.jpg)
Det er betimelig at Kristine Bonnevie n? har f?tt sin biografi – ?Kristine Bonnevie. Et forskerliv? – hundre ?r etter at hun ble professor i zoologi. Tyngden av stoffet om Bonnevies forskning finnes egentlig i tre av de seks kapitlene – ?Havets hemmeligheter?, ?Cellens mysterier? og ?Arvelighetens g?ter?. De indikerer samtidig faser i Bonnevies forskning.
RIK KONTEKST. Dette er ogs? bokas beste del. Vi f?r et godt innblikk i hjemlige og internasjonale forutsetninger for den forskningssituasjonen Bonnevie m?tte etter at hun i 1890-?rene valgte zoologien fremfor medisinen. I Norge var biologien sterkt knyttet til havforskningen, og Bonnevie startet sin forskning innenfor marinbiologien. Fra omkring 1900 ble celleforskningen mer sentral for henne, noe som ledet over i mer omfattende sp?rsm?l om arvelighet og dens samfunnsmessige implikasjoner. I 1916 ble hun leder av et nyopprettet Institutt for arvelighetsforskning ved universitetet. Vi f?r et klart bilde av hvor sentralt Bonnevie plasserte seg i forhold til noen av de viktigste utviklingstrekk i tidens biologi. Hun var, med forfatternes ord, p? rett plass til rett tid, ved at hun begynte sin celleforskning nettopp da diskusjonene etter gjenoppdagelsen av Mendels arvelover skj?t fart. Hun arbeidet hos og pleiet langvarige forbindelser med en rekke internasjonale st?rrelser innenfor feltet, og f?lte seg hjemme blant eliten av datidens celleforskere. Framstillingen viser ogs? at Bonnevies kj?nn ikke synes ? ha virket i hennes disfav?r n?r det gjaldt ? komme inn i forskningsmilj?ene. Forfatterne har lyktes med ? skape en rik kontekst rundt Bonnevie som forsker.
ARVEL?REN. Kanskje er konteksten litt for rik. Stundom f?r den sitt eget liv, og hovedpersonens plass i bildet blir utydelig. Og noen steder kunne man ?nske mer sammenfattende vurderinger. For eksempel av den betydningen en kvinnelig professor hadde for andre kvinner, i en periode da de begynte ? trenge inn i akademia. Her forblir historiene om kvinnene separate historier. N?r det gjelder debatten om arvel?re, eugenikk og rasetenkning, omtaler forfatterne standpunktene til en rekke forskere og debattanter. Ikke overraskende plasserer de Kristine Bonnevie og Otto Lous Mohr p? den ene fl?yen og Jon Alfred Mj?en, med sitt rasistiske syn, p? den andre. Men grunnlaget for ? plassere deltakerne i debatten, klargj?res i liten grad. Og det dr?ftes ikke hvordan standpunktene utviklet seg fra tida omkring ?rhundreskiftet fram til den annen verdenskrig. I det hele kan det sies at forfatterne med fordel kunne lagt noe st?rre vekt p? hvordan ting utviklet seg over tid.
UTVIDET BILDE. Kristine Bonnevie var ikke bare forsker. Vi finner da ogs? tre kapitler om andre sider ved livet. Her er flere interessante avsnitt: Om forholdet til kvinnesak, som hun programmatisk holdt en viss avstand til, men i praksis engasjerte seg i. Om arbeidet i Folkeforbundet og annet internasjonalt arbeid, som viser at hun ble sett p? med respekt for mer enn sin faglige virksomhet, selv om hennes faglige rykte nok var til hjelp. Hennes brede sosiale virksomhet overfor studentene kommer ogs? godt fram. Vi f?r et utvidet bilde av Bonnevie i forhold til det som er allment kjent.
Men disse kapitlene reiser ogs? problemer. Her er store avsnitt om Bonnevies undervisning, om popularisering og folkeopplysning. Og en bred beskrivelse av livet p? seteren ?Snefugl? i Rondane, som hun kj?pte i 1924, og hvor hun brakte med seg familie, kolleger og studenter. Her drev Bonnevie og gjestene mye forskning og annet faglig arbeid. Det virker kunstig n?r alt dette er skilt fra forskningen og plassert sammen med stoff som har lite med det faglige ? gj?re. For Bonnevie, som for s? mange andre i denne perioden, var forskning, undervisning og folkeopplysning deler av et hele.
STRAMMERE REDIGERING. Deler av disse kapitlene bidrar lite til ? belyse Kristine Bonnevies liv. Tidlig i f?rste kapittel f?r vi en lang beskrivelse av hennes slekt tilbake til 1700-tallet, uten relevans for forst?elsen av bokas hovedperson. I den andre enden forlenges historien, i forbindelse med Chateau Neuf, til 50 ?r etter Bonnevies d?d. Boka hadde tjent p? strammere redigering. En tettere spr?kvask og korrektur kunne ha fanget opp anakronismer og navneforvekslinger. Men utvalget av bilder er utmerket.
Og hovedinntrykket? At de beste partiene i denne boka kan leses med stor glede og stort utbytte. Dernest at gleden kunne v?rt enda st?rre om mer vekt var lagt p? redigeringen.