Norge har blitt et flerkulturelt samfunn med ?kende forskjeller mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Boken behandler sv?rt aktuelle sp?rsm?l knyttet til situasjonen for kvinner og barn med flyktning- eller innvandrerbakgrunn, eller som tilh?rer ulike etniske og religi?se minoriteter. Form?let er ? ?skape bevissthet om de komplekse rettslige og rettspolitiske avveiningene hensynet til barnets beste og retten til likestilling og ikke-diskriminering gir opphav til i et samfunn preget av ?kt sosial ulikhet og ?kt kulturelt mangfold? (forord).
Dette oppn?s gjennom utvalget av interessante forskningsbidrag skrevet av jurister, sosiologer, antropologer og kriminologer, som samlet gir et rikt og nyansert bilde av kvinners og barns sammensatte identiteter og av rettslig kompleksitet knyttet til realiseringen av menneskerettslige verdier og krav.
ET GJENNOMG?ENDE perspektiv er at diskriminering konstitueres i skj?ringsfeltet mellom kj?nn, etnisitet, religion, funksjonsevne og andre individuelle forhold (sammensatt diskriminering), og at kj?nn m? forst?s som en sammensatt kategori. Kvinner og barn som innvandrer til Norge opplever diskriminering p? flere grunnlag som alle m? adresseres og sees i sammenheng for at diskrimineringsvernet skal bli effektivt.
Boken kombinerer et menneskerettslig (?ovenfraperspektiv?) med et empirisk faktagrunnlag (?nedenfraperspektiv?) for ? f? frem utfordringer forbundet med ? omsette grunnleggende, rettslige verdier i en kompleks virkelighet. Den er delt i 4 deler og inneholder 14 kapitler. Del 1 inneholder innledende og prinsipielle fremstillinger som gir god bakgrunn for senere kapitler, forklarer sentrale begreper og rammer inn bokens tematikk og hvert enkelt bidrag. Del 2 tar opp s?rlig aktuelle familie- og barnevernsrettslige sp?rsm?l der betydningen av etnisitet og kultur inng?r i de rettslige vurderingene. Del 3 gir innblikk i aktuelle utfordringer i undervisning og yrkesliv, s?rlig for muslimske kvinner, og i de sammensatte, rettslige vurderingstemaene. Del 4 avslutter boken med fokus p? sp?rsm?l knyttet til voldgift og h?ndtering av familierettslige konflikter og hvordan retten kan gj?res tilgjengelig og anvendbar for s?rbare kvinnegrupper.
KAPITLENE BIDRAR til ? belyse sammensatt, individuell og strukturell diskriminering som rettslig og faktisk fenomen, og hvordan det norske regelverket fanger opp og regulerer aktuelle sp?rsm?l: Hvilken vekt skal barns kulturelle bakgrunn tillegges ved vurderingen av barnets beste i saker om omsorgsovertakelse og foreldretvister? B?r politiets uniformsreglement tillate muslimske kvinner ? bruke hijab? Er separat sv?mmeundervisning for muslimske jenter i strid med likestillingskravet i norsk rett? Hvordan b?r au pair-ordningen reguleres for ? sikre interessene til s?rbare, utenlandske kvinner? Hvordan b?r norske domstoler h?ndtere saker om transnasjonale ektepakter og mahr (islamsk brudegave)? Hvordan b?r voldgift basert p? religi?s rett i familielivet, behandles i norsk rett? Hvilke plikter p?ligger myndighetene og arbeidsgivere med hensyn til ? innlemme minoritetskvinner i arbeidslivet? Hvordan kan rettighetsinformasjon v?re et effektivt virkemiddel for ? sikre at innvandrerkvinner kan nyte godt av sine rettigheter? Forfatterne gjennomf?rer krevende analyser som kombinerer og integrerer kunnskap om nasjonal rett, menneskerettigheter og empiri fra de aktuelle livsomr?dene.
Enkelte kapitler (bl.a. 10 og 11) er s?rlig velskrevne og f?r frem mange nyanser i debatter som ellers har v?rt polariserte, og med god utpensling av interne spenninger i regelverket. Andre kapitler ville tjent p? en noe strammere struktur og redigering. De to siste kapitlene om rettighetsinformasjon handler om metoder for ? gj?re retten tilgjengelig for kvinner, og dermed forebygge diskriminering i praksis.
Boken kunne gjerne hatt et konkluderende kapittel med sammenfattende betraktninger om relasjonene mellom de mange teoretiske, rettslige og empiriske innsikter og anbefalinger boken bringer. Uansett gir den et solid grunnlag for videre forskning om retten som virkemiddel for ? fremme reell likestilling i det norske samfunnet.