

SISTE DEL av boken best?r av fors?k som barna kan gj?re selv. I v?r moderne tid, hvor det finnes en app for det aller meste, er det noe sjarmerende ved en bok som viser hvordan du kan finne breddegraden du er p? ved hjelp av Nordstjerna og en vinkelm?ler, og hvordan du kan lage ditt eget kompass og bruke sola som klokke. Det appellerer til barns grunnleggende nysgjerrighet og ikke minst gleden ved ? finne ut av ting p? egen h?nd. Det er vitenskap i praksis, tilrettelagt for m?lgruppen p? en passe pedagogisk og leken m?te.

Publisert 11. des. 2015 19:44 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11