F?rra ?rets nobelpristagare i litteratur, Tomas Transtr?mer, har givit oss en tolkning av minnets former i dikten "Om historien" fr?n mitten av 1960-talet. Hans perspektiv har relevans f?r synen p? samh?llsforskningens sanningsanspr?k. Jag citerar fyra centrala verser:
“En dag i mars g?r jag ner till sj?n och lyssnar.
Isen ?r lika bl? som himlen. Den bryter upp under solen.
Solen som ocks? viskar i en mikrofon under ist?cket.
Det kluckar och j?ser. Och n?gon tycks ruska ett lakan l?ngt ute.
Alltihop liknar Historien: v?rt NU. Vi ?r neds?nkta, vi lyssnar.
(…)
Goethe reste i Afrika 1926 f?rkl?dd till Gide och s?g allt.
N?gra ansikten blir tydligare av allt de f?r se efter d?den.
N?r dagsnyheterna fr?n Algeriet l?stes upp
framtr?dde ett stort hus d?r alla f?nster var m?rklagda,
alla utom ett. Och d?r s?g man Dreyfus? ansikte.
Radikal och reaktion?r lever tillsammans som i ett olyckligt ?ktenskap,
formade av varann, beroende av varann,
Men vi som ?r deras barn m?ste bryta oss loss.
Varje problem ropar p? sitt eget spr?k.
G? som en sp?rhund d?r sanningen trampade!
Ute i terr?ngen inte l?ngt fr?n bebyggelsen
ligger sedan m?nader en kvargl?md tidning, full av h?ndelser.
Den ?ldras genom n?tter och dagar i regn och sol.
P? v?g att bli en planta, ett k?lhuvud, p? v?g att f?renas med marken
Liksom ett minne l?ngsamt f?rvandlas till dig sj?lv.”
En sedan m?nader kvargl?md tidning, p? v?g att f?renas med marken. De m?nskliga upplevelsernas ytskikt som registrerats slumpartat och ?r p? v?g att multna ner i gl?mska. I processen formas du av dina minnen. Efter din d?d ?r du maktl?s i gestaltningen av minnets former. Men bearbetningen av minnet i konst och vetenskap kan s?tta kollektiva sp?r som st?ndigt omtolkas och d?rmed trotsar tiden.
Ess?erna i “Dannelse” h?nvisar ?terkommande till just tidl?sheten i det grekiska och romerskt-kristna bildningsarvet. I denna tolkningsram ?r de tyska filosoferna Herder, Kant och Humboldt den nya tidens v?ckelsepredikanter och den amerikanska filosofen Martha Nussbaum en nutida profet som aktualiserar f?reg?ngarnas budskap (senast i boken “Not for Profit: Why Democracy Needs the Humanities”, 2010). Ingen l?sare kan undg? att uppfatta varningsropet: om vi inte handlar med kraft riskerar akademisk forskning att f?ngas i en tv?ngstr?ja.
Men det ?r bara fyra av de femtioen bidragen som tydligg?r en grundl?ggande faktor i hotet mot det intellektuella kapitalet: den nutida akademiska retoriken f?rskingrar forskningens ber?ttarformer. Spr?kgestaltningen har en avg?rande betydelse f?r budskapets best?ndighet. Spr?klig isolering ?r en del av den akademiska f?rfallsprocessen.
Bland de fyra som inser hotets natur ?terfinns statsvetaren Hans Fredrik Dahl. Han beskriver den sj?lvst?ndiga forskarstilens egenart i “Dannet skrift, dannet tale” d?r han bannlyser jaget som vetenskaplig ber?ttare. ?mneskollegan Raino Malnes f?resl?r i “Fysik og teori for alle” att studenter ska genomg? en snabbkurs i diktandets metod. Han till?mpar sitt perspektiv fr?mst p? naturvetenskap. Pedagogikprofessorn Hansj?rgen Hohr diskuterar konstgestaltning som en brygga mellan tanke och k?nsla i “Estetikkens plass i forskning og laere”. Och k?rnan i skolrektorn och lokalpolitikern Aud Folkestads ess? “Ta kunstens blikk fra et barn…” ?r ett citat fr?n Leo Tolstoy d?r konst och vetenskap beskrivs som tv? j?mnstora grenar p? kunskapstr?det:
“Artistic (and also scientific) creation is such a mental activity as brings dimly perceived feelings (or thoughts) to such a degree of clearness that these feelings (or thoughts) are transmitted to other people.”
Dahls avst?ndstagande fr?n subjektiva ber?ttarformer kan tyckas mots?ga de ?vriga skribenternas dialektiska syns?tt d?r medvetenhet om k?nslobaserat spr?k ska ing? i vetenskaplig skolning. Men mots?ttningen ?r skenbar. De fyra f?rfattarna delar uppfattningen att vetenskaplig stil formas och b?rs av individer. I forskningens sanningsanspr?k ing?r ett personligt ansvar f?r presentationsformen. Medvetenhet om konstn?rliga uttrycksformer bidrar till att sk?rpa forskarens tolkningsperspektiv. Med Transtr?mers ord: ”varje problem ropar p? sitt eget spr?k”.
I bokstavlig mening ?r dikten en form av l?gn. Det konstn?rliga verket ?r á priori uppdiktat. Valet av uttrycksmedel kan d?rf?r bli en sanningsfr?ga. Kampen mot modernismens formexperiment f?rdes inte bara av diktatorer som Stalin och Hitler. 1953 gick Arnulf ?verland, med status som krigshj?lte, i en artikel i Arbeiderbladet till storms mot vad han uppfattade som obegriplig poesi. K?rnbudskapet, framf?rt under ?verrubriken “Tungetale fra parnassen”, finns i dessa tv? meningar: “Og f?r man vet ordet av det, utkommer den ene diktsamlingen efter den annen med bare rabbel och snikksnack. Ennu har vi ikke s? meget av det i Norge; men i Sverige er det blitt en hel ?ndsretning, en hel generasjon av tungetalere og Eliot-epigoner – 40-talisterne”.
Motst?ndsmannen ?verland tycks ha betraktat grannlandet som en infektionsh?rd. Han ville inf?ra en gr?nskontroll f?r spr?kl?gnen. Och han lyckades reducera v?rdet av lyrisk modernism i Norge f?r ett decennium eller tv? (den bisarrt provinsiella kulturbevakningen i tidningar som Aftenposten bidrog till stagnationen). Det var f?rst n?r poeten Stein Mehren 1966 publicerade sin ess? “Modernisme – stagnasjon og fornyelse” som den kunskapsteoretiska inneb?rden av ?verlands h?llning tydliggjordes i norsk offentlighet (b?da polerna i debatten finns ?tergivna i band 3 av “Norsk tro og tanke”, en ov?rderlig k?lla f?r den som vill studera norsk idédebatt i original).
Mehrens ess? har relevans ?ven f?r synen p? forskningens perspektiv och spr?kformer. Han pekade p? tidsfixeringen i den konstn?rliga modernismens verklighetsuppfattning. Er?vringen av fria utrycksformer ses som kr?net p? en utveckling d?r formbundna konstn?rliga verk, b?de historiskt och i nutiden, betraktas som passerade stadier. Framtidens former ligger b?ddade i nutidens roll som slutstadium. Mehren beskriver denna fixering vid samtiden som en egenartad form av hemmablindhet: “det er som ? pr?ve ? studere sine egen brilleglass, mens man har dem p?.”
Men Mehrens f?rslag till l?sning ?r inte en ?terg?ng till traditionella uttrycksformer. Moderniteten inneb?r att framtidens handlingsm?nster och f?rst?elseformer ?r allt annat ?n f?rutbest?mda. Vad som helst kan komma ur samtiden. Skapandet och tolkningen av konst m?ste d?rf?r, h?vdade Mehren, bygga p? Brechts Verfremdung, avst?ndseffekten d?r konstn?ren g?r ut ur sig sj?lv och fr?gar om det som f?reg?r ?r moraliskt galet eller r?tt. I detta perspektiv finns ingen stadieindelning i konstens utveckling. Klassiker och samtidskonst ?r j?mb?rdiga bidrag i gestaltningen av existensens villkor. Det som kr?vs f?r att n? insikt ?r viljan och f?rm?gan att tolka p? nytt i en st?ndigt vidaref?rd dialog:
“Det finns ingen modernisme, nu.
Vi er alle modernister, her.
Det finnes diktere her og nu.
Det finnes diktning som er samtidig med oss. Diktning er det som fanger inn hele den menneskelige situasjon, tidl?st og grensel?st – men i sin tids spr?k. Derfor kan diktning tolkes om igjen og om igjen. Den kan underlegges alle tankens kategorier. Alle tidsaldre kan g? dit og finne seg selv. En slik diktning er lyser som brytes I alle prismer. En slik dikter er prismer som bryter alleslags lys.”
?terigen, med Transtr?mers ord: varje problem ropar p? sitt eget spr?k. Och Mehrens metafor om dikter som prismor som bryter alla slags ljus ?r till?mpbar ?ven p? vetenskaplig forskning.
Sj?lv har jag sedan l?nge roat mig med med att v?lja ett svenskt-norskt prisma. Jag g?r j?mf?relser ?ver K?len i b?da riktningarna. Jag har varit fascinerad av kontrasterna mellan de b?da l?ndernas tankeklimat sedan jag l?rde k?nna grundarna av PAX Forlag i mitten av 1960-talet. Och det ?r l?tt att se att ?verlands h?nvisning till Sverige som landet d?r “tungetalerne” regerar speglar en historisk skillnad i synen p? estetik. I Sverige var litter?ra modernister tidigt medvetna om det kunskapsteoretiska problem som Mehren beskrev p? 1960-talet. Transtr?mer ?r ett n?rmast ?vertydligt exempel. Men svensk samh?llsvetenskap pr?glades samtidigt av f?rest?llningar om objektiva kunskapsformer som kunde tj?na som instrument i samh?llsbygget, exakt det historiel?sa tillst?nd som Mehren beskrev i sin ess? om diktkonsten.
Naturr?tten avf?rdades som vidskepelse. Positivismen beh?rskade scenen.
En naturr?ttsgrundad r?ttsteoretiker som Frede Castberg skulle ha betraktats som en kn?ppg?k vid ett svenskt universitet. Att en juridiskt utbildad filosof som Harald Ofstad blev professor i Stockholm 1955 var en anomali. Ingen av hans svenska samtida kolleger skulle 1971 ha kommit p? tanken att skriva en bok som beskriver nazismens moralbegrepp som en best?ende fara f?r m?nnsikov?rdet: “Vor forakt for svaghet”. En av Frede Castbergs yrkeskolleger i Sverige, Karl Olivecrona, professor i processr?tt vid Lunds univresitet, gav f?re och under kriget st?d ?t Hitler med motiveringen att lagens ursprung ?r makten.
I den svenska modellen blev m?nga samh?llsforskare maktb?rare i systemet. I Norge var utrymmet f?r universiteten som en sj?lvst?ndig sf?r st?rre. I ?teruppbyggnaden efter kriget ingick att vetenskapsm?n skulle h?mta l?rdom och idéer fr?n l?nder som rymde forskningens frontlinjer, fr?mst bland dem USA. Sverige blev i praktiken provinsiellt i sina tankemodeller. 澳门葡京手机版app下载en hyllade entydighet snarare ?n konflikt i bygget av framtidsstaten. Det fanns, tycktes det, ingen anledning f?r ett f?reg?ngsland att l?na tankemodeller fr?n omv?rlden. F?rst p? 1990-talet fick alternativa tolkningsmodeller egna l?ros?ten; S?dert?rns h?gskola s?der om Stockholm startades 1996 och har f?tt flera efterf?ljare.
Ett tydligt uttryck f?r skillnaden i utg?ngspunkter ?r Hans Skjervheims uppg?relse med samh?llsvetenskaplig positivism i “Deltakar og tilskodar”. Dialogbegreppets genomslag i den norska debatten gav samh?llsklimatet en humanistisk klangf?rg. Det p?verkade syns?ttet hos forskare som en g?ng sj?lva varit positivister, fr?mst bland dem Arne Naess. Och det ?r ingen tillf?llighet att Skjervheims dialogbegrepp ?r en central kategori i Dannelseboken.
I min egen norska uppt?cktsf?rd p? 1960-talet hittade jag en best?ende inspirationsk?lla i mitt liv, Jens Bj?rneboe, det anarkistiska geniet som saknar motsvarighet i Sverige. Jag uppt?ckte t?nkare som Johan Vogt, Harriet Holter, Arne Naess, Vilhelm Aubert, Nils Christie, Thomas Mathiesen, Ottar Brox.
Efterhand ins?g jag att Norge ocks? hade borgerliga akademiska r?ster med tyngd och sj?lvst?ndighet som Francis Sejersted, Lars Roar Langsleth och Kristin Clemet. Jag s?g ocks? en p?fallande skillnad mot Sverige i graden av vetenskaplig utblick. Den dialektiska faktorn gentemot hemlandet hos internationellt verksamma forskare som Stein Rokkan, Torkel Opsahl, Fredrik Barth och Unni Wikan ?r p?fallande. Tack vare sin sj?vst?ndighet har de satt agendan p? sina forskningsomr?den b?de nationellt och internationellt. Opsahl anv?nde sin statsvetenskapliga fackkunskap f?r att d?mpa Nordirlandkonflikten och valde att l?mna Nobelkommittén n?r Henry Kissinger fick fredspriset.
Dannelsedebatten franst?r f?r mig som ett fors?k att vidaref?ra detta arv av akademisk frisyn. Ordet ”dannelse” st?r i relief mot den svenska terminologin d?r begrrepet ”bildning”, inl?nat fr?n tyskans Bildung p? 1800-talet, esattes med ”utbildning” p? 1950-talet. Men det finns en begr?nsande faktor i definitinen av dannelse som jag urskiljer i n?gra av bokens bidrag: en v?sterl?ndsk provinsialism som dessv?rre blir helnorsk i uppsatserna om journalistik. Mediers historiskt ?verspelade roll som nationella symbolskapare franst?r f?r mig som ett avg?rande utvecklingshinder i den framtida kunskapsprocessen. Sverige sitter p? den punkten fast i samma f?lla som Norge.
Den mest nydanande av ess?erna I Dannelseboken ?r socialantropologen Tore Linné Eriksens “Fra Eurosentrisme til Global Dannelse”. Eriksen f?rh?ller sig till samh?llsforskningens kommande roll i maktf?rskjutningen d?r det s? kallade V?sterlandet inte l?ngre kan s?tta dagordningen. Den insikten borde bli k?rnan i en framtida dannelseprocess.
I det globala maktspelet kan ?ven den konstn?rliga gestaltningen spela en frig?rande roll.1989 bes?kte jag Kina tillsammans med Tomas Transtr?mer och sinologen G?ran Malmqvist. Vi tr?ffade unga kinesiska diktare som stod bakom tidskriften Jintian (Idag), en litter?r plattform som uppstod i det kulturella t?v?dret efter Deng Xiaopings makt?vertgande 1979. Transtr?mer var deras f?rebild i form och inneh?ll. Han var en kultfigur, och de hade l?st allt som fanns av honom i Malmqvists tolkning till kinesiska. De som beh?rskade engelska hade gjort egna tolkningsf?rs?k f?r publicering i tidskriften. Bland redakt?rerna fanns Bei Dao, pseudonym f?r Zhao Zhenkai, numera sj?lv en kandidat till nobelpriset i litteratur. Med protesterna p? Himmelska fridens torg ?terkom den politiska frosten. Poeterna bakom Jintian tvangs i landsflykt. Bei Dao kunde ?terv?nda 2006. Men i sitt hemland ?r han klassificerad som en representant f?r menglong shi, “den dunkla poesin”.
Kinas makthavare ?r lika fr?mmande f?r menglong shi som ?verland var f?r sin samtids norska och svenska modernister. Men de har ocks? maktpolitiska sk?l f?r att h?lla litterturen under kontroll. “Den dunkla poesin” tilldelar l?saren en r?tt att tolka som l?ngsiktigt kan f? f?ljder f?r systemet. Den enskilde l?sarens fria f?rh?llande till dikten kan till?mpas p? samh?llets maktstrukturer.
Dikt ?r b?de tidl?s och gr?nsl?s. Tomas Transtr?mer och f?rfattare av hans kaliber ?r v?rldslitteratur. Forsknigen har ?nnu ingen motsvarighet till denna gr?ns?verskridanderelevans. F?rfattare och konstn?rer av alla slag borde d?rf?r integreras i universitetsv?rlden. Spr?kinstitutioner kan bli plattformar f?r nya dialoger.
Redakt?rerna Bernt Hagtvet och Gorana Ognjenovic inleder sitt f?rord till “Dannelse” med att citera den tyske filsofen Karl Jaspers definition av universiten som ett samfund av vetenskapsm?n och studenter som gemensamt s?ker sanningen. Detta ?r k?rnan i dialogbegreppet som Hans Skjervheim f?respr?kade som vetenskaplig metod. Filosofiprofessorn Jaspers fr?msta elev i Heidelberg hette Hannah Arendt. Deras m?ng?riga brevv?xling - utgiven som “Correspondence 1926-1969”- kan l?sas som en handledning i dialogens konst. Arendts man Heinrich Blüecher och Jaspers hustru Gertrud deltar som sj?lvst?ndiga r?ster i brevdialogen.
I synen p? vilkoren f?r f?rmedlingen av kunskap var Hannah Arendt profetisk. I ett f?redrag om det amerikanska skolsystemet som hon h?ll i Tyskland 1958 – “Die Krise in der Erziehung” - f?regriper hon det kritiska perspektiv som genomsyrar Dannelsedebatten. Hon s?tter den d? p?g?ende debatten i USA om arvet efter John Dewey, progressive education, i relief mot den klasspr?glade europeiska bildningstraditionen. Hon f?rutsp?r att liknande kriser kommer att tr?ffa europeiska stater n?r elitutbildning ?verg?r i massutbildning. Kunskapsf?rmedling kr?ver auktoritet och traditionsmedvetenhet f?r att lyckas, men modernitetens ?ppenhet mot framtiden inneb?r att auktoriteter rubbas. Konservatismens dr?m om att bevara eller ?terst?lla traditioner – som det romerskt-kristna bildningsarvet – ser hon som illusorisk. Men konservativa reaktioner mot progressive education i USA kan inte bara avvisas. De har utl?sts av faktiska problem.
Arendt f?rslag till l?sning ?r medvetet paradoxal. Hon avvisar konservatismen som samh?llsperspektiv. Men av just detta sk?l m?ste progressiva samh?llen f?rh?lla sig konservativt till l?roprocessen. Status quo urholkas av generationsv?xlingen. Eftersom m?nniskor f?ds som b?rare av det nya ska de p? v?gen mot vuxenhet l?ra sig vad som existerar och hur det har kommit till, f?r att sm?ningom ta st?llning till vad som ska f?r?ndras. Det kr?vs en dialektisk syn p? d?tid, samtid och framtid f?r att hantera modernitetens villkor.