.jpg)
B?rresens bok tilh?rer en noks? sjelden sjanger i Norge, forskerbiografien eller akademikerbiografien. Dens forgjengere teller blant andre Geir Hestmarks bok om Vogts geologkollega Waldemar Christopher Br?gger, Arild Stubhaugs om matematikerne Niels Henrik Abel og Sophus Lie og Nils Johan Ringdals om spr?kforskeren Georg Morgenstierne, men ikke mange flere. Robert Marc Friedmans bok om meteorologen Vilhelm Bjerknes er en mer rendyrket vitenskapshistorie. N?r Fridtjof Nansen har f?tt biografier, skyldes det ikke f?rst og fremst hans rolle som vitenskapsmann (han var fremragende), men hans plass i offentligheten for ?vrig.
MANGE ROLLER. Boka om Johan Herman Lie Vogt (1858–1932) har betydelig verdi som geologiens, metallurgiens og mineralogiens vitenskapshistorie, men dens fremste fortjeneste er at den gjennom en full, biografisk studie fra f?dsel til grav p? en utmerket m?te rammer inn den vitenskapelige virksomheten i de roller Vogt spilte. De viktigste av disse var studentrollen, professorrollen, r?dgiverrollen overfor n?ringslivet, rollen som offentlig debattant og vitenskapelig formidler av sitt fag og ikke minst rollen som familiemann.
Det sentrale poeng hos Anne Kristine B?rresen, slik jeg leser henne, er hvordan disse rollene p?virket hverandre, gikk over i hverandre og langt p? vei forutsatte hverandre. Vogt kom fra en embets- og akademikerfamilie. Hans far var distriktslege og forsket p? si; hans onkel var den fremragende matematikeren Sophus Lie. Han ble sterkt oppmuntret og hjulpet fram av familie og l?rere p? universitetet i Kristiania, ikke minst til ? reise til utlandets beste universiteter og bergakademier. Uten ? undervurdere Vogts egne talenter, f?r forfatteren fram hvordan en student og ung forsker i 1870- og 80-?rene fikk d?rer ?pnet ved hjelp av eldre kolleger og mentorer, ikke minst W. C. Br?gger. Vogt ble professor ved Det Kongelige Frederiks i 1886, snaut 28 ?r gammel.
RIVALISERING. Professorrollen var allsidig. Undervisning og forskning innebar ? ta p? seg store oppgaver i anskaffelse og organisering av utstyr og assistenthjelp, b?de i laboratoriene og i felten, der geologene ofte befant seg. Vogts fag var betydelig mer fysisk krevende enn tilfellet var i de fleste andre fag ved universitetet. Et av de store gjennombrudd i hans vitenskap kom for ?vrig i laboratoriet, gjennom bruken av stadig bedre mikroskoper.
Detaljene i den vitenskapelige virksomheten er s? vidt jeg kan se, godt og kyndig beskrevet. Debatter og rivalisering mellom fagfeller, b?de p? det faglige, personlige og institusjonelle plan, er fascinerende beskrevet og utgj?r et godt bidrag til universitetshistorien. B?rresen kunne kanskje ha gjort mer ut av forholdet mellom selve granskingen i felten og laboratoriene og de store teorier om berggrunnens tilblivelse.
INDUSTRIBYGGER. Bergstudiet ble tidlig flyttet fra Kongsberg til hovedstaden. Det hadde fra f?rste stund et praktisk-?konomisk siktem?l, langt videre enn universitetets andre studier. Professorene stod i spissen for Norges Geologiske Unders?kelse (NGU, grunnlagt i 1858). Bergverkene var hele tiden tiltenkt en viktig rolle i landets ?konomiske utvikling, og Vogt spilte her en s?rdeles sentral rolle. Hans kontakter til bergverksn?ringen var mange og tette, og han virket i hele sitt faglige liv som n?r r?dgiver, ofte mot honorar. Da bergstudiet ble flyttet til Norges Tekniske H?yskole (NTH) etter ?pningen i 1910, fulgte Vogt med, og vitenskapen og n?ringslivet ble enda tettere knyttet sammen. Mye av Vogts innsats som offentlig debattant og vitenskapelig formidler hadde et slikt praktisk siktem?l. Han var s?ledes en sentral akt?r som gründer og industribygger.
FAMILIEN. I denne allsidige virksomheten spilte familien en viktig rolle. Hans kone Abigael, en talentfull kvinne med et nesten fullf?rt l?rerstudium, spilte etter tidens normer rollen som hjemmev?rende hustru med ansvar for hus og seks barn. Men hun var noe langt mer, nemlig vertinne for Vogts tallrike venner og forbindelser i vitenskap og n?ringsliv. Hjemmet var ikke bare en sosial arena i snever forstand, men en arena for ? knytte folk sammen med vitenskapelige og ?konomiske hensyn i sinne. Det var ikke bare et sted ? trekke seg tilbake, men et sted ? s?ke seg til. Slik selskapelighet kostet, men ga ogs? inntekter fra n?ringslivet.
Til denne livsformen, der det offentlige og private, yrke og familie, et stykke p? vei g?r i ett, finnes det teoretiske bidrag i litteraturen. B?de her og hva ang?r den rent vitenskapelige virksomheten, kunne en leser ha ?nsket seg mer teoretiske innspill fra forfatteren. Det skygger ikke for inntrykket av en l?rerik og velskrevet bok.